Pågående vekkelse ved Asbury University sprer seg til andre amerikanske skoler

En video jeg la ut på Facebook i går om en pågående vekkelse ved Asbury University i USA, har vakt stor begeistring blant mange bedende venner. Vekkelsen ved dette universitetet, som har sin bakgrunn i hellighetsbeveelsen og metodismen, har pågått i flere dager med møter som varer nesten døgnet runt. Møtene, som er ledet av studentene selv, er preget  av et stillferdig Gudsnærvær. Mange av studentene er tydelig under en sterk syndenød, det høres gråt og gledesuttbrudd, det er personlige vitnesbyrd og lovsang. Er dette spiren til noe Gud vil gjøre verden rundt i disse skjebnesvangre tidene vi lever i? Jeg tror det. Vi ser det allerede i Norge. Stadig flere ungdommer deltar på bønnemøter, bønnekonferanser og kristne møter ellers. Det er et generasjonsskifte på gang i den norske bønnebevegelsen! Det er så mye å glede seg over, og så mye å væe takknemlig for.

Den amerikanske forbederen Dutch Sheets, publiserte en rapport fra vekkelsen, i dag, som gir en ganske god beskrivelse av hva som skjer ved dette amerikanske universitetet akkurat nå. Jeg har valgt å oversette den til norsk. Dutch Sheets skriver: 

"Jeg har vært veldig spent på det jeg ser og hører om i denne vekkelsen: pågående tilbedelse og lidenskap for Kristus ledet av studentene; inderlig anger og omvendelse fra synd; Den Hellige Ånds åpenbare dvelende nærvær; grasrotledet versus initiert og kontrollert av enkeltpersoner; slik hunger etter Hans nærvær at undervisningen blir avlyst ...

Mange videoer og førstehåndsrapporter sirkulerer på nettet. Folk begynner å reise fra andre steder for å oppleve det som skjer på Asbury. Fra og med i går hadde 22 høgskoler sendt grupper av studentene sine til Asbury-campus i troen på en formidling. Følgende rapport er fra en seminarprofessor som besøkte møtet:

"...to ting skilte seg ut for meg. For det første var det en merkbar mangel på spenninger i kroppen min. Jeg var helt avslappet. Det var også en fullstendig mangel på mental spenning eller distraksjon. Mitt sinn var helt i fred. Og jeg hadde bare vært der i ti minutter. Den andre tingen jeg husker at jeg tenkte er at jeg kunne sitte her i denne stolen for alltid. Ønsket om å dvele i det uendelige var ganske uventet. Jeg hadde planlagt å stikke innom noen minutter før jeg skulle tilbake på jobb. Plutselig var jobb det fjernest fra tankene mine. Jeg endte opp med å bli i godt over en time. I den tiden jeg var der, kunne jeg ikke komme over visse særegne kvaliteter ved atmosfæren. Ordene som kom til tankene var: mild, søt, fredelig, rolig, øm, stille. Noen mennesker sang. Andre snakket. Mange ba. Men det var noe som en velsignet stillhet som gjennomsyret stedet. Ingen svingte seg fra lysekronene. [Ekstreme følelsesmessige manifestasjoner] Faktisk var det akkurat det motsatte. Det som gjorde dette så vilt var hvor lite vilt det hele var ... er. ..freden på det stedet er så påtakelig at [de første] ti minuttene hadde gjort et inntrykk som vil vare resten av livet mitt."

Denne og andre rapporter er utrolig oppmuntrende. Jim Garlow delte disse spennende førstehåndsrapportene fra andre:

"Jeg er i Hughes nå. Det blir djupere og bredere!"

«En annen rapport: «Flere kommer. TILBEDELSE!!'

«En tredje person: «Det er et opprør fra Hughes i kveld. En tykkelse til å ta og føle på er tilstede, og det er en vekt i luften. Folk fortsetter å strømme til."

"Også ble jeg nettopp fortalt at en busslast med studenter fra Indiana Wesleyan University er på vei. Og ble nettopp fortalt at Asbury-vekkelsen nå har påvirket campus nummer 2: Ohio Christian University."

Det kan ikke være noen tvil om at dette er en bevegelse fra Den Hellige Ånd. Det ser ut til at det er en vekkelsesbrønn på Asbury som Den Hellige Ånd fortsetter å åpne igjen.

I neste artikkel skal vi se nærmere på tidligere vekkelser ved Asbury University.

Min synd

For riktig mange år siden leste jeg en bok av den finsk-svenske evangelisten Frank Mangs. Boken var en kommentar til Salme 51 i Salmenes bok i Bibelen. Den gjorde et sterkt inntryk på meg. Det som har fulgt meg i alle disse årene etterpå har vært den sterke understrekning av det personlige ansvaret kong David hadde for sine egne synder. Ikke andres, men sine egne. 

Det begynner allerede i vers 3: "MINE overtredelser". Så følger den djupe syndserkjennelsen i de påfølgende versene: "MIN synd" (v.4), "MINE overtredelser" (v.5), "MIN synd" (v.5), "mot deg alene har JEG syndet" (v.6), "har JEG gjort" (v.6), "rens MEG" (v.9), "vask MEG" (v.9), "skjul ditt åsyn for MINE synder" (v.11), "utslett MINE overtredelser" (v.11)

David var ikke opptatt av andres synder.  Noen kristne har sin glede i det. Det er de andres sløvhet, manglende iver, deres åpenbare feil, de påpeker. Gjerne offentlig i sosiale medier. En av de ivrigste til å påpeke andres synd, er også ivrig etter å sette merkelappen: 'religiøs' på andre, og påpeker andres materialisme, tar bilder av den maten han selv spiser, mens han påppeker at andre, ja de, fråtser! Snakk om manglende selverkjennelse!

