Salmer om oppstandelsen reddet han fra IS-terroristene!

Det du er i ferd med å lese er en historie fylt av håp og tro, en historie om Guds undergjerninger.

Broder David - som du ser her på bildet - ble kidnappet av militante muslimer i Syria, men ble satt fri da han sang salmer om Kristi oppstandelse! Nå forteller han frimodig om bønnens kraft!

Det var i forbindelse med påskehøytiden for tre år siden da broder David sto oppe på klostermuren til et karmelittkloster utenfor Damaskus, og vinket til en militærkolonne som dro forbi. Det viste seg at disse soldatene var IS-soldater, og plutselig kjørte de en av militærbilene helt opp mot klostermuren, og stormet inn i klosteret. De tok med seg broder David.

Han forteller historien sin til Catholic News Agency.

I stedet for å bli grepet av panikk gikk resten av medlemmene av kommuniteten broder David tilhører rett inn i kirken, og begynte å be og feire gudstjeneste.

'Derfor kjente jeg meg ikke redd. Jeg var i Guds hender', forteller broder David, som med det samme begynte å synge salmer om Kristi oppstandelse. Han legger til:

'Jeg sang for disse muslimene som til å begynne med så riktig tøffe ut. Etter hvert begynte de å se på meg og hverandre og jeg så at de endret seg. De sa: Det er best at vi kjører denne gutten tilbake til hans kloster. Og rett som det var sto jeg rett overfor en stor folkemengde og sang oppstandelsessalmer! Reaksjonen? De klappet i hendene! Jeg trodde jeg var kommet til et annet univers, men slik var det jo ikke, for det er jo troen selv og Guds ord som er den virkelige virkeligheten'.

Broder David er opprinnelig fra USA. For fem år siden ville han lære seg arabisk og dro til Syria på språkkurs. Han forelsket seg i landet og de kristne han traff. Det førte til at han fant tilbake til sine egne kristne røtter. Første gangen han leste i Bibelen slo han opp på et vers hvor det heter: 'Dra til ørkenen i Damaskus'. Han forsto at det var Gud som talte til ham. Han havnet så i det som er blitt hans kloster, og der har han innviet resten av sitt liv for å leve for Jesus.

I svakhet og levd liv lyser Kristus frem, del 2

En mann som fikk del i det lidelsessamfunn med Kristus, som apostelen Paulus skriver om i Filipperbrevet, var broder David, eller Doug Sutphen (bildet), som han het.

I Fil 3 skriver apostelen om alt det han gir avkall på. Alt det han regner som skrap - i motsetning til noe han har funnet, som virkelig har verdi. Perlen i åkeren:

'... så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død - om jeg bare kunne nå frem til oppstandelsen fra de døde'. (v.10-11)

Broder David er mannen bak 'Operation Pearl', dette moderne troens vågestykke, som ingen hadde sett maken til: bringe en million bibler inn i kommunist-Kina, uten å bli oppdaget. Den tidligere amerikanske marinesoldaten klarte det: buksere inn en båt med en stor pram forbi kinesiske sikkerhetsvakter. Det skjedde 18. juni 1981. Den dyrebare lasten kom sultne kinesere til gode, de fikk del i det livgivende brødet fra himmelen - Guds ord. Men broder David betalte en høy pris. Hans liv var ikke et enkelt levd liv.

Selv fikk jeg møte ham i årene etter dette skjedde. Å tilbringe tid sammen med broder David er noe av det sterkeste og flotteste jeg har fått være med på. Han etterlot seg et så sterkt inntrykk at det sitter igjen hos meg ennå, så mange årene etterpå.

