Min synd

For riktig mange år siden leste jeg en bok av den finsk-svenske evangelisten Frank Mangs. Boken var en kommentar til Salme 51 i Salmenes bok i Bibelen. Den gjorde et sterkt inntryk på meg. Det som har fulgt meg i alle disse årene etterpå har vært den sterke understrekning av det personlige ansvaret kong David hadde for sine egne synder. Ikke andres, men sine egne. 

Det begynner allerede i vers 3: "MINE overtredelser". Så følger den djupe syndserkjennelsen i de påfølgende versene: "MIN synd" (v.4), "MINE overtredelser" (v.5), "MIN synd" (v.5), "mot deg alene har JEG syndet" (v.6), "har JEG gjort" (v.6), "rens MEG" (v.9), "vask MEG" (v.9), "skjul ditt åsyn for MINE synder" (v.11), "utslett MINE overtredelser" (v.11)

David var ikke opptatt av andres synder.  Noen kristne har sin glede i det. Det er de andres sløvhet, manglende iver, deres åpenbare feil, de påpeker. Gjerne offentlig i sosiale medier. En av de ivrigste til å påpeke andres synd, er også ivrig etter å sette merkelappen: 'religiøs' på andre, og påpeker andres materialisme, tar bilder av den maten han selv spiser, mens han påppeker at andre, ja de, fråtser! Snakk om manglende selverkjennelse!

Da var det anderledes med kong David.

Han hadde fått Åndens ransakende lys ovver seg, og var kommet i syndenød. Det var hans egne synder han var opptatt av. Bare da kan vi komme videre i livet, og få våre synder tilgitt. 

Kan Gud bruke deprimerte mennesker?

Kan Gud bruke deprimerte mennesker? Et merkelig spørsmål, sier du kanskje. Depresjon vekker jo så mange følelser, en av dem er forakten og selvforakt er kanskje det åndelige livets verste fiende. Den taler nemlig mot Guds stemme som sier at jeg er elsket som den jeg er. 

Svaret på dette spørsmålet er likevel et rungende ja! Gud kan bruke mennesker som sliter med depresjon, for Gud bruker det som ingenting er, for å gjøre det som i menneskers øyne er noe, til ingenting. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at svakhet ikke er et problem. Det største hinder for at Gud kan bruke oss, og handle, er ikke vår svakhet, men vår styrke. Styrken blir et hindrer for Guds kraft. Gyd kan hjelpe den hjelpeløse.

Jeg har vært så heldig at de sykdommene jeg sliter med - hjerte- og lungesykdom, diabetes, Parkinsons, lavt stoffskkifte, ikke har gjort meg deprimert. Men jeg har kjent på angsten, den lammende frykten, uroen, nedstemtheten. Men jeg kjenner mennesker som har fått smake på tung depresjon. Midt i deres mørke har de likevel levd med og båret med seg et lys. Deres totale avhengighet av Gud. De er sårede helbredere.

Profeten Elia kjente både på angst og depresjon, og var så langt nede at han bare ønsket å dø. Apostelen Paulus visste hva angst var. Ble de brukt av Gud. Absolutt. Bibelen gir oss mange sterke vitnesbyrd om det.

Fra vår egen tid kan vi trekke fram Frank Mangs, evangelisten som fikk stå i den største vekkelsen Oslo har sett, hvor tusener fikk oppleve frelsens under, var i perioder svært deprimert og full av angst. En annen vekkelsesevangelist, waliserern Evan Roberts, som så hundretusener frelst, opplevde lange perioder med depresjon og angst. 

Jeg tror vi stiller altfor høye krav både til oss selv og andre, når det gjelder dette å bli brukt av Gud. Gud stiller ikke de samme kravene. Han bruker de små, de ydmyke, de som ikke er noe i menneskers øyne. Gud ser nemlig ikke på det ytre, men på hjertet.

Billedtekst: Første bind av selvbiografien til Frank Mangs, hvor han forteller om sin depresjon. Disse bøkene har jeg lest så mange ganger at jeg har kommet ut av tellinga.

