Vær hilset, du, vår Herres mor!

 Maria budskapsdag/Prekentekst: Luk 1,39-45

To kvinner berørt av Den Hellige Ånd, som fryder seg i Gud i pur glede og som ikke klarer å legge bånd på seg, men roper høyt. Glede og Den Hellige Ånd er uløselig knyttet sammen.

Det er den ytre rammen rundt Maria budskapsdag, som vi feirer i dag. Et møte med Den Hellige Ånd skjer ikke ubemerket! Lukas forteller oss at Elisabet ble 'fylt av Den Hellige Ånd', og barnet hun bærer sparket i magen hennes. Hva annet kunne skje enn det! Gleden over å se Maria var så stor!

Omtrent midt i fastetiden feires Maria budskapsdag. På den måten endres fastens tematikk, om så er for bare en dag. Fra bots- og kamppreget, til festen og lovsangen! Vi trenger det, og kanskje spesielt i vår tid med så mye mørke rundt oss. 

Maria budskapsdag og julen hører jo sammen. Den er den første fornemmelsen av inkarnasjonens store mysterium: at Gud ble menneske.

Tenk så stort det er at Gud velger ut en jødisk tenåringsmor til å bære og føde Guds Sønn. For Sønnen ble ikke skapt, men født. Maria er både 'Gudbærerske' og 'Gudføderske'. Noe annet enn Guds mor kan hun nemlig ikke bli. For Han som dag skal fødes er jo både sann Gud og sant menneske. Fornekter vi at at Maria er Guds mor, fornekter vi jo at Jesus er Gud kommet i kjød.

Men det er ikke Maria - eller Elisabet  - som er sentrum for denne bebudelsesfesten!

Det ligger jo i ordet: en fest som bærer bud om noe: Jesu fødsel.

Ordene fra apostelen Paulus:

'Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet,'  blir første gang oppfylt i Maria den dagen hun mottar budskapet fra engelen.

I dag - midt i fastetiden - kan vi med rette synge gledessanger og lovsanger!

Maria budskapsdag. Det er en viktig dag i kirkeåret, som jeg er blitt veldig glad i. Med den veves inkarnasjonsmysteriet både til forberedelsen av 'festenes fest', den strålende påsken og til julehøytiden. Med bebudelsen begynner menneskehetens forløsingshistorie.

Det er noe spesielt med Maria. Det kommer vi ikke utenom. Hun er ikke som andre kvinner. Den unge jødiske jenta bar Gud under kjolelivet.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for det 'ja' den unge jødiske jenta ga til Guds kall. Det kostet. Ikke minst under graviditeten. Alle blikkene, hviskingen, spottordene. Men mest av alt lidelsen det var å se Jesus lide.

Jeg er blitt så inderlig glad i en julesalme av Arnfinn Haram, hvor koret lyder slik:

'Maria, Maria, visste du vel
alt som deg ventar: Sverd i di sjel,
naglar og tornar, blod på en kross!
Ofrast lyt Sonen, ofrast for oss'.

Dette er jo det profetiske ordet den gamle profeten og bederen Simeon gir til Maria:

'... ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd'. (Luk 2,35)

Men du verden - det må ha vært mye glede med denne graviditeten også!

Og forundring! 

Det er underlig dette, at Maria adstedkommer så mange sterke reaksjoner. Nesten uten unntak får jeg sterke reaksjoner når jeg kaller Maria for Gudfødersken. Det har sikkert sammenheng med at man knytter dette ordet til noe 'katolsk' eller 'ortodoks'. Men stans nå litt - kan Maria egentlig være noe annet? Hvis Jesus ikke er Gud kommet i kjød, hvem er Han da?

Uten Maria, ingen Frelser. Derfor priser vi henne salig. Som Bibelen sier vi skal gjøre. Selvsagt var Maria spesiell, hun var tross alt Jesu mor. Og Jesus selv drar omsorg for henne helt til det siste. Han ber Johannes ta vare på henne. Jeg undrer meg på om ikke ømheten en kan merke i evangeliet som han skrev, bærer preg av at han var så tett opp til Frelserens mor.

Berørt av Den Hellige Ånd

Maria budskapsdag/Prekentekst: Luk 1,39-45

To kvinner berørt av Den Hellige Ånd, som fryder seg i Gud i pur glede og som ikke klarer å legge bånd på seg, men roper høyt. Glede og Den Hellige Ånd er uløselig knyttet sammen.