Paul Hattaway, en av vår tids aller fremte kjennere av Kina, møtte broder David mot slutten av hans liv. Da var hans kropp merket av sykdom. På begynnelsen av 1996 fikk broder David vite at han snart skulle dø. Han hadde akkurat fått fire hjerteinfarkt under et tidsrom på 72 dager. Hans diabetes hadde gjort ham nesten blind. Flere tær var blitt amputert. Men broder David var ingen utslått mann. Mot slutten av 2005 dro han igjen tilbake til sitt elskede Kina, for å besøke husmenighetsledere og legge nye planer for Guds rikes fremme. Han brukte gåstol og rullestol for å komme seg fram. Når de kristne kineserne så ham slo de armene omkring ham og gråt. Her så de en av Kristi soldater! Merket på kroppen som han var. Men hans ånd var levende. Svært levende.

Paul Hattaway skriver:

'Davids ånd reflekterte den skjønnhet som bare kan finnes hos dem som har møtt Herren i Det aller helligste'.

Det var hans hemmelighet.

Broder David erfarte det apostelen Paulus skrev om: Kristi lidelsesfellesskap. Ingen går umerket ut av det.

(fortsettes)

Husk på den lidende menighet

I går ble et ord fra Hebreerbrevet så levende for meg. "Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp." (Hebr 13,3) Gårsdagen ble over hele verden markert som de forfulgte kristnes søndag. Jeg føler jeg har sviktet når det gjelder å huske på mine trossøsken i bønn, som lider for Jesu navns skyld, enten det er i dagens Kina, Nord-Korea, de muslimske land, i Sør-Amerika. Gårsdagen ble en veldig påminnelse, og jeg skulle ønske at riktig mange opplevde denne søndagen på samme måte!

For noen år siden hadde vi George Chen på besøk hjemme hos oss. Han hadde da nettopp kommet ut av Kina. I flere år satt han i kinesiske fangeleire. Arbeidsoppgaven hans der var å spa menneskelig møkk. Chen sto til knes i avføring og sang lovsanger! Han sov i rommet ved siden av vårt soverom. Klokka 0400 om morgenen var han oppe, og det første han gjorde var å heve sin røst i lovsang til Gud, og så fortsette i bønn i noen timer. Jeg kommer aldri til å glemme det.

I fem år arbeidet jeg for Norsk Misjon i Øst (tidl. Misjon bak Jernteppet), som redaktør for deres tidsskrift Ropet fra Øst. Jeg fikk møte mange, som hadde sittet i fangeleire i det tidligere Sovjetunionen, noen hadde jeg gleden av å tolke. Det var sterke opplevelser, som har festet seg i meg.

I går fortsatte jeg å lese om Wang Ming Dao, en av de fremste husmenighetslederne i Kina, som nå er død. Min venn, Broder David, beskriver sitt første møte med ham. Det skjedde i mars 1980. Da hadde Wang Ming Dao vært en "fri" mann i tre måneder, etter ha tilbrakt 22 år og 10 måneder i fengsel på grunn av sin tro! La oss lytte til broder Davids fortelling, oversatt fra boken: Walking the hard road:

Omtrent klokka tre på ettermiddagen hørte vi at noen beveget seg utenfor. Pastoren (Wang Ming Dao) og hans kone hadde ankommet. Våre øyne vendte seg mot døra. Og jeg kommer aldri til å glemme synet av disse to trofaste pilegrimene. Det synes som om to skinnende lysstråler plutselig brøt inn i rommet. Deres ansikter skinte bokstavelig talt som om Herrens herlighet synes å stråle fram fra deres blotte tilstedeværelse. Den gamle mannens ansikt brøt ut i et smil. Visdommen som var preget inn i hans ansikt synes for meg å ligne den ærbødig gammel ugle. Nåde og fred synes å omslutte ham. Herre, tenkte jeg for meg selv, jeg føler som om jeg er i nærværet av Dine engler.

Lidelsene våre forfulgte venner utholder gjør at de har noe med seg, som bare lidelser for Jesu navn skyld skaper: de bærer med seg Herrens nærvær. Vi oppdager at disse menneskene har med Jesus å gjøre!

