Fastebetraktninger - Sanger ved festreisene, del 4

 Enkelte bibelforskere hevder at de 15 salmene som utgjør 'Sanger til festreisene' var sanger som ble sunget av pilegrimer som dro opp til Jerusalem i forbindelse med de årlige høytidene. I følge 2.Mos 23,14-17 leser vi at det var Herrens befaling at alt hankjønn og barn skulle tre fram for Herrens ansikt tre ganger i året. I det pilegrimer fra hele landet reiste opp mot Jerusalem, møtte de noen ganger hverandre langs veien og det kunne bli store folkeansamlinger. Mens de gikk, kunne de bryte ut i sang. Disse 15 sangene ble som deres sangreportoar i det de besteg åskammene, steg opp fra dalførene opp til Jerusalem og Sionfjellet. Denne ideen blir støttet av Salme 122,3-4: "Jerusalem, du er bygd som en hel og samlet by! Dit drar stammene opp, Herrens stammer! Det er en lov for Israel å prise Herrens navn." 

Andre bibelforskere mener å vite at disse 15 salmene ble sunget av prestene i tempelet, og tempelet hadde som kjent trapper, og de 15 salmene kan være salmer som ble sunget når man steg opp til tempelet. Dette understøttes av ordene fra Esekiel 40, hvor vi leser om syv trappetrinn i forbindelse med forgården og åtte trappetrinn i forbindelse med det aller helligste, til sammen 15 trinn og det er 15 salmer. 

Og det finnes også bibelforskere som hevder at disse 15 oppstigningssalmene ble sunget av en rest av Israels barn som hadde returnert fra fangenskapet i Babylon. Denne resten som la ut på en reise etter 70 års fangenskap sang disse sangene på vei til Jerusalem. Salme 126 synes å understøtte en slik tanke: "Da Herren vendte skjebnen for Sion, var det som en drøm for oss. Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel. Da sa de blant folkene: Stort er det som Herren har gjort mot dem. Ja, stort er det som Herren har gjort mot oss, og vi ble glade." (v 1-3) 

Uansett hva som er salmenes opprinnelse, er de alle sanger som uttrykker åndelig erfaring. De beskriver trinn for trinn en oppstigning til Gud, som må bestiges trinn for trinn. Disse 15 salmene kan bli til enorm hjelp langs pilegrimsleden. Noen ganger oppmuntrer de oss. Noen ganger rettleder de oss. Og noen ganger styrker de oss.

fortsettes

Folkefrelsar!

Denne julaften vil jeg løfte frem igjen julesalmen til den hellige Ambrosius av Milanos (død år 497), og som Martin Luther oversatte til tysk i 1523. Salmen ble oversatt til norsk av Bernt Støylen i 1905. Jeg har delt den før, men jeg kjenner ingen vakrere og mer innholdsmettet julesalme enn denne. Salmen er den eldste kristne salmen som fortsatt synges. Velsignet Kristi fødselsfest til alle mine lesere!

Folkefrelsar, til oss kom,

fødd av møy i armodsdom!

Heile verdi undrast på

kvi du soleîs koma må.

Herrens under her me ser,

ved Guds Ande dette skjer.

Livsens ord frå himmerik

vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er

Som all synd for verdi ber.

Han er både Gud og mann,

alle folk han frelsa kann.

Frå Gud Fader kom han her,

heim til Gud hans vegar ber,

Ned han fór til helheims land,

upp fór til Guds høgre hand.

Du som er Gud Fader lik,

Ver i vanmakt sigerrik!

Med din guddomsvelde kom,

styrk oss i vår armodsdom.

Klårt di krubbe skina kann,

ljoset nytt i natti rann,

naud og natt til ende er,

trui alltid ljoset ser.

Lov og takk, du Herre kjær,

som til verdi komen er!

Fader god og Ande blid,

lov og takk til evig tid!

