Viser innlegg med etiketten Asle Ambrosius Dingstad. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Asle Ambrosius Dingstad. Vis alle innlegg

fredag, januar 25, 2019

Kappes om å hedre hverandre: Asle Ambrosius Dingstad, del 21

I dag, på hans 73 års dag, vil jeg gjerne få hedre Asle Ambrosius Dingstad (bildet), sognepresten i St.Johannes Døperens menighet i Oslo. Han er ikke bare prest, men forfatter, forlagssjef, oversetter og sjelesørger. For meg er han en venn jeg verdsetter høyt.

Dingstad var i sin tid en høyt betrodd og anerkjent prest, ja, sågår bispekandidat i Den norske kirke. Men så skulle troskapen mot Bibelen og det løftet han avla når han ble vigslet til prest få store og alvorlige følger for hans liv og tjeneste. Sammen med flertallet av biskopene i den kirken han tjente og var blitt så glad i kunne ikke Dingstad si ja til homofilt samliv som legitim samlivsform. Det skapte store problemer med hans egen biskop, Sigurd Osberg. Asle Dingstad så seg nemlig nødt til å frasi seg biskopens tilsyn, noe som også i sin konsekvens førte til at Dingstad ikke anerkjente biskopen som rettelig biskop. Dingstads tilsynsnekt førte til at Osberg i 1998 reiste læresak mot Asle Dingstad som da var blitt prost, og kirkens lærenemd ga Osberg medhold i at Dingstad ikke kunne nekte biskopens tilsyn. Det førte til at Asle Dingstad frasa seg sitt embede.

Jeg vet ikke om vi helt har forstått rekkevidden og betydningen av den profetiske handlingen Asle Dingstad utførte. Dette er en mann som var villig til å miste kappe og krage for sin troskap mot Guds Ord. Slik står det djup respekt av.

Så skulle han finne sitt åndelige hjem i Den Nordisk Katolske Kirke. I forbindelse med en samtale vi hadde for en god tid tilbake beskrev han denne overgangen slik med å sitere fra Salme 84: "Jeg lengtet, ja, fortærtes av lengsel etter Herrens forgårder. Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud. Spurven har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud." Jeg minnes tårer nedover Dingstads kinn når han fortalte meg dette.

Asle Dingstad har tilhørt den høykirkrlige delen av Den norske kirke, hvor det liturgiske livet har vært selve livsnerven. Utallige er de blitt samlingene til kirkelig fornyelse på Granavollen hvor jeg også har hatt gleden av å ha delt fellesskap med fader Asle Ambrosius.

I et intervju med Vårt Land onsdag denne uken blir Dingstad spurt hvordan han ser for seg fremtidens kirke i et sekulært samfunn. Journalisten, Olav Egil Aune spør Dingstad om han se for seg fremtidens kirke som en undergrunnskirke? Til dette svarer Dingstad svært interessant, kanskje ja, kanskje profetisk? "Det er spennende å tenke den tanken - ja, jeg tror det at fremtiden ligger der. Jeg ser for meg de små fellesskapene - at presten mer og mer må innstille seg på å reise rundt i de små husfellesskapene og feire messe der. Jeg har aldri tvilt på at kirken er på plass og gjør sin gjerning som en surdeig der den er."

Det siste jeg tenker på når tenker på Asle Dingstad er ordet 'mørkemann'. Det passer overhodet ikke. Hos ham møter du den rungende latteren, det varme smilet, den gode klemmen og en som har evnen til å lytte og undre seg. Asle Ambrosius bærer Guds rike med seg.

fredag, desember 07, 2018

Folkefrelsar til oss kom!

To onsdager på rad har vi markert advent i Kristi himmelfartskapellet med å synge den vakre adventsalmen: 'Folkefrelsar til oss kom' - 'Veni redempto gentium' - skrevet av Ambrosios (ca 339-397), hvis minnedag det er i dag. Den innleder da også den norske salmeboken. Dette er en av de nydeligste salmene jeg kjenner:

Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom! Heile verdi undrast på, kvi du såleis koma må.

Herrens under her me ser, ved Guds Ande dette skjer. Livsens ord frå himmerik vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er som all synd for verdi ber. Han er både Gud og mann, alle folk han frelsa kan.

Frå Gud Fader kom han her, heim til Gud hans vegar ber, ned han for til helheims land, oppfòr til Guds høgre hand.

Du som er Gud Fader lik, ver i vanmakt sigerrik! Med din guddoms velde kom, styrk oss i vår armodsdom!

Klårt di krybbe skina kan, ljoset nytt i natti rann, naud og natt til ende er, trui alltid ljoset ser.