Det er den ytre rammen rundt Maria budskapsdag, som vi feirer i dag. Et møte med Den Hellige Ånd skjer ikke ubemerket! Lukas forteller oss at Elisabet ble 'fylt av Den Hellige Ånd', og barnet hun bærer sparket i magen hennes. Hva annet kunne skje enn det! Gleden over å se Maria var så stor!

Omtrent midt i fastetiden feires Maria budskapsdag. På den måten endres fastens tematikk, om så er for bare en dag. Fra bots- og kamppreget, til festen og lovsangen! Vi trenger det, og kanskje spesielt i vår tid med så mye mørke rundt oss. 

Maria budskapsdag og julen hører jo sammen. Den er den første fornemmelsen av inkarnasjonens store mysterium: at Gud ble menneske.

Tenk så stort det er at Gud velger ut en jødisk tenåringsmor til å bære og føde Guds Sønn. For Sønnen ble ikke skapt, men født. Maria er både 'Gudbærerske' og 'Gudføderske'. Noe annet enn Guds mor kan hun nemlig ikke bli. For Han som dag skal fødes er jo både sann Gud og sant menneske. Fornekter vi at at Maria er Guds mor, fornekter vi jo at Jesus er Gud kommet i kjød.

Men det er ikke Maria - eller Elisabet  - som er sentrum for denne bebudelsesfesten!

Det ligger jo i ordet: en fest som bærer bud om noe: Jesu fødsel.

Ordene fra apostelen Paulus:

'Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet,'  blir første gang oppfylt i Maria den dagen hun mottar budskapet fra engelen.

I dag - midt i fastetiden - kan vi med rette synge gledessanger og lovsanger!

Maria budskapsdag. Det er en viktig dag i kirkeåret, som jeg er blitt veldig glad i. Med den veves inkarnasjonsmysteriet både til forberedelsen av 'festenes fest', den strålende påsken og til julehøytiden. Med bebudelsen begynner menneskehetens forløsingshistorie.

Det er noe spesielt med Maria. Det kommer vi ikke utenom. Hun er ikke som andre kvinner. Den unge jødiske jenta bar Gud under kjolelivet.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for det 'ja' den unge jødiske jenta ga til Guds kall. Det kostet. Ikke minst under graviditeten. Alle blikkene, hviskingen, spottordene. Men mest av alt lidelsen det var å se Jesus lide.

Jeg er blitt så inderlig glad i en julesalme av Arnfinn Haram, hvor koret lyder slik:

'Maria, Maria, visste du vel
alt som deg ventar: Sverd i di sjel,
naglar og tornar, blod på en kross!
Ofrast lyt Sonen, ofrast for oss'.

Dette er jo det profetiske ordet den gamle profeten og bederen Simeon gir til Maria:

'... ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd'. (Luk 2,35)

Men du verden - det må ha vært mye glede med denne graviditeten også!

Og forundring! 

Det er underlig dette, at Maria adstedkommer så mange sterke reaksjoner. Nesten uten unntak får jeg sterke reaksjoner når jeg kaller Maria for Gudfødersken. Det har sikkert sammenheng med at man knytter dette ordet til noe 'katolsk' eller 'ortodoks'. Men stans nå litt - kan Maria egentlig være noe annet? Hvis Jesus ikke er Gud kommet i kjød, hvem er Han da?

Uten Maria, ingen Frelser. Derfor priser vi henne salig. Som Bibelen sier vi skal gjøre. Selvsagt var Maria spesiell, hun var tross alt Jesu mor. Og Jesus selv drar omsorg for henne helt til det siste. Han ber Johannes ta vare på henne. Jeg undrer meg på om ikke ømheten en kan merke i evangeliet som han skrev, bærer preg av at han var så tett opp til Frelserens mor.

Velsignet er Maria blant kvinner

Mens vi venter på den strålende påskedagen, feirer vi Maria budskapsdag. Noe mer meningsfullt kunne vi ikke gjøre i denne fryktens tid. Maria budskapsdag er jo en påminnelse om Frelserens fødsel, ni måneder etter unnfangelsen. For oss som lever med kirkeårets gode rytme, og tekstene som hører til, er dette en av vårens store festdager.

Sammen med hele den verdensvide kirke bekjenner vi:

'Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget av Den Hellige Ånd...'