Salmen "Turn your eyes upon Jesus" ble skrevet av blind kvinne

Føler du deg misfornøyd, deprimert fortvilet? Helen Howarth Lemmel opplevde det samme da hun ble rammet av en sykdom som gjorde henne blind blind og som et resultat av det ble forlatt av mannen sin. Likevel, midt i hennes situasjon, vendte hun seg til Jesus og skrev over 500 salmer med lovsang og tilbedelse! Denne elskede salmen kom ut i 1922. "Turn your eyes upon Jesus, look full in His wonderful face and the things of earth will grow strangely dim in the light of His glory and grace."

- Gary Blanchard

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Jesus - Guds alt

"Alt som i himmelen og på jord er fagert, låner hele sin glans fra deg

Herligste Jesus, alle herrers Herre, Guds og jomfru Marias sønn. Deg vil jeg elske, Deg vil jeg ære, du er mitt liv, min krone så skjønn."

- Paul Gerhardt

Hvilken fabelaktig god ide!

I går leste jeg noe som grep meg sterkt. En gruppe mennonitter har startet egne sangkor som synger for døende pasienter. De synger de gamle, gode salmene og sangene, for å trøste og roe ned urolige pasienter. Ideen om disse korene har spredt seg til forskjellige land.

Hospicer og sykehus må selv ta kontakt med korene om de ønsker at de skal komme, og selvsagt må det være et ønske fra pasienten selv.

Threshold Choir kaller de seg, og det finnes 150 av dem i USA og Europa.

Dette må da være en ide for sangglade mennesker i Norge også! Tenk hva det ville bety for mennesker som sliter med angst og frykt innfor døden kunne få høre noen av de salmene og sangene de er glad i.

På bildet synger medlemmer av Blue Ridge Thershold Choir for Themla Good som er beboer på Virginia Mennonite Retirement Center i Harrisonburg i Virginia.

Foto: Eric Martin

Sorg, avmakt, stillhet og bønn

Jeg kjenner på en usigelig tretthet, tristhet, avmakt, i det jeg leser Facebook innlegg og kommentarer, fra mine trossøsken i dag. Sterke ord, ord fulle av bitterhet, personkarakteristikker, utfall mot andre - og jeg undres: hvor er Kristus blitt av? Troen handler plutselig om hvilken side av politikken vi står for.

Ærlig talt: jeg orker ikke mer av dette.

Jeg trenger luft.

Mer og mer forstår jeg de som trakk seg ut i ødemarken og ørkenen for å være i stillheten alene med Gud. De som var trette av den tidens kirkepolitikk, maktkonstellasjoner, politiske intriger. De så hvordan kirken bli mer og mer et sted for rivaliseringer, partidannelser, maktutøvelse. De drømte om kirken slik den var: full av nåde og Den Hellige Ånd, av kraft, vitalitet, av tegn og under, av enhet, solidaritet med de marginaliserte og fattige.

Jeg leser om den hellige Columba for tiden. Om at han tilbrakte tiden i sin celle med å be Salmene. "Han ble gitt navnet Colum-Kill (Colum av Kill, av cellen) fordi han så ofte kom ut av cellen hvor han hadde bedt Salmene, ifølge den eldgamle irske utgaven Leabhar Breac." (Kathie Walters: Columba - The Celtic Dove. The prophetic and supernatural ministry of Colomba of Iona, A.D. 521-AD 597. Good News Ministries, 1999, side 12)

Slik vil jeg leve. Jeg tenker også på ordene fra Apg 6,4: "Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet."

Hvordan det skal gå med norsk kristenhet, vet jeg ikke. Jeg kjenner bare på en stor sorg når jeg leser mange av dagens kommentarer. De minner lite om Kristus, og Åndens frukt. Kirken er sannelig åndsfattig.

For min del vil jeg bruke mer tid i stillhet, taushet og bønn.