Frank Mangs synger Emil Gustafson

I går kom jeg over en sjelden skatt: Frank Mangs (bildet), hele Nordens vekkelsesevangelist synger Emil Gustafson!! Innspillingen bærer preg av tidens tann, likevel så betagende vakkert. Kunne noen i dag ha skrevet en slik tekst som Emil Gustafson's i dag? Det måtte i så fall være en som har gjennomlevd de samme sykdomsprøvelser som hellighetsforkynneren Gustafson gjorde. Emil Gustafson ble bare 38 år gammel. Men hvilket velsignet fruktbærende liv!

Her finner du en link til sangen som Frank Mangs synger: 

https://www.youtube.com/watch?v=ApHXLakGFDU

Her er teksten:

1. Ett stilla barnahjärta
man får ej hur som helst.
Det går ej utan smärta
från syndens makt bli frälst.
Det kostar tåreströmmar
förrän jag helgas så
att alla mina drömmar
i Jesu anda gå.

2. Den Herren vill förära
att bli en Abraham
sin Isak måste bära
som lydnadsoffer fram.
Ej utan sorg fullbordas
en sådan offerdöd.
En skön förhoppning jordas
ej utan hjärtenöd.

3. Men ville hjärtat brista
vid blotta tanken på
att offra allt, ja, mista
sitt eget liv också,
dess djupare är fröjden
att lyda Herrens bud,
sen vi på offerhöjden
fått vittnesbörd av Gud.

4. Som Aron stilla tiger
vid Herrens hårda slag
och sig på nytt inviger
att vörda Herrens lag,
så skall du, o mitt hjärta,
i lydnad för hans bud
också uti din smärta
tillbedja Herren Gud.

5. Se, över sorgevågen
jag ser en härlig syn:
Guds löfte, segerbågen
som glänser där i skyn.
Så vill jag Herren bida,
han inga misstag gör
och sorgefloden vida
till Jesu hjärta för.

Livets Ånd og Åndens liv

I går var det 25 år siden hele Nordens evangelist, Frank Mangs, døde. Mangs sovnet stille inn 31. juli 1994 i en alder av 97 år. Man regner med at 10.000 nordmenn ble vunnet for Jesus gjennom Mangs-vekkelsen i Oslo. I forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet feiret vi hans liv.

Og det er mye å feire!

I år er det også 30 år siden Frank Mangs sto på talerstolen i Betlehem Misjonsmenighet i Oslo, den gangen i Møllergaten. Den da 91-årige finsk-svenske evangelisten hadde selv bedt om å få komme. Herren hadde gitt Mangs et spesielt budskap. Det var søndag 5.mars 1989. Jeg var tilstede. Jeg glemmer det aldri. Betlehem var fullpakket.

Tema for talen var: 'Livets Ånd og Åndens liv.'

'Den Hellige Ånd må få større innflytelse i våre liv. Vi må gi Ånden frihet til å virke slik som Han vil og kan. Opplevelser og erfaringer er ingenting å bygge på,' fremholdt Mangs som oppfordret tilhørerne til å la seg fylle og leske av Ånden, den eneste kilden som aldri går tom.

En drøm

Norden har fostret noen bemerkelsesverdige evangelister: Fredrik Franson, Albert Lunde, Aril Edvardsen, John Olav Larsen, Emanuel Minos og sist men ikke minst Frank Mangs. Vekkelsen under Frank Mangs skaket Oslo. Det sies at 100.000 mennesker kom til tro under den vekkelsen.

I dag snakkes det ikke så mye om evangelister lenger. De er nærmest å regne som en utdødd rase. Vi skal ikke så veldig mange år tilbake i tid da de fleste frikirkelige kirkesamfunn med respekt for seg selv hadde evangelister på lønningslisten. I dag tror jeg det ikke er noen igjen. Vi hadde til og med riksevangelister som hadde hele Norge som sitt arbeidsfelt. Det kirkesamfunnet som jeg selv tilhører, har ingen evangelister igjen.

Det er noe som er riv ruskende galt. Efeserbrevet 4 forteller oss at evangelisten er en gave til Kristi kropp: "Og det var han (Jesus) som ga noen til å være ..... evangelister.......for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds sønn og i kjennskapet til ham og bli det modne mennesket som er fullkomment og har hele Kristi fylde." (Ef.4,11-13)

Her ser vi at evangelisten er gitt til hele Kristi kropp og at denne tjenesten ikke har gått ut på dato. Den må derfor gjenreises!

