Kinesisk husmenighetsleder ble minnet

Mer enn 200 mennesker deltok på en konferanse i Vancouver i Canada 26.-27.juni, for å minnes den kinesiske husmenighetslederen Wang Ming Dao.

Sammen med China Ministries International of Canada, Voice of the Martyrs Canada sto ChinaAid som arrangør av konferansen med tittelen: 'Utholdende tro: Wang Ming Dao og fremveksten av den kinesiske husmenighetsbevegelsen'.

Konferansen forente kinesisk-talende og engelsk-talende menigheter i Vancouver i den hensikt å fremme religionsfrihet i Kina.

I sin levetid var Wang Ming Dao en av de mest fremtredende husmenighetslederne i Kina. Han satt mer enn 20 år i fengsel for sin tro. Han grunnla menigheten 'Det kristne tabernakel' uten noen støtte utenfra, og nektet å kompromisse på noe læremessig spørsmål. Wang Ming Dao var en svært djerv person som motstod alle forsøk på å underminere hans tro ved å tvinge ham inn under den statskontrollerte Tre Selv Kirken.

Wang Ming Dao holdt frem Bibelen som eneste autoritative rettesnor for liv og lære, og var en sterk forkynner av rettferdiggjørelse ved troen alene. Han understreket at kristne skal leve hellige liv, og sammenlignet seg gjerne med profeten Jeremia, som angrep både den sosiale korrupsjonen og de falske profetene. Han var en sterk motstander av liberal teologi.

Talere på konferansen var pastor Bian Yunbo, en av fedrene innen det kristne asiatiske samfunnet i Canada og som arbeidet sammen med Wang Ming Dao mens han levde, Liu Tongsu, som er pastor for The Mountain View Christian Church i San Jose i California, pastor Thomas Wang, som er grunnlegger av den evangelikale organisasjonen Great Commission Center International, og som var medlem av menigheten til Wang Ming Dao, samt en tidligere rådgiver for det kinesiske vitenskapsakademiet. Av hensyn til vedkommendes sikkerhet forblir vedkommende anonym.

Billedtekst: På bildet sees Thomas Wang sammen med Wang Ming Dao og hans kone Liu Jingwen.

Alan Yuan - en troshelt fra Kina

Alan Yuan (bildet) er en av mine troshelter.

I år er det 100 år siden han ble født. De få biografiske opplysningene som finnes om han forteller at han ble født i 1914, men noen dato er ikke oppgitt.

Alan Yuan var en av Kinas mest kjente husmenighetsledere, og kjent for sin uredde holdning mot den offisielle og statskontrollerte Tre-Selv-Kirken. Det fortelles en historie om ham som sier noe om hans standhaftighet og ukompromissløse holdning overfor noe som kunne smake av stat-kirke: En gang han var invitert til Det Hvite Hus, takket han nei til å delta på et frokost-bønnemøte fordi han ikke ville tilbe Gud sammen med en protestantisk pastor.

Det sier noe om hvor elsket han var, og hvilken innflytelse han hadde, at 2.500 mennesker deltok i hans begravelse i 2005. Det fortelles at Alan Yuan døpte 300 personer i året som var kommet til tro på Jesus. De var en frukt av denne mannens uredde forkynnelse.

Alan Yuan var knyttet til Norge på en spesiell måte: Alan Yuan begynte sin virksomhet som forkynner etter at Japan hadde overgitt seg ved 2.verdenskrigens slutt. Hans assistent var den norske pinsemisjonæren Arnulf Solvoll. Alan Yuan åpnet et bønnested i Beijing og med dette stedet som utgangspunkt grunnla han en menighet.

I 1950, året etter at kommunistene hadde tatt makten i Kina, skapte det ateistiske kommunistiske maktapparatet den statskontrollerte 'Tre-Selv-Kirken'. Alan Yuan nektet å bli en del av dette kirkesystemet. Det var en svært modig handling.

Og reaksjonen måtte komme. I 1958 ble han arrestert og fikk livstidsstraff 'for kontra-revolusjonær kriminalitet'.

I et vitnesbyrd han skrev ned og som ble gjengitt av Voice of the Martyrs. Her forteller Alan Yuan følgende:

'Min hustru led forferdelig de årene jeg satt i fengsel. Hun ble alene med å oppdra barna. Jeg ble sendt til et sted til en bondegård for å dyrke ris. Wang Ming Dao (en annen kjent kinesisk husmenighetsleder) var der sammen med meg. Jeg trodde vi kom til å dø som martyrer der.

I arbeidsleiren var det svært kaldt, maten var elendig og arbeidet var hardt, men i de 22 årene jeg var der ble jeg aldri syk. Jeg var tynn, og jeg hadde briller, men jeg kom fra det i live, mange gjorde ikke det. I de 22 årene jeg satt i fengsel hadde jeg ingen Bibel, og det var heller ingen andre protestantiske kristne. Jeg møtte bare fire katolske prester. De var i samme situasjon som meg. De hadde nektet å bli en del av Den kinesisk katolske patriotiske foreningen'.