Dette er den overleverte apostoliske troen, og helt i overenstemmelse med de profetiske skriftene: 'Derfor skal Herren selv gi dere et tegn. Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og hun skal gi Ham navnet Immanuel.' (Jes 7,14/Bibelforlaget)

Marias plass i frelseshistorien er udiskutabel. Det var hun som bar Gud under kjolelivet. Uten jomfrufødselen ingen Frelser og ingen frelse. Da hadde nemlig Jesus bare vært et menneske, og ikke Gud kommet i kjød, og som menneske kunne Han ikke frelse noen. Jesus er 100 prosent Gud og 100 prosent menneske. Å forstå dette er umulig. Det er og blir et mysterium, og kan bare forstås med hjertet og med troen.

'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv,' lyder det fra kusinen Elisabet.

Det kan ikke være annerledes. Det er spesielt å være mor, men det må være enda mer spesielt å være 'vår Herres mor.' Da er du utvalgt - og velsignet.

Det er et forunderlig møte dette oppe i fjellbydene, to kvinner som berøres av Den Hellige Ånd. Vi leser om konger og profeter, som Den Hellige Ånd kom over, i den gamle pakt. Men det har gått 400 år uten noen profetisk røst i Israels land. Gud har vært taus. Nå brytes tausheten når disse to kvinnene fylles av Ånden.

Det gir løfte om en ny tid hvor Ånden skal øses ut over alle mennesker.

Så Maria budskapsdag er både et forvarsel om inkarnasjonens mysterium og om Åndens utøselse.

Fryden i Den Hellige Ånd

To kvinner berørt av Den Hellige Ånd, som fryder seg i Gud i pur glede og som ikke klarer å legge bånd på seg, men roper høyt. Glede og Den Hellige Ånd er uløselig knyttet sammen.

Det er den ytre rammen rundt Maria budskapsdag, som vi feirer i dag. Et møte med Den Hellige Ånd skjer ikke ubemerket! Lukas forteller oss at Elisabet ble 'fylt av Den Hellige Ånd', og barnet hun bærer sparket i magen hennes, når hun får se hun som skulle bære Gud under kjolelivet. Hva annet kunne skje enn det! Gleden over å se Maria var så stor!

Omtrent midt i fastetiden feires Maria budskapsdag. På den måten endres fastens tematikk, om så er for bare en dag. Fra bots- og kamppreget, til festen og lovsangen! Vi trenger det.

Maria budskapsdag og julen hører jo sammen. Den er den første fornemmelsen av inkarnasjonens store mysterium: at Gud ble menneske.

Tenk så stort det er at Gud velger ut en jødisk tenåringsmor til å bære og føde Guds Sønn. For Sønnen ble ikke skapt, men født. Maria er både 'Gudbærerske' og 'Gudføderske'. Noe annet enn Guds mor kan hun nemlig ikke bli. For Han som dag skal fødes er jo både sann Gud og sant menneske. Fornekter vi at at Maria er Guds mor, fornekter vi jo at Jesus er Gud kommet i kjød.

Men det er ikke Maria - eller Elisabet  - som er sentrum for denne bebudelsesfesten!

Det ligger jo i ordet: en fest som bærer bud om noe: Jesu fødsel.

Ordene fra apostelen Paulus:

'Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet,'  blir første gang oppfylt i Maria den dagen hun mottar budskapet fra engelen.

I dag kan vi med rette synge gledessanger og lovsanger!

Maria!

Det er noe spesielt med Maria. Det kommer vi ikke utenom. Hun er ikke som andre kvinner. Den unge jødiske jenta bar Gud under kjolelivet.

Jeg leser ordene fra Matteus: "For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd." (Matt 1,20)

Om ni måneder skal vi igjen feire dette barnets fødsel. Frelserens fødsel.

Derfor priser vi henne salig. Det er helt bibelsk! "Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig." (Luk 1,48)

Det er mye å glede seg over og være takknemlig for på Maria budskapsdag, som er i dag. Ikke minst for det offer Maria var villig til å ta. Det kunne umulig være lett å være med barn og ikke være gift på den tiden.