Jeg har en drøm! Å få til en samling med mennesker som har fått dette lagt på sitt hjerte av Herren. May Sissel har tatt dette bildet av meg utenfor Mangsgården i Töcksfors i Sverige, rett utenfor Ørje i Norge. Det var her Frank Mangs hadde sitt sommersted og det var her hans selvbiografiske bøker: Høyst personlig del I og II ble til. Jeg drømmer om at vi kan samle forbedere på denne eiendommen for å be om et gjennombrudd slik at evangelisttjenesten igjen vokser fram og blir verdsatt i Norden. Hva er vel mer naturlig enn å samles på det stedet som betydde så mye for Frank Mangs? Etter det jeg har hørt ble det en tid feiret gudstjenester her, men nå er det stille.

Vi var innom skrivestua til Frank Mangs. Den står og forfaller. Det er trist, men det sier noe om at vi ikke tar vare på vekkelsesarven vår. Jeg kommer til å ta initiativ til en samling på Mangsgården for forbedere og evangelister, forhåpentligvis i løpet av året. Dato kommer senere. Er du interessert skriv gjerne til meg: bjornolav58@gmail.com

Frank Mangs - den gudbegavede sjelevinneren

Tenk - det har gått ganske nøyaktig 19 år siden Nordens kanskje største evangelist, Frank Mangs (bildet), ble hentet hjem til Gud! Jeg synes ikke det er så lenge siden jeg hørte ham tale i Oslo Misjonskirke - Betlehem.

Frank Mangs ble født 19.august 1897 i Yttermark i Finland, og han døde 31.juli 1994 i Karlstad i Sverige.

Hans bøker - særlig hans erindringsbøker - har hatt stor betydning for mitt eget liv og tjeneste. Frank Mangs var så bunn ærlig med eget levd liv, og hans måte å preke på - den vàre stemmen, billedbruken, fanget meg, og jeg ble dratt inn til Jesus. Få har gjort Jesus så stor gjennom sin forkynnelse som Frank Mangs.

I dag kjenner jeg på en djup takknemlighet til Gud for at Han reiste opp Frank Mangs. For vekkelsen i Oslo og andre steder som førte så mange mennesker til en levende tro på Gud. Tenke hvor mange himmelborgere der er på grunn av denne mannens tjeneste!

Unike lydopptak med Frank Mangs

I dag kom jeg over noen svært interessante opptak med Frank Mangs (bildet), den legendariske vekkelsesforkynneren, som fikk nåde til å stå i den største vekkelsen Norge har sett.

Det ene opptaket er en tale hvor Frank Mangs henvender seg til de som er falt fra troen. Dette budskapet må være tatt opp i hans yngre år som evangelist. Man kan høre det på stemmen.

De andre opptakene er fra en programserie på fem programmer, og som har samme tittel som hans selvbiografiske bøker "Høyst personlig". Få bøker har hatt en slik betydning for mitt eget åndelige liv som dem. Nå har jeg bare fått hørt deler av det første programmet. Bakgrunnen for dette programmet er 1000 brev som programlederne har fått etter at de gikk ut for få komme i kontakt med mennesker som hadde blitt berørt av Frank Mangs evangelisttjeneste. Alle sammen som skrev inn hadde det til felles at de var blitt bevart som kristne etter å ha møtt Jesus som sin Frelser gjennom Frank Mangs sin tjeneste.

Nettstedet jeg her linker til inneholder en rekke ulike taler. Talen til Frank Mangs og de fem programmene ligger omtrent midt i oversikten:

http://www.bibelfokus.se/mediaspelare

Teaterstykke om Jesu liv på Frank Mangs senteret

Her er et lite tips på hva du kan gjøre i juli, om du skulle ha lyst på en liten tur til Finland. På Frank Mangs Center i Böle i Närpes kan du se dramastykket "Mästarens väg", basert på Markusevangeliet.