Alan Yuan ble løslatt i 1979. Han gjenopptok umiddelbart sitt arbeid som pastor. Han skjulte ikke hva han drev med, og anså ikke sitt arbeid som noe undergrunnsarbeid.

Rett før sin død, ba han sine venner om å be for 'Kinas fortapte millioner, for alle de nye troende og landets ledere'.

Alan Yuan døde 16.august 2005.

De virkelige trosheltene

De to siste kveldene har jeg brukt til å se opp igjen DVD-serien "Korset - Jesus i Kina'. Den burde være obligatorisk for alle som er interessert i å få innsikt i hva Gud gjør i dag. Vekkelsen i Kina er uten sidestykke i kirkehistorien - den teller nå over 100 millioner gjenfødte kristne!

I denne serien møter vi de virkelige trosheltene! De som har betalt og fortsatt betaler en svært høy pris for å følge Jesus. Den andre delen av serien lar oss møte legender som Allan Yuan (bildet), Moses Xie, Samuel Lam, Wang Ming-Dao - bare for nevne noen. De har blant annet det til felles at de nektet å bli en del av den regjeringsstyrte Tre-Selv-Kirken, og fikk betale for det med lange fengselsstraffer.

Dette var ikke menn som gikk kompromissets vei. Langt derifra! For dem var det utenkelig for en kristen å være en del av en statsstyrt og statskontrollert kirke. Da valgte de heller fengselsstraff, lidelse og frarøvelse av borgerlige rettigheter. Det er gripende - og det er utfordrende. For jeg tenker: kanskje vi også vil stå overfor et lignende valg i fremtiden? Da tenker jeg på de frimenighetene som i dag mottar statlige bidrag i form av kirkeskatten, og som i fremtiden kanskje vil bli stilt på valget mellom å følge sin trosoverbevisning, eller kompromisse med den for å få sårt tiltrengte penger for å holde aktivitetene i menigheten i gang. Men vil det medføre velsignelse med å gå på kompromiss med Guds ord.

Nei. Så enkelt er det svaret. Men er vi villige til å betale omkostningene ved å bli stående i vår overbevisning? Husmenighetslederen Allan Yuan var det. Det er gripende å se hans standhaftighet og tydelighet. Dette var ikke en mann som ville svikte Herren Jesus når det gjaldt.

Jeg ber om at jeg selv må være sterk nok til å gjøre det samme.

Husk på den lidende menighet

I går ble et ord fra Hebreerbrevet så levende for meg. "Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp." (Hebr 13,3) Gårsdagen ble over hele verden markert som de forfulgte kristnes søndag. Jeg føler jeg har sviktet når det gjelder å huske på mine trossøsken i bønn, som lider for Jesu navns skyld, enten det er i dagens Kina, Nord-Korea, de muslimske land, i Sør-Amerika. Gårsdagen ble en veldig påminnelse, og jeg skulle ønske at riktig mange opplevde denne søndagen på samme måte!

For noen år siden hadde vi George Chen på besøk hjemme hos oss. Han hadde da nettopp kommet ut av Kina. I flere år satt han i kinesiske fangeleire. Arbeidsoppgaven hans der var å spa menneskelig møkk. Chen sto til knes i avføring og sang lovsanger! Han sov i rommet ved siden av vårt soverom. Klokka 0400 om morgenen var han oppe, og det første han gjorde var å heve sin røst i lovsang til Gud, og så fortsette i bønn i noen timer. Jeg kommer aldri til å glemme det.

I fem år arbeidet jeg for Norsk Misjon i Øst (tidl. Misjon bak Jernteppet), som redaktør for deres tidsskrift Ropet fra Øst. Jeg fikk møte mange, som hadde sittet i fangeleire i det tidligere Sovjetunionen, noen hadde jeg gleden av å tolke. Det var sterke opplevelser, som har festet seg i meg.

I går fortsatte jeg å lese om Wang Ming Dao, en av de fremste husmenighetslederne i Kina, som nå er død. Min venn, Broder David, beskriver sitt første møte med ham. Det skjedde i mars 1980. Da hadde Wang Ming Dao vært en "fri" mann i tre måneder, etter ha tilbrakt 22 år og 10 måneder i fengsel på grunn av sin tro! La oss lytte til broder Davids fortelling, oversatt fra boken: Walking the hard road:

Omtrent klokka tre på ettermiddagen hørte vi at noen beveget seg utenfor. Pastoren (Wang Ming Dao) og hans kone hadde ankommet. Våre øyne vendte seg mot døra. Og jeg kommer aldri til å glemme synet av disse to trofaste pilegrimene. Det synes som om to skinnende lysstråler plutselig brøt inn i rommet. Deres ansikter skinte bokstavelig talt som om Herrens herlighet synes å stråle fram fra deres blotte tilstedeværelse. Den gamle mannens ansikt brøt ut i et smil. Visdommen som var preget inn i hans ansikt synes for meg å ligne den ærbødig gammel ugle. Nåde og fred synes å omslutte ham. Herre, tenkte jeg for meg selv, jeg føler som om jeg er i nærværet av Dine engler.