Sensasjonelt Lina Sandell-funn

Gösta Imberg fra Sverige har gjort oppsiktsvekkende funn som kaster nytt lys over livet til Lina Sandell (bildet). Han har klart å finne kvinnen som fulgte Lina Sandell til Fröderyd når faren Jonas Sandell hadde druknet. Ikke nok med det: med funnet av kvinnen dukket det også opp mer enn 300 brev! Til Augusta Almquist skrev Lina Sandell alt.

Tragedien i Lina Sandells liv fant sted når hun og faren legger ut på en båtreise på Vätteren fra Fröderyd til Göteborg. Underveis taler de om hvor fort ting kan endre seg. Noen timer senere blir faren dratt med over bord av en bølge, og drukner. Den fortvilte og redde datteren kommer seg fram til Jönköping og må forsøke å komme seg hjem til moren i Fröderyd. Det er da hun møter en ung kvinne som tilbyr seg å bli med på hjemreisen. Frem til nå har denne kvinnen vært ukjent, men takket være pensjonisten Gösta Imberg er man nå i ferd med å avdekke mye som er nytt av Lina Sandells historie.

Det skal være i forbindelse med farens tragiske død at Lina Sandell skrev: Ingen er så trygg i fare. I denne sangen heter det:

Herren selv vil sine berge.
Han er deres skjold og verge.
Over dem han seg forbarmer,
bærer dem på faderarmer.

Ingen nød og ingen lykke
skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blant venner,
sine barns bekymring kjenner.

Funnet er omtalt i den svenske avisen Sändaren. Du kan lese artikkelen her, ved å trykke på linken:
http://www.sandaren.se/nyhet/han-fann-lina-sandell-forskningens-dodahavsrullar

Forunderlige kjærlighet

Jeg går og nynner på en salme for tiden. Innholdet overvelder meg til tider, og velsigner meg veldig. Jeg har delt denne salmen tidligere på bloggen. Også den gangen ble den så sterk. Det er jo slik at ting betyr ulikt til ulike tider. Det er en tid for alt. Nå er innholdet i denne salmen for meg i den tiden jeg befinner meg i:

Å, for djup i Jesu kjærleik!
Utan grenser, botnlaus, fri!
Som en mektig havsens bylgje
har han løynt mi syndetid.
Over, under, rundt omkring meg
er Hans sterke kjærleiks straum,
driv meg fram imot mitt heimland,
dyre, fagre framtidsdraum!

Å, for djup i Jesu kjærleik!
Sprei Hans pris fra hav til hav:
Kor han elskar alle, alle,
frelsar oss fra synd og grav,
kor Han vaktar sine kjære
som Han kjøpte med sitt blod,
kor Han ber for veike vener,
sender kraft og trøyst og mod!

Å, for djup i Jesu kjærleik!
Ingen stad eg kvilar så.
Som eit mektig hav av signing,
som ei hamn av fred og ro!
Å, for djup i Jesu kjærleik!
Der min himmels himmel er.
Mine lengsler stig mot trona,
mine augo Lammet ser.

Forstår jeg hva frelsen innebærer?

De siste månedene har jeg brukt en del tid på å lytte til gamle salmer og sanger som handler om vår frelse og vår Frelser. Det har vært riktig oppbyggelig. Og det slår meg hvor åndelig margfulle disse salmene og sangene er. Av og til undres jeg om de samme salmene og sangene kunne skrives i dag.

Kanskje ikke. For det har skjedd en forlating av både språket vårt og teologien vår. Vår tid er preget av en manglende forståelse av begrep som synd, åndelig død, evig fortapelse, frelse.

Begrepet synd er nesten visket ut av vårt vokabular, og det skyldes ikke bare den nye nådeforkynnelsen. I følge enkelte teologer kommuniserer ikke begrepet lenger med det moderne mennesket. Man må finne andre begrep. Jeg deler ikke det synet. På samme måte som vi må lære oss nye ord som omhandler datateknologien for å kunne bruke datamaskiner og mobiltelefoner, må en også lære seg hva de bibelske begrepene betyr. Vi må ikke være så redde for å bruke det bibelske språket at vi mister forståelsen for viktige bibelske sannheter, bare fordi vi er redde for å støte mennesker.