Lov og takk, du Herre kjær, som til verdi komen er! Fader god og Ande blid, lov og takk til evig tid.

Hvilket fantastisk teologisk innhold i disse versene. Det er som om biskop Ambrosios rammer inn julens evangelium med den fineste penn. Og dette er altså skrevet en gang på på 300 tallet! Hva drev vi med oppe i det kalde nord på den tiden?  Hvor vi hadde trengt en slik biskop i dagens kirke, og i den norske kristenhet!

Den hellige Ambrosios (339-397) var opprinnelig utdannet jurist, sier i sine Bekjennelser at Ambrosius var hans åndelige far og teologiske læremester. Det var da også Ambrosius som i sin tid døpte Augustin. Måten Ambrosios ble valgt til biskop var nokså spesiell. Han kom til Milano i år 370 som keiserlig konsul med tilsynsansvar over den nord-italienske provinsen Aemelia-Liguria. Dette var midt i stridens hete med arianerne, det vil si tilhengerne av den kristologi som ble avvist på kirkemøtet i Nikea i 325.

Fader Asle Ambrosius Dingstad forteller i en av Ambrosios, "Om mysteriene", som er en dåpskatekese av biskop Ambrosius, og som Dingstad har oversatt at " i forbindelse med de voldsomme urolighetene omkring valget av ny biskop etter biskop Auxentius, en av lederne for den vestlige arianisme, måtte Ambrosius gripe iunn som ansvarlig for ro og orden i byen. Den gamle basilika i Milano var fylt til trengsel og temperaturen var temmelig høy da Ambrosius grep ordet for om mulig å mildne motsetningene noe. Han lykkes visst bedre enn han selv kunne ha ønsket! Paulinus, hans biograf, forteller at mens Ambrosius talte, hørtes det en barnestemme som ropte: Vita Ambrosi - Ambrosius, biskop! Etter hvert ropte hele forsamlingen det samme, både arianere og ortodokse, og til slutt var det et folkekrav at Ambrosius skulle være deres biskop." (Om Mysteriene. Innledning, oversettelse og kommentarer ved Asle Dingstad. Luther forlag 1998, side 10.

torsdag, september 13, 2012

Guds store og fargerike familie

Gårsdagen ble en fin opplevelse av kristen enhet mellom brødre og søstre i troen.

Det hele startet med en arbeidslunsj med en av pinsebevegelsens nestorer, den tidligere redaktøren av Korsets Seier, Oddvar Johansen. En bror i Kristus jeg setter stor pris på, med en integritet og en Kristus-begeistring som er smittende og med et bankende hjerte for misjon.

Underveis til neste møte ringte generalsekretæren i Det Norske Baptistsamfunn, Terje Aadne, og vi fikk en fin prat om ting vi begge er opptatt av, nemlig bønnens betydning i kirkens arbeid og den enkelte kristnes liv. Han formidlet samtidig en invitasjon til å undervise om bønn på neste års Medarbeiderkonferanse, hvilket jeg var veldig glad for å takke ja til.

Når den samtalen var over hadde jeg gleden av å treffe Asle Dingstad, forlagssjef i Luther forlag på hans kontor, for å lansere en ide om en ny bønnebok. Dingstad er også sogneprest i Den Nordisk-Katolske Kirke, og en mann som har vist stort mot for barnet i mors liv. Han besitter en teologisk tyngde som trengs i en uklar tid som vår.

På vei til neste møte, ble jeg så sliten og fikk så vondt i hjertet igjen at jeg måtte finne et sted å hvile. Jeg fant døren til Vår Frelsers ortodokse kirke åpen, og gikk inn der, og opplevde en djup fred i stille omgivelser. Her var det mulig å finne hvilepulsen igjen.

Derfra kjørte jeg til Sandvika for å møte vennene i Den Internasjonale Baptistkirken, for å samtale om en konferanse om Bibelens betydning i vår tid, som skal holdes neste måned, og hvor jeg står som en av innbyderne.

Onsdagen ble med andre ord en interessant dag i møte med Guds store, fargerike familie.

torsdag, mars 17, 2011

St.Johannes Døperen Menighet får egen kirke og besøk av erkebiskop

Etter en omflakkende tilværelse har St. Johannes Døperens menighet, som er modermenigheten til Den nordisk katolske kirke i Norge, fått egen kirke. Den første messen ble feiret 13.februar. Kirkebygget, som sees her på bildet, ligger i Kierschows gate på Sagene. Menighetens sogneprest er fader Asle Ambrosius Dingstad. Gudstjenester feires her hver søndag kl.11.00.