Lidelsene våre forfulgte venner utholder gjør at de har noe med seg, som bare lidelser for Jesu navn skyld skaper: de bærer med seg Herrens nærvær. Vi oppdager at disse menneskene har med Jesus å gjøre!

De sanne likhetstrekk med den tidlige kirken, med selve urkirken, tror jeg vi finner først og fremst blant våre dagers martyrkirke, i Kina, Nord Korea og de muslimske land. Hos disse har vi virkelig noe å lære -langt mer enn av mennesker i vesten, som ofte er opptatt av materialisme og fremgangsteologi.

Søndag for de forfulgte

I dag markeres den internasjonale solidaritetsdagen for verdens forfulgte kristne. Tusenvis av kristne forfølges, mishandles og drepes daglig i mange deler av verden. Nære familiemedlemmer rammes hardt, ikke minst barna. Dagen i dag vil jeg bruke til å be for noen av de jeg kjenner navnene på, og for de mange ukjente, som bare Gud kjenner til. Og jeg vil lese ferdig beretningen om Wang Ming-Dao, en av Kinas mest markante kristenledere. En venn av meg, Doug Sutphen eller mer kjent som Broder David, har skrevet en bok om ham: "Walking the hard road" (Marshall - Pickering 1989), som er både gripende og rystende lesning. Wang Ming Dao (1900-1991) ble kalt for "den store ildprofeten" eller "Kinas Døperen Johannes". Den svenske misjonslederen Wilgot Fritzon, besøkte Wang Ming Dao i 1980, og gjorde det første intervjuet med ham etter at han var blitt satt fri etter over 20 år i fengsel for sin tros skyld. Wilgot Fritzon kunne fortelle etter dette møtet med Wang Ming Dao: "Han er en fysisk nedbrutt mann, nesten døv, halvt blind, nesten tannløs og med et verkende magesår. Men åndelig er han sterk som en ung løve." Når den kinesiske husmenighetslederen fikk spørsmål om sin tid i kinesisk fangenskap, unnvek han å beskrive de lidelser han hadde gjennomgått. Men han fortalte at han hadde levd fullstendig isolert fra familien. Ikke et eneste brev hadde han kunnet ta imot. Han så ikke en eneste Bibel. Når man kom inn på de som hadde forårsaket hans lidelser, svarte han:

"Når Gud har tilgitt meg så mye, hvorfor skulle ikke jeg tilgi dem som har gjort meg så ille?" Han oppsumerte de 23 fangeårene med ordene: "De mange fengselsårene har vært som et universitet for meg. Gjennom lidelser og prøvelser er jeg blitt mer moden. De 23 årene har vært som hvetebrødsdager med Jesus."

Flere av de som besøkte Wang Ming Dao hørte ham synge: Hele veien går Han med. Det brukte han nemlig å gjøre. Det var som en signaturmelodi for ham.

Du verden hvor mye jeg har å lære av mennesker som Wang Ming Dao. Han og tusenvis av andre lever så radikalt for Jesus, at de er villige til å gi sine liv for Ham.

Jeg har ikke funnet noen norsk tekst på sangen som Wang Ming Dao sang, men her er den svenske teksten:

Hela vägen går han med mig, vad kan jag väl önska mer? Kan jag tvivla på hans godhet när jag här hans ledning ser? Himmelsk frid, gudomlig trygghet uti honom har min själ. Ty jag vet, vad än mig möter, gör dock Jesus allting väl, Ty jag vet, vad än mig möter, gör dock Jesus allting väl

Hela vägen går han med mig, hjälper mig och är mitt stöd, ger mig kraft i varje prövning, mättar mig med livets bröd. Och om hjärtat skulle törsta, vägen kännas tung och lång. Glädjekällor då ur klippan springer fram som förr en gång, Glädjekällor då ur klippan springer fram som förr en gång.

Hela vägen går han med mig. Vilken kärlek hög och rik! Och till sist en evig vila ger han mig i himmelrik. När jag där får fri, förklarad, inför honom falla ned, Skall med glädje jag det minnas: Hela vägen gick han med. Skall med glädje jag det minnas: Hela vägen gick han med.

- Den Svenska Psalmboken, Nr 252, text: Fanny Crosby, 1875, musik: Robert Lowry 1875 -