Selskapene som selger datamaskiner og mobiltelefoner forventer at vi setter oss inn i bruksanvisningene og lærer oss dataspråket. Hvorfor skulle vi ikke forvente oss at folk setter seg inn i det bibelske språket om de skal forstå de bibelske begrepene?

Hvis vi ikke forstår hva synd er - hvordan kan vi da forstå frelsen? Hvis vi ikke vet hva vi er frelst fra, hvordan kan vi da glede oss over himmelen og det evige liv?

Moderne forkynnelse dreier seg mye om hvordan vi kan få det bedre, hvordan vi kan bli velsignet, hva vi skal gjøre for å bli helbredet, hvordan vi kan bekjenne rett.

Kanskje det er en av årsakene til at salmene og sangene som handler om frelsen ikke skrives i dag, at forståelsen av hva frelsen innebærer ikke er så klar som før? Jeg har merket meg i de gamle salmene og sangene hadde man en forståelse av at livet var som en seilas, hvor man av og til kom inn i stormfylt hav, og frelsen - eller rettere sagt Jesu frelsesverk - var som ankeret som reddet skuta fra drift.

Kanskje handler mye av dette om at vi ikke har forstått hva vi er reddet fra og hva frelsen innebærer? Kanskje handler mye av dette om at vi ikke har vært på Golgata og stilt oss ved Jesu Kristi kors?

58 års dag, Kristi himmelfartskapellet og Gregor opplyseren

Den siste dagen i september er spesiell for meg. Først og fremst fordi det er fødselsdagen min. Av Guds nåde alene fyller jeg i dag 58 år. Herren har vært god mot meg og latt meg leve til denne dag. På denne dagen, for fire år siden, ble også Kristi himmelfartskapellet vigslet, og jeg fryder meg over at vi med to unntak har kunnet feiret gudstjeneste der hver torsdag siden. Og sist, men ikke minst, kan vi denne dagen feire minnet om Gregor Opplyseren - Armenias apostel. Det er en stor glede å leve sammen med de hellige! De er til slik inspirasjon og de utfordrer med sine liv.

Jeg kunne svært gjerne ønsket å få anledning til å besøke verdens første kristne nasjon. Armenia ble kristnet allerede på 300-tallet. Landet, som ligger i Sør-Kaukasus, har ingen kystlinje og ligger inneklemt mellom Tyrkia i vest, Georgia i nord, Aserbajdsjan i øst og Iran i sør. Det regnes for å være verdens eldste land, og armenernes historie går trolig tilbake til sivilisasjonens opprinnelse.

Gregor var den første som forkynte evangeliet i Armenia. Den gangen var Armenia også inneklemt - mellom de veldige romerske og persiske rikene. Apostlene Bartolomeus og Taddeus skal i følge tradisjonen ha nådd disse landene, og apostelen Tomas skal ha reist gjennom Armenia på vei til India.

Men det var først og fremst gjennom denne Gregor eller Gregorios, sønn av Anak, en persisk prins, som var født i Armenia, at landet ble nådd med evangeliet. Hans fødsel og oppvekst var svært dramatisk. Fordi foreldrene hadde deltatt i et komplott i den hensikt å rydde Armenias konge, Khosrov, av veien, ble de begge drept. Gregor unnslapp så vidt døden ved at barnepiken klarte å få ham med seg når hun flyktet til Caesarea i Kappadokia. Der ble han døpt, vokste opp, giftet seg og fikk to sønner.

