Vekkelsens Nord-Korea, del 2

I dag må du undskylde bildekvaliteten til dagens bloggartikkel. Det finnes nemlig ikke mange bilder fra den kolossale vekkelsen i Nord-Korea i 1907. Dette er et av dem. Fra 1907-1910 ble 50.000 mennesker omvendt!

Misjonær McCune skrev følgende i et brev direkte fra vekkelsen:

"Den gjerning som Den Hellige Ånd gjør her i Jangdaehyan kirken overgår alt hva vi har lest om den store vekkelsen i Wales og India."

I september 1906 befinner Dr. Howard Agnew Johnson seg i Seoul. Der forteller han en gruppe misjonærer og koreanske kristne om vekkelsen som har berørt Khasi Hills i India. Jonathan Goforth, en av pionermisjonærene i Kina og Manchuria, skrev at på grunn av det deltagerne på møtet i Seoul hørte, bestemte mer enn 20 misjonærer fra presbyterianske og metodistiske menigheter i Pyongyang seg for å møtes daglig for å be om "større velsignelser".

Julen dette året kommer de kristne i Pyongyang sammen for å be i stedet for de vanlige julesammenkomstene.

En av de som var til stede i Seuol og hørte Dr Howard Agnew Johnson var en bibelkolportør som arbeidet langs Yalu elven. Han tilhørte en menighet med 250 medlemmer. Begeistret delte han det han hadde hørt, og denne menigheten bestemte seg for å begynne å be. I seks måneder i tiden mellom 1906-1907 ba de hver dag klokken 17.00 inntil vekkelsen brøt løs.

Jonathan Goforth, som var på reise i Korea i juni 1907, skriver at de koreanske misjonærene "bærer oss like inn til Guds trone"." På Goforth gjorde vekkelsen et uutslettelig inntrykk.

(fortsettes)

Alternativet: Enten Helligåndens vekkelse eller frafall

Det gjør inntrykk å lese Jonathan Goforth's bok "By My Spirit", hvor denne pionermisjonæren beskriver noen av de vekkelsene han fikk oppleve i Kina. I innledningen til boken merker jeg meg følgende uttalelse:

"Det finnes ikke noe alternativ: det er enten Helligåndens vekkelse eller frafall."

Goforth forteller at han talte ved to ulike anledninger om vekkelsen i Kina, og det store behovet for å la seg fornye av Den Hellige Ånd, i sitt hjemland Canada. Den første anledningen var for en samling predikanter.

"Jeg snakket om at jeg var sikker på at det Gud hadde gjort i Kina var Han også i stand til og villig til å gjøre i Canada. Så nevnte jeg behovet for at hver forkynner skulle se hen til Gud Den Hellige Ånd til å fornye sitt folk. Jeg fortsatte med å si at John Wesley og hans kollegaer var helt vanlige folk før deres hjerter ble berørt med guddommelig ild."

Når Jonathan Goforth sa de ordene ble han avbrutt av en metodistprest som sa:

"Mener du å fortelle oss at vi ikke preker bedre enn John Wesley noensinne gjorde?"

Til dette svarte Goforth: "Får dere de samme resultatene som John Wesley?"

Ved en annen anledning talte han til synoden for den presbyterianske kirken. Også her fortalte Goforth om de mange under de så Gud gjorde i Kina. Når han fortalte hvordan Ånden falt og mennesker kom i syndenød, så han reaksjonene hos en teologiprofessor som satt i salen. Mannen hadde det ikke godt. Han satt og vred seg og likte særdeles dårlig det Goforth talte om. Et annet sted i salen satt en annen teologiprofessor og hadde det ikke stor bedre han heller. Når Goforth talte om de mange som ble omvendt, hveste han ut: "Rotter!"

Goforth skriver: "Det var farlig nær å være synden mot Den Hellige Ånd."

"Er det noe merkelig at det står så dårlig til med våre teologiske institusjoner," sier Goforth når de avviser Helligåndens verk.

Jonathan Goforth - Guds redskap i Kina, del 3

En serie med vekkelsesmøter ble arrangert i hjemmet til Rosalind og Jonathan Goforth i byen Anyang, nåværende Yinxu i Kina. Guds kraft manifesterte seg slik i møtene at mange av de som deltok skyndte seg tilbake til landsbyene de kom fra, og oppmuntret slektninger og venner til å komme og erfare Gud selv. Ved en anledning ble møtestedet fullpakket av folk, og selv en pavilijong som var skaffet tilveie for å huse flere folk kunne ikke gi plass til alle som kom.

