Når bekymring vil ta meg fangen

En strofe fra en av salmene til Lina Sandell er noe av det første som møter meg denne vakre mai-dagen:. 'Skulle da bekymring ta meg fangen ...' Bare de ordene.

Men jeg kjenner innholdet av dem så alt for godt. Bekymringer kan virkelig FANGE oss. Gjøre oss forkrøblet, innelåste i oss selv. Og det er nok å bekymre seg for. Mest for det som aldri kommer til å skje. Når det settes punktum for levd liv her på jorda, kommer vi nok til å oppdage at mye av det vi bekymret oss for, aldri fant sted.

'Bykymring er som en motor som går på tomgang,' skriver Corrie ten Boom, og så legger hun til: ''Du forbruker energi, men du kommer ingen steder, det er ingen drivkraft.' (Corrie ten Boom: Gi deg ikke - gi deg over. Ansgar forlag 1979, side 12)

Corrie ten Boom har også sagt:

'Når vi har bekymring bærer vi morgendagens byrde med dagens krefter; vi bærer to dager samtidig. Vi har begynt på morgendagen før tiden.' (side 43)

Jeg bekymrer meg. Akkurat nå fordi smertenivået er ganske høyt, og jeg har problemer med å sove. Det skyldes både operasjonssårene og rigiditeten fra Parkinsons. Det er veldig slitsomme netter. Selv om jeg får tid til å be mye, fordi jeg er våken, blir jeg trett og av og til mismodig. Jeg kjenner meg igjen i Lina Sandells ord om 'min forsakte ånd'.

Men så forsetter Lina Sandell å synge:

'allting hviler i min Faders hånd...'

Der er tryggheten, der er hvilen - i overgivelsen.

Da ber jeg:

'Hjelp meg da og hvile trygt og stille
blott i dine løfter herre kjær
og ei troens rike trøst forspille
som i livets ord meg lovet er.
Hjelp meg Gud å nynne på den sangen
så mitt hjerte mer og mer den kan
blott en dag et øyeblikk om gangen
til jeg når ditt gode land.'

Opp som en løve ned som en skinnfell

Jeg føler meg ikke akkurat som noen løve for tiden. Ikke akkurat. Mer som en pjuskete katt. For av og til kjenner jeg panikken tar meg.

Årsaken er at jeg nå også har fått øresus på det høyre øret. Jeg har det på det venste øret og har hatt det i mange år. Litt på og av. Mest på. Til tider stjeler det nattesøvn og motet fra meg. Høyre øret har heldigvis vært fri fra dette, og det har vært befrielsen min. Men nå setter det igang i høyre øret også. Da får jeg litt panikk. Mest sannsynligvis skyldes det stram muskulatur på grunn av Parkinsons. Det ble litt mye dette, siden jeg denne uken også fikk vite at jeg har en større blødning i det venstre øyet. Heldigvis et stykke unna skarpsynsfeltet.

Etter noen tårer i natt møtes jeg denne morgenen med den setning fra en velkjent salme av Lina Sandell. Setningen kommer bare av seg selv og jeg hører den i mitt indre:

'Skulle da bekymring ta meg fangen? Allting hviler i min Faders hånd.'

Om jeg er bekymret? Ja.
Om jeg er lei meg? Ja.

Men jeg ønsker ikke at bekymringene skal fange meg og holde meg fanget.

Alt hviler jo i Guds hender.
Der er jeg trygg.

Så takker jeg for alle som ber for meg.
Be gjerne om at jeg slipper øresusen. Den stjeler så mye krefter, og jeg som elsker og søker stillheten, plages av den. Jeg har ikke så mye å gå på.

Men jeg holder fast ved dette: LØVEN av Juda HAR SEIRET.

Lev for Jesus

I dag har jeg gått rundt å nynnet på en salme: "Lev for Jesus, for alt annet er ei verd å kalles liv."

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1873 og oversatt til norsk i 1888. Den skal ha vært skrevet som et fødselsdagsdikt til en slektning av Sandell.

Det er jo en sterk bekjennelse dette, og sikkert også uforståelig for den som ikke har erfart det. Det er jo så mange ting som er flott med livet, men har man opplevd Jesus er det ikke noe som kan sammenlignes med Ham. Alt annet blekner.

"Når Kristus, vårt liv, åpenbares," skriver Paulus.

Ja, en dag skal det skje - men allerede nå kan jeg oppleve Ham og gjøre meg erfaringer sammen med Ham. Døperens vitnesbyrd var dette: "Han skal vokse, jeg skal avta" eller "minke", som det står i en annen oversettelse. Se det, det er en del av helliggjørelsesprosessen i våre liv.

Sensasjonelt Lina Sandell-funn

Gösta Imberg fra Sverige har gjort oppsiktsvekkende funn som kaster nytt lys over livet til Lina Sandell (bildet). Han har klart å finne kvinnen som fulgte Lina Sandell til Fröderyd når faren Jonas Sandell hadde druknet. Ikke nok med det: med funnet av kvinnen dukket det også opp mer enn 300 brev! Til Augusta Almquist skrev Lina Sandell alt.

Tragedien i Lina Sandells liv fant sted når hun og faren legger ut på en båtreise på Vätteren fra Fröderyd til Göteborg. Underveis taler de om hvor fort ting kan endre seg. Noen timer senere blir faren dratt med over bord av en bølge, og drukner. Den fortvilte og redde datteren kommer seg fram til Jönköping og må forsøke å komme seg hjem til moren i Fröderyd. Det er da hun møter en ung kvinne som tilbyr seg å bli med på hjemreisen. Frem til nå har denne kvinnen vært ukjent, men takket være pensjonisten Gösta Imberg er man nå i ferd med å avdekke mye som er nytt av Lina Sandells historie.

Det skal være i forbindelse med farens tragiske død at Lina Sandell skrev: Ingen er så trygg i fare. I denne sangen heter det:

Herren selv vil sine berge.
Han er deres skjold og verge.
Over dem han seg forbarmer,
bærer dem på faderarmer.

Ingen nød og ingen lykke
skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blant venner,
sine barns bekymring kjenner.

Funnet er omtalt i den svenske avisen Sändaren. Du kan lese artikkelen her, ved å trykke på linken:
http://www.sandaren.se/nyhet/han-fann-lina-sandell-forskningens-dodahavsrullar