Kyrkpressen skrev om dette teaterstykket i mars, og jeg gjengir det her, om du skulle få lyst og har anledning til å reise:

"Jesu liv från det att han kallar sina lärjungar till himmelsfärden ska spelas upp i form av en nyskriven teaterpjäs i Närpes i juli. Pjäsen Mästarens väg blir den största som någonsin satts upp på utescenen vid Frank Mangs Center.

– Mellan trettio och fyrtio personer kommer att vara involverade inklusive de som sköter tekniken, säger Trygve Erikson som skrivit pjäsen.

Pjäsen sätts upp i samarbete med Vasa stadsteater. Därifrån har man lånat Lasse Hjelt som regisserar pjäsen samt rekvisita i form av kläder och romerska rustningar och vapen. Skådespelarna är lokala amatörer. I pjäsen ingår också en kör som man hoppas få sångare till från olika lokala körer.

Inspirationen till Mästarens väg har Trygve Erikson hämtat från passionsspelet i Oberammergau i södra Tyskland. Där har man regelbundet uppfört passionsspelet sedan 1634.

– Då pesten härjade bad byborna Gud bespara byn. Gud svarade på bönen och byborna beslöt sig för att vart tionde år spela upp Jesu liv, berättar han.

Själv såg Erikson spelet tillsammans med sin hustru 1984 då de var i Tyskland och råkade komma över biljetter till en vanligtvis slutsåld föreställning.

– Det var en fantastisk upplevelse. Hela byn tar hand om en. Det hela började enkelt men har under åren byggts ut och man spelar i en stor hall där de byggt upp genuina Jerusalemmiljöer. Även om det till stora delar blivit en turistgrej finns nog tron fortfarande där bakom. Det syns tydligt."

Om du har Facebook side kan du melde deg inn i Frank Mangs Center. Det anbefales herved.

Norsk evangelist hovedtaler på "Mangsveckan"

I går kveld ble den årlige "Mangsveckan" åpnet med møte på Frank Mangs gården (bildet) i Närpes i Finland. Her ble evangelisten Frank Mangs (bildet) født. Årets taler er norsk: Rigmor Holst, opprinnelig fra Sula utenfor Ålesund, men nå bosatt med mann og barn i Västergötland. Hun er evangelist på heltid i ulike sammenhenger i Sverige. I mange år har hun båret på en visjon om å "gjenevangelisere" Sverige, og for to år siden tok hun initiativet til å samle evangelister fra ulike kirker og samfunn, for å gjøre Jesus kjent i vår egen tid. Arbeidet har fått navnet "Uppdrag Sverige."

Hadde helsa holdt skulle jeg svært gjerne ha deltatt på "Mangsveckan". Få evangelister, kanskje med unntak av Fredrik Franson og vår egen Hans Nielsen Hauge, har rystet nasjoner som Mangs gjorde. Vi har mye å takke Frank Mangs for. Måtte Herren på nytt reise opp evangelister i Norden som ham.

Mangsveckan varer fram til 16.august.

For mer informasjon om Uppdrag Sverige, se her:

http://uppdragsverige.nu/

Nettsiden til Frank Mangs gården finner du her:

http://www.frankmangscenter.fi/

Frank Mangs - evangelisten som fikk lede tusenvis av mennesker til Jesus, del 3

- Det var noe spesielt med vekkelsen i Kvevlax, skriver Frank Mangs (bildet). Så legger han til: "Den hadde en 'smak' som jeg aldri siden har kjent maken til. Jeg har vært med på mye større forsamlinger og tilsynelatende større resultater. Men 'smaken' fra Kvevlax har aldri kommet igjen."

Hva var det med Kvevlax som var så spesielt? Her er hva Frank Mangs selv forteller:

"Jeg hadde gått litt tidlig fra møtet og står utenfor huset der jeg bor. Det er vår, og både marken, jorden og trærne har sin særegne duft. Lungene suger begjærlig inn denne duften. Og så er det åndelig vår. Noen hundre meter mot nord flyter elven, og den er breddfull av vårens vann. Derfra kan jeg høre åretak og sang:

Salig, salig å Guds folk få være. Vitnesbyrd om det mitt hjerte kan bære

Førti - femti meter mot sør går den store landeveien. Der er det folk. Noen går til fots, andre sykler og alle synger. Men fordi menneskene er mere spredt enn gruppen i robåten, høres flere forskjellige sanger fra den kanten. Det er vår og vekkelse, sang og salighet."