Mange av de som kom opplevde en slik sterk gudsfrykt at de ikke hadde noe annet ønske enn å bekjenne sine synder og bli renset i Jesu blod. Som et resultat av dette, så var Goforth ute av stand til å gi videre noe budskap i det hele tatt. Besøkende, som hadde kommet fra de omkringliggende landsbyene for å delta på møtene, ble sterkt grepet av Guds Ånd lenge før de kom frem til stedet hvor møtene ble holdt. Mange steder så man mennesker knele ned på gatene eller i sine hjem, hvor de var i syndenød. De bekjente sine synder for å komme i et rett forhold til Jesus.

Mennesker som hadde talt ille om Goforth og satt ut rykter om ham - blant annet en misjonær - kom i slik syndenød at han måtte stå offentlig frem for å bekjenne sine synder og be om tilgivelse. Misjonærer kunne fortelle om skoleelever som var i sterk syndenød og bekjente sine synder offentlig. Men noen av disse misjonærene trodde bare ungdommene drev med ap. De kunne rett og slett ikke tro at Guds Ånd kunne få tak i ungdommene på en slik sterk måte. Gud måtte ta disse misjonærene fatt og overbevise dem om deres egen synd. De sto frem og bekjente sin stolthet.

(fortsettes)

Jonathan Goforth - Guds redskap i Kina, del 2

Her følger andre del av historien om Jonathan Goforth, som ble kalt Kinas største evangelist.

Jonathan Goforth (her sammen med sin kone Rosalind), returnerte til Kina i 1901 som en forandret mann. Han hadde sørget over den døde kristentroen på hjemmebane i Canada, og han var også utilfreds med lunkenheten han så blant de kristne i Kina. Mange av menighetene hadde akseptert em ny liberal kristendom, som gjorde de kristne verdslige og med kalde hjerter for det som hørte Gud til.

Goforth studerte Bibelen for å finne et svar på dette, og erklærte i den forbindelse:

"Hvert skriftsted som hadde å gjøre med prisen for, eller veien til, tilganen på kraft ble mitt liv og min pust."

Han leste mange bøker om vekkelse, og har dypt grepet av det Charles Finney skrev. Da Goforth ba, følte han Herren sa ta vekkelsen ville bli øst ut over en hver tjener som bekjente sine synder, omvendte seg og adlød alt hva Den Hellige Ånd sa at de måtte gjøre.

I 1906 preket Jonathan Goforth i en avsidesliggende by da han kom i en voldsom syndenød. Herren befalte ham om å forsone seg med en kristen bror. Goforth forsøkte å argumentere med Herren, i det han pekte på at den andre hadde skylda. Han forsøkte å fortsette å preke, men budskapet han forsøkte å formidle føltes merkelig ut og det var ingen kraft over det. Han stanset å preke, bøyde sitt hode, og gav et løfte til Herren at han ville oppsøke denne mannen straks møtet var over. Den åndelige atmosfæren i møtet forandret seg fullstendig, og mange tårevåte bekjennelser lød mange steder blant de fremmøtte. I de følgende månedene skjedde det samme i hvert eneste møte Goforth talte. Den Hellige Ånd beveget seg på en mektig måte, og mange gale ting ble oppgjort.

De neste 10 årene ledet Jonathan Goforth vekkelsesmøter over hele Kina. Ofte talte han opptil åtte timer om dagen, til folkemengder på opptil 20.000. Tusenvis av syndere erfarte Jesu frelsende nåde og mengder av kristne ble vekket til et mer levende forhold til Gud. Møtene var også karakterisert av offentlige syndsbekjennelser og omvendelser.

(fortsettes)

Jonathan Goforth - Guds redskap i Kina, del 1

I år er det nøyaktig 150 år siden Jonathan Goforth (bildet) ble født i Ontario, Canada. Han er med rette blitt kalt "Kinas største evangelist". Goforth ble redskapet i en mektig vekkelse som skjedde i Henan-provinsen tidlig på 1900-tallet. Ringvirkningene merkes fortsatt. Henan-provinsen er den provinsen i Kina som den dag i dag har størst antall kristne. I følge Paul Hattaway, mannen som skrev biografien om Broder Yun (Den himmelske mannen), og som er en av verdens fremste eksperter på vekkelsen i Kina, sier at det er 14 millioner kristne i Henan. Provinsen blir kalt for "Kinas Galilea".