Da var det anderledes med kong David.

Han hadde fått Åndens ransakende lys ovver seg, og var kommet i syndenød. Det var hans egne synder han var opptatt av. Bare da kan vi komme videre i livet, og få våre synder tilgitt. 

Vekkelsen i Nord-Korea, del 4

50.000 mennesker tok en avgjørelse for Jesus i vekkelsen som brøt ut i Nord-Korea. Hva slags følger fikk den?

La meg dele ett eksempel:

Det hadde vært et dårlig forhold mellom to av de koreanske kirkelederne: Herr Kang og Herr Kim. En mandagskveld hadde Herr Kang bekjent sitt hat og sin bitterhet mot Kim, men Kim responderte ikke. På tirsdagskvelden kom plutselig Kim frem og stilte seg foran den bedende forsamlingen. Han bekjente sin motvilje, ikke bare mot Kang, men også mot en av misjonærene.

Nå reiste denne misjonæren seg og ropte ut til Gud: 'Far! Far!' Plutselig var det som om himmelen ble åpen. Misjonæren kunne senere fortelle: 'Det synes som om taket ble løftet av bygningen og Guds Ånd kom ned fra himmelen. Det var som et skred av kraft kom over oss. Jeg knelte ned ved siden av Kim og gråt og ba som jeg aldri hadde bedt før  ... Noen kastet seg ned i sin fulle lengde på gulvet, hundrevis av mennesker sto med løftede hender mot himmelen. Hver eneste glemte den andre som sto ved ens side. Vi sto ansikt til ansikt med Gud. Ennå kan jeg høre stemmene med frykt i seg fra hundrevis av mennesker som innstendig kjempet med Gud for sine liv, for nåde'.

Misjonærene som var til stede på dette møtet våget ikke å bryte inn. På samme måte som Dr. Andrew Murray hadde opplevd det under et lignende møte i Sør-Afrika, gikk de ett skritt tilbake og var vitne til hva Gud gjorde.

Etter hvert begynte en av de koreanske lederne å synge og etter hvert falt alle inn i sangen, Når sangen var over kom den ene etter den andre frem for å bekjenne sine synder offentlig. De sto der i lyset fra Guds domstrone.

Dr Blair som var vitne til dette mektige Åndens verk har i ettertid sagt:

'Vi kan ha våre teorier om det er ønskelig eller uønsket med offentlig bekjennelse av synd. Jeg har mine, men jeg vet nå at om Ånden faller over mennesker som bærer på syndeskyld, finnes det ikke den kraft i verden som kan stanse dem'.

Hundrevis av mennesker bekjente nå sine synder, det gale de hadde gjort mot andre, feil holdninger de bar på, og mange gikk så fra hus til hus for å gjøre opp med de som de hadde syndet mot! Nærmest alle hjemmene til medlemmene av Den presbyterianske kirken var berørt av vekkelsens ild.

Møtene i Pyongyang fortsatte en hel måned. Enkelte dager var det ingen som gikk på skolene. Elevene hadde nok å gjøre med å gjøre opp med hverandre innfor Gud. Ting som var stjålet, ble levert tilbake. Det gjaldt både eiendeler som hadde tilhørt kristne, eller buddhister.

(fortsettes)

Jonathan Goforth - Guds redskap i Kina, del 3

En serie med vekkelsesmøter ble arrangert i hjemmet til Rosalind og Jonathan Goforth i byen Anyang, nåværende Yinxu i Kina. Guds kraft manifesterte seg slik i møtene at mange av de som deltok skyndte seg tilbake til landsbyene de kom fra, og oppmuntret slektninger og venner til å komme og erfare Gud selv. Ved en anledning ble møtestedet fullpakket av folk, og selv en pavilijong som var skaffet tilveie for å huse flere folk kunne ikke gi plass til alle som kom.

Mange av de som kom opplevde en slik sterk gudsfrykt at de ikke hadde noe annet ønske enn å bekjenne sine synder og bli renset i Jesu blod. Som et resultat av dette, så var Goforth ute av stand til å gi videre noe budskap i det hele tatt. Besøkende, som hadde kommet fra de omkringliggende landsbyene for å delta på møtene, ble sterkt grepet av Guds Ånd lenge før de kom frem til stedet hvor møtene ble holdt. Mange steder så man mennesker knele ned på gatene eller i sine hjem, hvor de var i syndenød. De bekjente sine synder for å komme i et rett forhold til Jesus.

Mennesker som hadde talt ille om Goforth og satt ut rykter om ham - blant annet en misjonær - kom i slik syndenød at han måtte stå offentlig frem for å bekjenne sine synder og be om tilgivelse. Misjonærer kunne fortelle om skoleelever som var i sterk syndenød og bekjente sine synder offentlig. Men noen av disse misjonærene trodde bare ungdommene drev med ap. De kunne rett og slett ikke tro at Guds Ånd kunne få tak i ungdommene på en slik sterk måte. Gud måtte ta disse misjonærene fatt og overbevise dem om deres egen synd. De sto frem og bekjente sin stolthet.

(fortsettes)