Dette er virkelig genuin vekkelse! Når jeg leser dette kjenner jeg virkelig denne lengselen etter å se Guds kraft berøre ei bygd, en by. Og om jeg, og flere med meg, bærer på en slik lengsel, hvor mye må ikke Gud lengte etter det samme! Han ønsker å øse ut sin Ånd over alt kjød!

Vi trenger mennesker som, de 120, ventet på Åndens utøselse over Jerusalems innbyggere. Vi trenger mennesker som stormer himmelen og river Guds rike til seg med makt!

Frank Mangs fikk oppleve dette i Kvevelax, og i Oslo.

Gud er ikke gårsdagens Gud, Han er Gud for dagen i dag og for morgendagene! La oss være djerve og be om å få se bygder og byer i Norge berørt av Gud! Min bønn er stadig denne:

"Gid du ville sønderrive himmelen og fare ned ..." (Jes 64,1)

Frank Mangs - evangelisten som fikk lede tusenvis av mennesker til Jesus, del 2

Kvevlax. Ordet dufter vekkelse. Den unge Frank Mangs griper en hel bygd med sin forkynnelse. Mennesker får sine liv radikalt forandret. På kjøkkenet, i stallen, på låven og langs veiene kommer mennesker i syndenød, faller på sine knær og bønnfaller Gud om tilgivelse og nåde.

Her er en typisk hendelse. Vi skriver begynnelsen på 1920-tallet. En kveld er folk på vei hjem fra misjonshuset. To idrettsmenn kommer løpende bortover veien. Om de kunne få snakke med Mangs? De vil møte Gud! Så bøyer ungdommene og Mangs sine knær i snøslapsen på byveien. Flere og flere følger deres eksempel. En av de som blir omvendt under denne vekkelsen var Alwer Sundell, kjent i hele det svensktalende Finland som en kulturpersonlighet, fredsforkjemper og rikdagsmann:

"Jeg var 14 år da vekkelsen brøt løs," forteller han: "Frank Mangs kom - høy, mørk og stilig, med glød i sinnet. Det fantes ikke slingringsmonn i forkynnelsen. Det var tvert imot en ufravikelig nødvendighet å ta en beslutning for Kristus og bli hans etterfølger. Tanken på at jeg måtte komme til en avgjørelse, modnet mer og mer fram i meg. Vi bøyde våre knær ved en trebenk, og det ble et avgjørelsens øyeblikk for meg. Den kvelden gikk jeg hjem lykkelig og glad. To av mine søsken tok en personlig avgjørelse under denne vekkelsen. Alt dette bidrar til at jeg har en spesiell kjærlighet til Frank Mangs og Kvevlax-vekkelsen," forteller Sundell.

Det som særpreger Mangs disse første årene som evangelist er hans folkelighet kombinert med et radikalt budskap. Han er intensiv, hans prekener utfordrende, det er mye sang - og Mangs synger selv, og det er ettermøter som han leder.

Men Kvevlax-vekkelsen har sin pris. Mangs sliter seg ut. I åtte måneder er han syk.

Høsten 1921 blir Frank Mangs innbudt å holde en møtesserie i Andreaskyrkan sammen med den unge evangelisten Ragnar Beitholz. Pingstkyrkan arrangerte også møter med Frank ,bl.a. en i en av byens størsta kinoer. Mennesker som aldri pleide å sette sine bein i noen kirke kom. Vekkelsesmøtene fortsatte hele vinteren.

(fortsettes)

Hvorfor blir ikke flere frelst når vi har slike sterke møter med "tegn og under", og spektakulære hendelser?

Jeg ble sittende å tenke etter at jeg fikk vite at sangeren og evangelisten Carl Petersen døde lørdag. Han var den ene delen av duoen Curt&Roland. Gjennom sin sang og sin tydelige fokusering på evangeliet, fikk de være redskaper til å se mange mennesker bli frelst i både Sverige og Norge.