Goforth ble født på en bondegård nær Thorndale i Ontario i Canada i 1859, som den syvende av i alt elleve barn. Han gav sitt liv til Jesus da han var 18 år gammel og ble tidlig en ivrig sjelevinner. Det var etter at Goforth hadde hørt en veteran misjonær at hans store interesse for misjon ble vakt. Våren 1885 møter han hun som skulle bli hans hustru og medarbeider, Rosalind. Hun hadde bedt til Gud om å få en ektefelle som helt og fullt hadde gitt sitt liv til Gud og Guds rike. De ble forlovet samme år. Det skjedde etter at Jonathan hadde stilt henne følgende spørsmål: "Vil du slå deg sammen med meg for Kinas skyld? Og vil du gi meg løfte om at alltid vil tillate meg å sette Herren og Hans arbeid først, selv før deg?" Hennes umiddelbare svar var: "Ja, det vil jeg alltid."

Rosalind fikk første smaken av det offer hun måtte gi når hun var Jonathan Goforth's kone. Drømmen om en forlovelsesring brast da han fortalte henne at pengene han skulle ha brukt på en slik ring istedet var brukt for å skaffe tilveie kristen litteratur!

Etter at Jonathan og Rosalind Goforth ankom Kina, slo de seg ned i den nordlige Henan-provinsen. Dette ble deres hjem i mange år. De tidlige årene av deres tjeneste i Henan-provinsen viste seg å bli vanskelige, og den sterke vekkelsen som Gud sendte til Kina gjennom Goforth's på begynnelsen av det 20 århundre holdt på å ikke skje. Gjennom Boxeropprøret i 1900, holdt Jonathan nesten på å bli drept av banditter. De hakket ham med et sverd i ryggen, nakken og hodet. Han lykkes i å flykte ved Guds forunderlige hjelp, og sammen med kona forlot de Kina for å komme seg til hektene.

(fortsettes)

Hva gjør Gud med våre synder når vi bekjenner dem?

Rosalind Goforth, kona til den kjente Kina misjonæren Jonathan Goforth (1859-1936), skriver i en av sine memoarbøker, at hun satte seg ned en stille kveldstime med Bibelen sin for å finne ut hva Gud gjør med våre synder når vi bekjenner dem. Her er hva Rosalind fant ut:

1. Han legger dem på sin Sønn, Jesus Kristus. "Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss ramme ham." (Jes 53,6)

2. Kristus tar dem bort. "Se Guds lam, som bærer bort verdens synd." (Joh 1,29)

3. De er fjernet bort fra oss med en umålelig avstand. "Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss." (Salme 103,12)

4. Søker man etter dem, er de ikke å finne: "I de dager og på den tid, sier Herren, skal de lete etter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og etter Judas synder, men de skal ikke finnes, for jeg vil tilgi dem..." (Jer 50,20)

5. Herren tilgir dem. "Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett." (1.Joh 1,9) "I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene." (Ef 1,7) "Han som forlater din misgjerning..." (Salme 103,3)

6. Han renser oss alle i Sønnens blod: "Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd." (1.Joh,7) " ... og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger, Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod." (Åp 1,5)

7. Han renser oss så vi blir som den hvite ull. "Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull." (Jes 1,18)

8. Herren forlater alt: "Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt." (Jes 55,7)

9. Han tramper dem under fot og kaster dem i havets dyp. "Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp." (Mika 7,19)

10. Han husker dem ikke mer. "Syndene deres og all deres urett vil jeg ikke minnes mer." (Hebr 10,17)

11. Han kaster dem bak sin rygg. "For du kastet alle mine synder bak din rygg." (Jes 38,17)

12. Han tilregner oss ikke vår synd. "Salig er det menneske som Herren ikke tilregner synd." (Rom 4,8)

13. Våre synder er skjult. "Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult." (Rom 4,7)

14. Han utsletter dem. "Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu." (Jes 43,25) "Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg gjenløser deg." (Jes 44,22)

15. Gjeldsbrevet er slettet. "Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset." (Kol 2,14)