Men Gregor ville tilbake til Armenia. En tid tjente han under kong Trdat. Denne kongen var derimot ikke spesielt vennlig mot kristne eller den kristne tro, og da han fikk høre at foreldrene til Gregor hadde deltatt i komplottet mot kong Khosrov ga han ordre om at Gregor skulle gripes og kastet ham så i fengsel. Gregor tilbrakte de neste 15 år i fangehullet.

Men så ble kong Trdat alvorlig syk. Kongens søstre hadde så en drøm og i drømmen får hun vite at det er bare en ting som kan redde kongens liv: Gregors forbønn. Hun får overtalt kongen til å hente Gregor ut av fangehullet, og kong Trdat blir helbredet gjennom Gregors forbønn. Det fører til at kongen blir en kristen, og lar seg døpe. Det skjer i år 301. Kongens mirakuløse helbredelse og radikale omvendelse førte så til at en stor del av Armenias befolkning omvender seg til den kristne tro.

Året etter, i år 302 ordineres Gregor til biskop, og året etter bidrar han sterkt til at katedralen Edzimiatsin, bygges opp. Den er fortsatt sentrum for den armenske kirken.

Her er et bilde av den vakre katedralen.

Gregor fortsatte å forkynne evangeliet i hele Armenia. Mot slutten trakk han seg tilbake for å leve i bønn i et kloster i det øvre Armenia. Han dør år 331.

Armenia har også en svært rik salmeskatt. Hør denne blendende vakre salmen sunget av Isabel Beyrakadarian. Det er min gave til deg i dag:

https://www.youtube.com/watch?v=z3Y9yzTxCfw

Ver hos meg

I noen uker har jeg levd med sangene på den siste CD'en til Hilde Svela (bildet). Egentlig skulle jeg ha lyttet til den før, men dagene mine har vært så utfordrende at jeg har ikke orket å lytte til musikk.

Men alt har sin tid. Og nå har det vært tid for å lytte.

Til slitesterke ord, blendende vakre melodier, til en, ja, jeg vil kalle Hilde Svela for salmist. Det hun formidler er i likhet med de bibelske salmene rotekte, sant, troverdig, ekte liv. Her er ingen overfladisk lovsang, dette er ordentlig 'sjelemusikk', som berører de djupe lagene i vår sjel.

Jeg, og mange med meg, har etterlyst et troverdig lovsangsspråk. Sanger og salmer det er mulig å synge når dagene er mørke, når fortvilelsen og gråten tar det menneske. Slike sanger og salmer formidler denne salmisten. Det er tydelig at hun har erfart det hun synger om. Her er ingen lettvinte klisjeer.

Det er slik at disse 12 sangene griper meg på forskjellig måte hver dag. Akkurat nå lever jeg med i spor 7: Syng om Jesus, med tekst og melodi av Fernando Ortega og Rich Nibbe i norsk oversettelse ved Hilde Svela:

"Kom og sjå dette mysteriet
skapningens Herre, hengd på ein kross
Jesus Krist ofrar sitt eige blod,
nedtyngd av redsel, smerte og kval.

Kor: Syng til Jesus, han tok vår skam
Tok all vår synd på seg
Ja Han har frigjort oss
Syng til Jesus, ære til han
Syng om hans truskap,
Han ga sitt liv og lei for oss.

Kom du svake, her får du kvila deg
Kom du som sørger, han gjev deg trøyst
Kristus døydde, for opp til himmelen,
gjev av si nåde, gjev av sitt liv

Dette er bare de to første versene. Dette er ren evangelieformidling, kledd i Hilde Svela's vakre, vare stemme.

Jeg skulle ønske det var mange, mange som oppdaget rikdommen i denne CD'en. Den heter: Ver hos meg. Kjøp en til deg selv, og en til en du virkelig vil velsigne.

Takk, Hilde Svela, må Gud velsigne deg, du som velsigner så mange!

Gjennom sin sang har Hilde Svela vært med på å trøste, gi mot til meg i mange bratte bakker. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for at Gud har gitt denne gaven, denne salmisten.