Jeg ble sittende å tenke på alle disse bølgene som har skyllet over landet vårt de siste årene. Alle de sterke profetiene om store vekkelser som skal komme. På trender som kommer og går. Og det slo meg nok en gang: Så få som blir frelst gjennom alt dette! Så mange mennesker som går evig fortapt, mens vi nyter det siste spektakulære fra USA. Det har vært et sterkt fokus på apostler og profeter, mens evangelistene er i ferd med å dø ut. Joda, de finnes, men det er ikke skrevet mange bøkene eller publisert så mange artikler de seneste årene om evangelisttjenesten. I det kirkesamfunnet hvor jeg er ordinert, forsvant evangelistene for mange år siden. Kun de helt siste årene dukket det opp noen nye. De har slitt med å få noen menighet til å kalle dem til å holde møter. Slikt har man jo pastorer til, må vite! I pinsebevegelsen hadde man i mange år omreisende evangelister, inntil man anså evangelisttjenesten som første stadiet til å bli forstander!

Men vi har jo våre møter, med innbudte gjester, hvor det visstnok skjer så sterke ting. Men hvorfor blir så få mennesker frelst?

Nybrottsarbeid, utpostmøter - dette er ord fra det forrige århundre. Så finner vi noen nye ord, og understreker at vi lever i en annen tid, hvor vi må satse på nye arbeidsmetoder, men det blir for det aller meste med praten. Det blir få mennesker frelst av prat.

Frank Mangs (bildet), en svensk-finsk evangelist, kom til Oslo Misjonsmenighet for å ha en møteserie i 1932. Vekkelsen bryter løs, og tusener av mennesker blir berørt og kommer til tro. Vekkelsen varer til 1938, med ringvirkninger i mange andre menigheter og kirkesamfunn over hele landet. Medlemstallet i Oslo Misjonsmenighet (Betlehem) stiger fra 300 til 1200 i disse årene. Medlemsmassen vokste sterkt i hele Misjonsforbundet på 1930- og 1940-tallet. Medlemstallet økte fra 2432 medlemmer i 1930 til 4690 medlemmer i 1934, og til 8491 medlemmer i 1945.

Kunne vi nå, ved en kjær brors bortgang, samtale med hverandre om hvordan vi kan se Gud reise opp nye evangelister? I Norge, i Norden, i Europa? Markene er alt hvite til innhøstning!

I en serie artikler kommer jeg til å sette fokus på evangelisttjenesten. Serien vil omfatte portretter av kjente evangelister, som Frank Mangs, samt en undervisningsserie om selve evangelisttjenesten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente. For i Ef 4,11 heter det: "Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister..."

Det er viktig å løfte frem denne tjenesten på nytt, men viktigere enn undervisningen, er å be evangelistene frem! La oss alle gjøre en bønneinnsats på dett området, og be Høstens Herre om å drive evangelister ut i sin høst - slik at mennesker vinnes for himlenes rike. For slapper vi mer av nå, går tusenvis av mennesker fortapt dette året!! Det dreier seg om naboen din, vennene dine, byen eller bygda du bor i. Og en dag er det for sent.

Frank Mangs - evangelisten som fikk lede tusenvis av mennesker til Jesus, del 1

En av Nordens fremste evangelister i moderne tid var Frank Mangs. Tusenvis av mennesker ble vunnet for Jesus gjennom hans rike tjeneste. I en serie med artikler skal vi se nærmere på denne mannen og hans budskap.

Frank Mangs ble født 19. august i 1897 i Yttermark. Hans foreldre, Josef og Maria, ble frelst i sin ungdom gjennom en vekkelse som brøt ut på 1870-tallet. Frank var yngst av seks søsken, og når han var tre år gammel flyttet de til byen Stobacka i Pjelax. 11 år gammel opplever Frank den store tragedien. Han mister sin bror August som dør i en sykkelulykke. Denne hendelsen skaket Frank Mangs djupt, men han hadde gjennom sin søstre fått en barnetro og han visste at broren var hjemme hos Jesus.

I sine memoarer forteller Mangs at han tidlig kjente på en eksistensiell ensomhet. Han kaller dette for "livssmerte". Hans gudfryktige mor var svært urolig for sin sønn, og ba mye for ham. En eller annen gang da vinteren er i ferd med å slippe taket og våren er i anmarsj i året 1914, står Frank Mangs under det stjernestrødde himmelhvelvet, og ser stjernene følger sine baner, så kommer han fram til den erkjennelsen at Gud må ha en plan for det enkelte menneske, også for hans vedkommende.