Fredag 25. mars - til Marimesse - får menigheten besøk av erkebiskop Anthony Mikosky, biskop elect Paul Sobiechowski og fader Robert Nemkovich, som arbeider med økumeniske relasjoner innen The Polish National Catholic Church, som Den nordisk katolske kirken er en del av.

De besøkende fra The Polish National Catholic Church besøker også Bergen 28.mars hvor Sta. Sunniva misjon arrangerer en sosial aften og gudstjeneste søndag i kirken til Sjøfarernes Aldershjem hvor erkebiskopen taler. Derfra går ferden til Fredrikstad hvor erkebiskopen og hans følge besøker St. Michaels menighet. Det skjer den 29.mars.

tirsdag, desember 25, 2007

Folkefrelsar til oss kom!



I forbindelse med julaftengudstjenesten i Raufoss Baptistkirke, var jeg blitt spurt om jeg kunne holde en andakt. Julaften kan være en vanskelig dag å preke på, av flere grunner. En er at vi nok føler et press på oss til å komme med en ny vinkel på noe de fleste kjenner godt fra før. Jeg tror det er helt feil å tenke slik. Denne dagen er jo den aller beste til å forkynne de gode nyhetene som englene kom med. Historien om Jesu fødsel tåler å gjenfortelles - slik den var. Usminket. Ordene er slitesterke, og går aldri ut på dato.

Jeg tok utgangspunkt i den sterke hymnen til biskop Ambrosius: Veni, redemptor gentium, som i biskop Bernt Støylens oversettelse, lyder slik:

Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom! Heile verdi undrast på, kvi du såleis koma må.

Herrens under her me ser, ved Guds Ande dette skjer. Livsens ord frå himmerik vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er som all synd for verdi ber. Han er både Gud og mann, alle folk han frelsa kan.

Frå Gud Fader kom han her, heim til Gud hans vegar ber, ned han for til helheims land, oppfòr til Guds høgre hand.

Du som er Gud Fader lik, ver i vanmakt sigerrik! Med din guddoms velde kom, styrk oss i vår armodsdom!

Klårt di krybbe skina kan, ljoset nytt i natti rann, naud og natt til ende er, trui alltid ljoset ser.

Lov og takk, du Herre kjær, som til verdi komen er! Fader god og Ande blid, lov og takk til evig tid.

Hvilket fantastisk teologisk innhold i disse versene. Det er som om biskop Ambrosius rammer inn julens evangelium med den fineste penn. Og dette er altså skrevet en gang på på 300 tallet! Hva drev vi med oppe i det kalde nord på den tiden? Mellom julemiddag, gaveutdeling og tid med familien, ble jeg sittende å tenke på biskop Ambrosius. Hvor vi hadde trengt en slik biskop i dagens kirke, og i den norske kristenhet!

Den hellige Ambrosius (339-397) var opprinnelig utdannet jurist. Augustin, hvis julepreken jeg siterte forleden, sier i sine Bekjennelser at Ambrosius var hans åndelige far og teologiske læremester. Det var da også Ambrosius som i sin tid døpte Augustin. Måten Ambrosius ble valgt til biskop var nokså spesiell. Han kom til Milano i år 370 som keiserlig konsul med tilsynsansvar over den nord-italienske provinsen Aemelia-Liguria. Dette var midt i stridens hete med arianerne, det vil si tilhengerne av den kristologi som ble avvist på kirkemøtet i Nikea i 325.

Fader Asle Ambrosius Dingstad forteller i en av Ambrosius, "Om mysteriene", som er en dåpskatekese av biskop Ambrosius, og som Dingstad har oversatt at " i forbindelse med de voldsomme urolighetene omkring valget av ny biskop etter biskop Auxentius, en av lederne for den vestlige arianisme, måtte Ambrosius gripe iunn som ansvarlig for ro og orden i byen. Den gamle basilika i Milano var fylt til trengsel og temperaturen var temmelig høy da Ambrosius grep ordet for om mulig å mildne motsetningene noe. Han lykkes visst bedre enn han selv kunne ha ønsket! Paulinus, hans biograf, forteller at mens Ambrosius talte, hørtes det en barnestemme som ropte: Vita Ambrosi - Ambrosius, biskop! Etter hvert ropte hele forsamlingen det samme, både arianere og ortodokse, og til slutt var det et folkekrav at Ambrosius skulle være deres biskop." (Om Mysteriene. Innledning, oversettelse og kommentarer ved Asle Dingstad. Luther forlag 1998, side 10)

Ikonet viser biskop Ambrosius.