De sanne likhetstrekk med den tidlige kirken, med selve urkirken, tror jeg vi finner først og fremst blant våre dagers martyrkirke, i Kina, Nord Korea og de muslimske land. Hos disse har vi virkelig noe å lære -langt mer enn av mennesker i vesten, som ofte er opptatt av materialisme og fremgangsteologi.

Søndag for de forfulgte

I dag markeres den internasjonale solidaritetsdagen for verdens forfulgte kristne. Tusenvis av kristne forfølges, mishandles og drepes daglig i mange deler av verden. Nære familiemedlemmer rammes hardt, ikke minst barna. Dagen i dag vil jeg bruke til å be for noen av de jeg kjenner navnene på, og for de mange ukjente, som bare Gud kjenner til. Og jeg vil lese ferdig beretningen om Wang Ming-Dao, en av Kinas mest markante kristenledere. En venn av meg, Doug Sutphen eller mer kjent som Broder David, har skrevet en bok om ham: "Walking the hard road" (Marshall - Pickering 1989), som er både gripende og rystende lesning. Wang Ming Dao (1900-1991) ble kalt for "den store ildprofeten" eller "Kinas Døperen Johannes". Den svenske misjonslederen Wilgot Fritzon, besøkte Wang Ming Dao i 1980, og gjorde det første intervjuet med ham etter at han var blitt satt fri etter over 20 år i fengsel for sin tros skyld. Wilgot Fritzon kunne fortelle etter dette møtet med Wang Ming Dao: "Han er en fysisk nedbrutt mann, nesten døv, halvt blind, nesten tannløs og med et verkende magesår. Men åndelig er han sterk som en ung løve." Når den kinesiske husmenighetslederen fikk spørsmål om sin tid i kinesisk fangenskap, unnvek han å beskrive de lidelser han hadde gjennomgått. Men han fortalte at han hadde levd fullstendig isolert fra familien. Ikke et eneste brev hadde han kunnet ta imot. Han så ikke en eneste Bibel. Når man kom inn på de som hadde forårsaket hans lidelser, svarte han:

"Når Gud har tilgitt meg så mye, hvorfor skulle ikke jeg tilgi dem som har gjort meg så ille?" Han oppsumerte de 23 fangeårene med ordene: "De mange fengselsårene har vært som et universitet for meg. Gjennom lidelser og prøvelser er jeg blitt mer moden. De 23 årene har vært som hvetebrødsdager med Jesus."

Flere av de som besøkte Wang Ming Dao hørte ham synge: Hele veien går Han med. Det brukte han nemlig å gjøre. Det var som en signaturmelodi for ham.

Du verden hvor mye jeg har å lære av mennesker som Wang Ming Dao. Han og tusenvis av andre lever så radikalt for Jesus, at de er villige til å gi sine liv for Ham.

Jeg har ikke funnet noen norsk tekst på sangen som Wang Ming Dao sang, men her er den svenske teksten:

Hela vägen går han med mig, vad kan jag väl önska mer? Kan jag tvivla på hans godhet när jag här hans ledning ser? Himmelsk frid, gudomlig trygghet uti honom har min själ. Ty jag vet, vad än mig möter, gör dock Jesus allting väl, Ty jag vet, vad än mig möter, gör dock Jesus allting väl

Hela vägen går han med mig, hjälper mig och är mitt stöd, ger mig kraft i varje prövning, mättar mig med livets bröd. Och om hjärtat skulle törsta, vägen kännas tung och lång. Glädjekällor då ur klippan springer fram som förr en gång, Glädjekällor då ur klippan springer fram som förr en gång.

Hela vägen går han med mig. Vilken kärlek hög och rik! Och till sist en evig vila ger han mig i himmelrik. När jag där får fri, förklarad, inför honom falla ned, Skall med glädje jag det minnas: Hela vägen gick han med. Skall med glädje jag det minnas: Hela vägen gick han med.

- Den Svenska Psalmboken, Nr 252, text: Fanny Crosby, 1875, musik: Robert Lowry 1875 -