Takk, gode Gud for evangelistene og emisærene

De siste dagene har jeg gått rundt å kjent på en stor og djup takknemlighet for emisærer og evangelister som har reist land og strand rundt i vårt vidstrakte land, med evangeliet. De har besøkt små og store steder, ja en hver avkrok, med ett siktemål: å gi videre Guds ord.

Trofaste har de vært. Mot Gud, mot Guds ord, mot kallet. De har ofret mye. Lønnen i kroner og øre, har vært mer som knapper og glansbilder. Oppofrelsene mange. Lange reiseveier, stadig nye overnattingssteder, lamgt borte fra sine kjære. IIngen tvil om at kone og barn også har betalt en stor del av regninga.

Men de har sett mennesker komme til tro, små venneflokker er blitt oppmuntret og undervist i Guds ord, de har forrettet Herrens måltid, de har bedt for syke og sett mennesker friskne til eller bli helbredet.

Hvor hadde Norge vært uten dem?

Nå er omreisende evangelister og emisærer en utdøende rase. Jeg kjenner navnene på noen ytterst få. Det er en stor sorg og vitner om åndelig fattigdom. Måtte Gud reise opp en ny generasjon evangelister, ikke minst med kall til de små stedene. Slik at Guds ord igjen kan forkynnes over det ganske land.

Men akkurat i dag takker jeg Gud for alle de som har vært i tjenesten. Mange av dem er hjemme hos Gud.

Glem ikke de omreisende forkynnerne

Når alle møteavtaler kanstelleres for uker, ja, kanskje måneder fremover, åpner det opp muligheter for å søke Herren og granske Skriften som aldri før! En pastor eller en omreisende forkynner har det ofte så altfor travelt med så mange oppgaver, at man ikke får så mye tid til det som virkelig er det aller nødvendigste. Nå tvinges mang en prest, pastor eller forkynner til å slå ned på temopet og det gis muligheter til dybdestudier av Bibelen og god tid til bønn.

La oss i denne tiden løfte våre pastorer og omreisende forkynnere i bønn. Be om åpenbaring over Skriften, ny salvelse, ny frimodighet, en fornyelse av kallet.

Og glem ikke de omreisende forkynnerne! Nå når møter, gudstjenester og seminarer kanstelleres bertyr det for mange av dem at de står uten lønn. Utgiftene deres er de samme. Åå miste, kanskje et helt semester, vil bety utfodrende økonomiske tider. Husk det når dere som menigheter avlyser et møte eller en møtehelg.

En drøm

Norden har fostret noen bemerkelsesverdige evangelister: Fredrik Franson, Albert Lunde, Aril Edvardsen, John Olav Larsen, Emanuel Minos og sist men ikke minst Frank Mangs. Vekkelsen under Frank Mangs skaket Oslo. Det sies at 100.000 mennesker kom til tro under den vekkelsen.

I dag snakkes det ikke så mye om evangelister lenger. De er nærmest å regne som en utdødd rase. Vi skal ikke så veldig mange år tilbake i tid da de fleste frikirkelige kirkesamfunn med respekt for seg selv hadde evangelister på lønningslisten. I dag tror jeg det ikke er noen igjen. Vi hadde til og med riksevangelister som hadde hele Norge som sitt arbeidsfelt. Det kirkesamfunnet som jeg selv tilhører, har ingen evangelister igjen.

Det er noe som er riv ruskende galt. Efeserbrevet 4 forteller oss at evangelisten er en gave til Kristi kropp: "Og det var han (Jesus) som ga noen til å være ..... evangelister.......for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds sønn og i kjennskapet til ham og bli det modne mennesket som er fullkomment og har hele Kristi fylde." (Ef.4,11-13)

Her ser vi at evangelisten er gitt til hele Kristi kropp og at denne tjenesten ikke har gått ut på dato. Den må derfor gjenreises!

Jeg har en drøm! Å få til en samling med mennesker som har fått dette lagt på sitt hjerte av Herren. May Sissel har tatt dette bildet av meg utenfor Mangsgården i Töcksfors i Sverige, rett utenfor Ørje i Norge. Det var her Frank Mangs hadde sitt sommersted og det var her hans selvbiografiske bøker: Høyst personlig del I og II ble til. Jeg drømmer om at vi kan samle forbedere på denne eiendommen for å be om et gjennombrudd slik at evangelisttjenesten igjen vokser fram og blir verdsatt i Norden. Hva er vel mer naturlig enn å samles på det stedet som betydde så mye for Frank Mangs? Etter det jeg har hørt ble det en tid feiret gudstjenester her, men nå er det stille.

Vi var innom skrivestua til Frank Mangs. Den står og forfaller. Det er trist, men det sier noe om at vi ikke tar vare på vekkelsesarven vår. Jeg kommer til å ta initiativ til en samling på Mangsgården for forbedere og evangelister, forhåpentligvis i løpet av året. Dato kommer senere. Er du interessert skriv gjerne til meg: bjornolav58@gmail.com