Etter å ha kommet frem til denne innsikten begynner han aktivt å lese i Bibelen, og i november 1916 deltar han på et bibel- og evangelistkurs i Näsby. Etter at kurset er over drar han til Killinkoski, for å grave skyttergraver. Da kommer kallet.

Blant de 40 guttene han arbeider sammen med er Frank Mangs den eneste som er kristen:

"Jeg fikk en nød for disse kamerater, jeg må gjøre noe for at vanlige mennesker kan bli reddet for Gud. Jeg holder ikke med at man selv lever et gudfryktig liv."

Bildet viser barndomshjemmet til Frank Mangs.

(fortsettes)

Et kongelig presteskap, del 1

Den finsk-svenske evangelisten Frank Mangs (bildet) forteller i sin erindringsbok "Høyst personlig" om sin morfar og hans velsignelse som satte sitt sterke preg på unggutten fra Närpes i Finland. Han forteller om morfaren som satt ved den venstre bordenden i huset hvor han bodde, bøyd over en stor bok: "Håret var hvitt. Bartene og skjegget var også hvitt. Boken må ha vært en Bibel. Den var på størrelse med den familiebibelen som vi hadde hjemme og som jeg ved høytidelige anledninger fikk lov til å bla i. Jeg likte å se på bildene i den. Da den gamle merket at noen var kommet inn i stua hans, skjøv han med høyre hånd brillene opp i pannen, grep med venstre hånd stokken og kom med langsomme skritt bort til meg:

- Hvem er du sønn av?

Det var et underlig spørsmål. Det var ikke nok at jeg bare nevnte pappa eller mamma. Jeg tidde. Men akkurat da gikk døren opp, og mine foreldre kom inn. Da skjønte morfar straks at jeg var Josef og Marias yngste gutt. Hadde han vært som folk flest, skulle han selvsagt tatt hånden min og hilst på meg, men det gjorde han ikke. I stedet flyttet han staven over i høyre hånd og la den venstre på mitt hode. Så begynte han å tale ord som jeg nok forstod, men hvis innhold jeg ikke skjønte. Ikke den gangen. Senere har jeg forstått at det dreide seg om dette ufatteligesom Bibelen kaller velsignelse. I Bibelen aktes dette så høyt at det står om Esau at han gråt og var vred da han fikk vite at hans bror Jakob hadde lurt sin gamle, blinde far til å gi ham den velsignelse som Esau skulle hatt.

Nei, det var ikke noe spesielt med ordene. Det underlige var dette uforståelige, det som gikk fra morfars hånd og rett gjennom den lille, tynne kroppen min. Jeg kjente det så tydelig, enda jeg ikke ante hva det var. Det gikk ikke bare gjennom kroppen, men gjennom det i meg som gjorde at jeg av og til gråt og av og til var jublende glad. Mine følelser. Det gikk gjennom min sjel. Kanskje helt ned til underbevisstheten. Det gikk så dypt at det sitter der fremdeles.

Ingenting av det jeg tidligere har opplevd, hadde noen likhet med dette. Jeg stod og gråt så jeg skalv, men jeg var verken redd eller ulykkelig. Jeg visste ikke hvorfor jeg gråt. Det kjentes så godt å gråte også, det å oppleve dette navnløse noe som strømmet ut fra min morfars rynkete hånd. Hvor lenge jeg stod der, vet jeg ikke. Kanskje ett minutt, to eller tre. Så fjernet han hånden og gikk og hilste på sin datter og svigersønn.

Men hva var dette? Var det Gud? Var det utstrålingen fra en sterk personlighet? Var det kontakten mellom to sjeler som var skapt på noenlunde samme måte? Jeg vet ikke helt sikkert. Det var kanskje alt sammen."

Vi er kalt til velsignelse, og til å velsigne! I en serie artikler skal vi se nærmere på dette, og da spesielt med henblikk på ordene som apostelen Peter skriver i 1.Pet 2,4-6:

"Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme."

(fortsettes)