Navnet Xiao Min er ikke et kjent navn for oss. Et blikk på henne og alle vil forstå at hun er en ganske sky person som heller gjemmer seg bakerst i rommet enn å være i rampelyset.
Ved første blikk er der ikke noe særskilt med henne. Hennes bakgrunn er fra landsbygda i Kina. Hun ble født i en liten landsby på landsbygda i Henan provinsen og fikk ingen muligheter til å ha noen høyere utdannelse. Hun tilbrakte ungdomstiden ute på markene sammen med sine foreldre og det var på disse markene at Gud la ned et budskap i henne som skulle forandre så mange menneskers liv. Xiao Min har skrevet over 1500 sanger og hennes sanger er blant de mest brukte i husmenighetene i Kina.
Det kan være at sangene til Xiao Min ikke helt passer for folk i Vesten. De ble født i den smerte og lidelse som Kinas forfulgte kirke opplever, men de har den innfødtes kvaliteter som gjør dem på samme tid gledesfylte og festlige for Kinas kirke. Disse sangene er definitivt forskjellige fra lovsangene i den vestlige kirke og egner seg kanskje ikke for alle slags tilhørere.
På hvilken måte er de annerledes?
Den beste måten å forklare dem på er at de bærer med seg en sentimental tone som du merker når Xiao Min synger dem. Man kjenner på de djupe følelsene som er blandet sammen med upretensiøse melodier. De går sakte, men er melodiøse, og litt drømmende. De er ikke djupe teologiske, men de bærer med seg den enkelheten man får når man tilbringer tid i Guds nærvær.
'Broder Yun (Den himmelske mannen) er så djupt beveget over sangene til Xiao Min. Han synger dem konstant', forteller Eugene Bach, som arrangerer møtene til broder Yun i USA. 'Til enhver tid kan du banke på døra til rommet hans og du vil finne ham i djup bønn og syngende disse sangene'.
'Mer enn noen annen elsker han å synge 'Kina klokka 0500', forteller Eugene, som forsøker å stå opp klokka fem hver morgen for å be sammen med broder Yun. Eugene Bach sier han er flau over at han ikke er like dedikert som broder Yun. Noen morgener er det ok å stå opp så tidlig, men broder Yun er oppe hver morgen klokka fem for å be. Han hopper ikke over noen morgener og legger seg til å sove videre. Men han er ikke alene. Dette er normalen for kinesiske kristne i undergrunnsmenighetene i Henan.
Xiao Min fanget opp dette da hun skrev: 'Kina klokka 0500'. Hun har vært i stand til å beskrive det vakre ved de kinesiske bønnemøtene klokka fem om morgenen. En gang fortalte hun om sønnen sin som sa: 'Mamma, du står opp klokka fem om morgenen for å be. Er det derfor du skrev sangen 'Kina klokka 05.00'? Hun lo for seg selv og svarte: 'Jeg skrev den sangen slik at jeg kan bruke den til å disiplinere meg for resten av livet'.
Selv har Xiao Min erfart personlig kraften som ligger i det å be tidlig om morgenen. 'Før jeg skrev 'Kina klokka 05.00' hadde jeg allerede vanen med å stå tidlig opp for å be. På den tiden, ville jeg løfte mine hender i bønn for de som bodde i landsbyen min. I løpet av seks måneder vendte majoriteten av disse menneskene seg til Gud. I bønn kan vi møte Gud og vi kan bli en link mellom himmel og jord. Ingen kan hjelpe deg unntatt Jesus'.
Rett etter at Xiao Min ble en kristen ble hun arrestert. Det anså hun som en stor ære. Rett etter at hun ble arrestert så hun hvordan fangene ble behandlet av vaktene og hvordan Jesu kjærlighet var sterk også bak fengselsmurene. Gjennom forfølgelsen, fikk hun en djupere relasjon til Jesus og skrev sangen: Herre, djupt kjenner vi Deg.
Du finner disse to sangene ved å klikke på linkene her:
http://www.youtube.com/watch?v=33RA4glpZV8
http://www.youtube.com/watch?v=2Awj5P7b17w
Fra nyhetsbrevet til 'Tilbake til Jerusalem' visjonen. Bildet er av sikkerhetsårsaker et illustrasjonsbilde. Det er ikke et bilde av Xiao Min.