Her er en liten video som presenterer CD'en:

https://www.youtube.com/watch?v=TWiQBvKYSew

Fant sjelden sangskatt etter Fanny Crosby - den er nå blitt til en ny CD

Hvem av oss har ikke blitt berørt av å synge 'Salige visshet, Jesus er min'? Skrevet av blinde Fanny Crosby (bildet). 12. februar i fjor var det ganske nøyaktig 100 år siden hun døde. I år 2000 ble 2.700 sanger hun har skrevet funnet igjen i et arkiv. Ingen av disse sangene har vært publisert før, eller for den saks skyld sunget.

Nå er en helt ny CD sluppet med noen av disse sangene, og det skal bli veldig spennende å stifte bekjentskap med disse nye sangene. For dette hører med til vår kjæreste og mest dyrebare sang- og salmeskatt innen evangelisk-kristne sammenhenger.

For de som skaffer seg det nye albumet, kan de lytte til Michael W. Smith synge 'No one like Jesus'. I denne sangen finner du denne linjen: 'No one like Jesus can our troubles can see; No one can feel them so keenly as He; No one like Jesus our burdens can bear; He and He only can answer our prayer'.

Du kan lytte til sangen her: https://www.youtube.com/watch?v=c4CHJwOjhrU

Fanny Crosby het egentlig Frances Jane Crosby, og var født 24.mars 1820 og døde 12.februar 1915. Hun var blind fra hun var en liten jente. Fanny Crosby tilhørte metodistene hele livet.

Det nye albumet med Fanny Crosby's sanger heter: Blessed Assurence - The New Hymns of Fanny Crosby'

Salmer om oppstandelsen reddet han fra IS-terroristene!

Det du er i ferd med å lese er en historie fylt av håp og tro, en historie om Guds undergjerninger.

Broder David - som du ser her på bildet - ble kidnappet av militante muslimer i Syria, men ble satt fri da han sang salmer om Kristi oppstandelse! Nå forteller han frimodig om bønnens kraft!

Det var i forbindelse med påskehøytiden for tre år siden da broder David sto oppe på klostermuren til et karmelittkloster utenfor Damaskus, og vinket til en militærkolonne som dro forbi. Det viste seg at disse soldatene var IS-soldater, og plutselig kjørte de en av militærbilene helt opp mot klostermuren, og stormet inn i klosteret. De tok med seg broder David.

Han forteller historien sin til Catholic News Agency.

I stedet for å bli grepet av panikk gikk resten av medlemmene av kommuniteten broder David tilhører rett inn i kirken, og begynte å be og feire gudstjeneste.

'Derfor kjente jeg meg ikke redd. Jeg var i Guds hender', forteller broder David, som med det samme begynte å synge salmer om Kristi oppstandelse. Han legger til:

'Jeg sang for disse muslimene som til å begynne med så riktig tøffe ut. Etter hvert begynte de å se på meg og hverandre og jeg så at de endret seg. De sa: Det er best at vi kjører denne gutten tilbake til hans kloster. Og rett som det var sto jeg rett overfor en stor folkemengde og sang oppstandelsessalmer! Reaksjonen? De klappet i hendene! Jeg trodde jeg var kommet til et annet univers, men slik var det jo ikke, for det er jo troen selv og Guds ord som er den virkelige virkeligheten'.

Broder David er opprinnelig fra USA. For fem år siden ville han lære seg arabisk og dro til Syria på språkkurs. Han forelsket seg i landet og de kristne han traff. Det førte til at han fant tilbake til sine egne kristne røtter. Første gangen han leste i Bibelen slo han opp på et vers hvor det heter: 'Dra til ørkenen i Damaskus'. Han forsto at det var Gud som talte til ham. Han havnet så i det som er blitt hans kloster, og der har han innviet resten av sitt liv for å leve for Jesus.

Ta vare på salme- og sangskatten!

Det er interessant å se hvordan salme- og sangskatten kan bringe ulike kristne grupper sammen.

En sveitsisk gruppe tilhørende den reformerte kirken, kom onsdag 6.mai sammen med anabaptister tilhørende Amish, Old Order Mennonite, Mennonite Church USA og fra andre kirkesamfunn på et gårdsbruk nær Leona i Pennsylvania for å feire gudstjeneste.

Forskjellighetene forsvant når man kunne forenes i de gamle salmene og vekkelsessangene. En av deltagerne uttrykte at sangene var med på å bygge broer mellom kristne, og i samtalene etterpå kjente man på søskenfellesskapet.

Jeg har tenkt mye på hvordan vi selv forvalter vår salme- og sangskatt. Jeg har hørt fra flere som arbeider på sykehjem på demensavdelinger. Her har mange ikke noe språk lenger, og kommunikasjonen er vanskelig. Men når man begynner å synge salmer så skjer det noe underlig: de demente begynner å synge med! Takket være at de pugget salmevers som barn og unge, har de et språk når annet språk blir borte. En god venn av meg som besøker alders- og sykehjem hver eneste uke, sier det samme. En som også arbeider på et sykehjem forteller at hun ofte synger salmer med de demente, men når nyutdannede hjelpepleiere kommer på jobb og skal stelle de samme setter de på P3 på radio. Da får de ingen reaksjon fra de demente. De kjenner ikke melodiene, eller tekstene. Hva skjer med kommende generasjoner som ikke har lært disse salmene? I mange menigheter brukes de sjeldent eller aldri, så man lærer dem heller ikke der å kjenne.

Vi må ikke gi slipp på salme- og sangskatten vår, men ta den i bruk. Vi har så mange fantastisk flotte salmer og vekkelsessalmer, som også kan brukes på samme måte som blant disse anabaptistene, ved at de forener oss.

Billedtekst:  20 sangere fra Sveits fikk kristne fra forskjellige sammenhenger til å forenes ved å synge salmer de alle hadde et forhold til. (Foto: Dale G. Gehman)

Gamle sang- og salmebøker hentes frem igjen og selger som aldri før

Gamle salmebøker selger som aldri før! Det skulle man kanskje ikke tro i en tid som vår, hvor svært mange menigheter bruker storskjerm og viser sangene på den. Men 'The Church and Sunday School Hymnal' fra 1902 og 'Church Hymnal' fra 1927 selger i tusenvis av eksemplarer hvert eneste år. De to nevnte sangbøkene har ikke vært igjennom noen store revisjoner. Sangene er som de var den gangen de ble skrevet. Og de viser seg altså slitesterke. Mange er dem født i tider med store utfordringer for Guds folk.

Det er først og fremst de konservative mennonitene som kjøper dem, men det er ikke alene om det. Også kristne fra andre kirkesamfunn kjøper dem - og bruker dem.

Jeg synes dette er gledelig. Salmeboken er god å ha. Tenk hvilke skatter som finnes i den, og vi har mange eksempler på at mennesker som har lært salmevers som små barn, finner dem frem igjen når de blir voksne og står i livsituasjoner som er krevende. Flere kan vitne om at de er kommet til tro. Det kan være fint med storskjerm av flere grunner, men den kan aldri erstatte salmeboken! Jeg har en drøm om at vi kunne bli like flinke som svenskene, som har klart å lage en felles sangbok for alle frimenighetene. Den er laget slik at første delen er felles for alle, og så har den et tillegg for hvert av de kirkesamfunnene som står bak den, og som er sanger som brukes spesielt i den tradisjonen. Tenk så praktisk! For det første så synger vi alle de samme sangene med samme ordlyd (!), og så tar vi vare på sanger som er spesielle for den enkelte kirkefamilie. Hvilket forlag tar på seg den oppgaven?

På bildet ser vi Terry Graber som viser frem de to salmebøkene som selger så fra i USA.

Folkefrelsar til oss kom!

I forbindelse med julaftengudstjenesten i Raufoss Baptistkirke, var jeg blitt spurt om jeg kunne holde en andakt. Julaften kan være en vanskelig dag å preke på, av flere grunner. En er at vi nok føler et press på oss til å komme med en ny vinkel på noe de fleste kjenner godt fra før. Jeg tror det er helt feil å tenke slik. Denne dagen er jo den aller beste til å forkynne de gode nyhetene som englene kom med. Historien om Jesu fødsel tåler å gjenfortelles - slik den var. Usminket. Ordene er slitesterke, og går aldri ut på dato.

Jeg tok utgangspunkt i den sterke hymnen til biskop Ambrosius: Veni, redemptor gentium, som i biskop Bernt Støylens oversettelse, lyder slik:

Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom! Heile verdi undrast på, kvi du såleis koma må.

Herrens under her me ser, ved Guds Ande dette skjer. Livsens ord frå himmerik vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er som all synd for verdi ber. Han er både Gud og mann, alle folk han frelsa kan.

Frå Gud Fader kom han her, heim til Gud hans vegar ber, ned han for til helheims land, oppfòr til Guds høgre hand.

Du som er Gud Fader lik, ver i vanmakt sigerrik! Med din guddoms velde kom, styrk oss i vår armodsdom!

Klårt di krybbe skina kan, ljoset nytt i natti rann, naud og natt til ende er, trui alltid ljoset ser.

Lov og takk, du Herre kjær, som til verdi komen er! Fader god og Ande blid, lov og takk til evig tid.

Hvilket fantastisk teologisk innhold i disse versene. Det er som om biskop Ambrosius rammer inn julens evangelium med den fineste penn. Og dette er altså skrevet en gang på på 300 tallet! Hva drev vi med oppe i det kalde nord på den tiden? Mellom julemiddag, gaveutdeling og tid med familien, ble jeg sittende å tenke på biskop Ambrosius. Hvor vi hadde trengt en slik biskop i dagens kirke, og i den norske kristenhet!

Den hellige Ambrosius (339-397) var opprinnelig utdannet jurist. Augustin, hvis julepreken jeg siterte forleden, sier i sine Bekjennelser at Ambrosius var hans åndelige far og teologiske læremester. Det var da også Ambrosius som i sin tid døpte Augustin. Måten Ambrosius ble valgt til biskop var nokså spesiell. Han kom til Milano i år 370 som keiserlig konsul med tilsynsansvar over den nord-italienske provinsen Aemelia-Liguria. Dette var midt i stridens hete med arianerne, det vil si tilhengerne av den kristologi som ble avvist på kirkemøtet i Nikea i 325.

Fader Asle Ambrosius Dingstad forteller i en av Ambrosius, "Om mysteriene", som er en dåpskatekese av biskop Ambrosius, og som Dingstad har oversatt at " i forbindelse med de voldsomme urolighetene omkring valget av ny biskop etter biskop Auxentius, en av lederne for den vestlige arianisme, måtte Ambrosius gripe iunn som ansvarlig for ro og orden i byen. Den gamle basilika i Milano var fylt til trengsel og temperaturen var temmelig høy da Ambrosius grep ordet for om mulig å mildne motsetningene noe. Han lykkes visst bedre enn han selv kunne ha ønsket! Paulinus, hans biograf, forteller at mens Ambrosius talte, hørtes det en barnestemme som ropte: Vita Ambrosi - Ambrosius, biskop! Etter hvert ropte hele forsamlingen det samme, både arianere og ortodokse, og til slutt var det et folkekrav at Ambrosius skulle være deres biskop." (Om Mysteriene. Innledning, oversettelse og kommentarer ved Asle Dingstad. Luther forlag 1998, side 10)

Ikonet viser biskop Ambrosius.