Men nå tok Josef ansvar! Det burde vi takke ham for. Det kunne ikke være lett for ham heller. Han var jo ikke far til barnet: "Josef ... tok henne hjem til seg som sin kone, og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn." (Matt 1,24-25)

På Maria budskapsdag er det den blendende vakre Magnificat som gjelder - Marias lovsang. Den er virkelig verd et bibelstudium i seg selv, men det får bli en annen gang. Det jeg vil understreke ved Marias budskapsdag i år er dette: Maria hadde stor kunnskap om Skriften! Det viser hennes lovsang til fulle, og det var slett ikke vanlig på Jesu tid. Det er mye som tyder på at Maria var det vi kaller en 'tsadikk', som betyr 'rettferdig'. Dette var den rest som var igjen i Israels folk som var gudfryktige, som studerte Skriftene og lengtet etter Messias. Lukas forteller oss om flere av dem: Om foreldrene til han som skulle bli døperen Johannes, om gamle Simeon og Anna. De var 'tsadikker', mennesker som var erklært rettferdige. Dette var bederne i landet.

Maria var ikke tilfeldig valgt blant mange andre. Hun var utvalgt av Herren selv til denne hellige oppgaven. Men hum måtte likevel si ja. Hun kaller seg selv "Herrens tjenestekvinne".

Der har vi også noe å lære av Maria.

Hva svarer vi når Herren kaller oss til de for oss umulige oppgavene i livet? Er vi like tjenestevillige?

Noen tanker på Maria Budskapsdag

Da er vi vel hjemme fra lederdagene i Drammen, og fra gudstjenesten i Brumunddal. I Brumunddal baptistkirke i formiddag talte jeg om 'Maria - den uslokkelige tilbederen'. Jeg synes det passet bra på Maria budskapsdag. Hun valgte jo å tilbe som en respons på at Gud kalte henne til å gå lydighetens vei, selv i usikre tider. Hun som bar Gud under kjolelivet, ble nok ikke forstått når hun fortalte omgivelsene at hun hadde hatt besøk av selveste Gabriel. Vi finner henne igjen ved korset. Motganger, prøvelser til tross - Maria velger å lovprise og tilbe. Som alle andre som velger å gå tilbedelsens vei midt i livets omskiftninger og prøvelser.

Det ble også gode dager i Drammen i forbindelse med lederdagene for Det norske Baptistsamfunn. May Sissel og jeg var med som forbedere og sjelesørgere - og det ble mange gode samtaler. Flere fikk oppleve at Gud grep inn i deres livssituasjon. Vi kjenner på en stor takknemlighet for å få stå i denne tjenesten. Det var over 250 påmeldte. Gode seminarer og møter. Godt også å se igjen mange gode venner, og spennende at så mange nye er kommet med. Når det er mange du kjenner på slike samlinger, så er det et veldig godt tegn! Det er nemlig tegn på vekst. Ikke minst fordi mange av disse nye er unge mennesker.

Noen tanker på Maria budskapsdag

Gårsdagen for meg var rammet inn av Maria budskapsdag. Det er en viktig dag i kirkeåret, som jeg er blitt veldig glad i. Med den veves inkarnasjonsmysteriet både til forberedelsen av 'festenes fest', den strålende påsken og til julehøytiden.

Dette bildet er tatt ved siden av et blendende vakkert Maria-ikon, som vår familie har fått i gave av en god venn, en av lederne for fornyelsesbevegelsen 'Herrens arme' i Romania, Victor Otet. Det har et helt spesielt lys over seg. Det er det ikke bare jeg som ser, men det hører vi ofte folk si som kommer på besøk.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for det 'ja' den unge jødiske jenta ga til Guds kall. Det kostet. Ikke minst under graviditeten. Alle blikkene, hviskingen, spottordene. Men mest av alt lidelsen det var å se Jesus lide.

Jeg er blitt så inderlig glad i en julesalme av Arnfinn Haram, hvor koret lyder slik:

'Maria, Maria, visste du vel
alt som deg ventar: Sverd i di sjel,
naglar og tornar, blod på en kross!
Ofrast lyt Sonen, ofrast for oss'.

Dette er jo det profetiske ordet den gamle profeten og bederen Simeon gir til Maria:

'... ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd'. (Luk 2,35)

Men du verden - det må ha vært mye glede med denne graviditeten også!

Og forundring! Maria bar jo tross alt Gud Ordet under kjolelivet.

Det er underlig dette, at Maria adstedkommer så mange sterke reaksjoner. Nesten uten unntak får jeg sterke reaksjoner når jeg kaller Maria for Gudfødersken. Det har sikkert sammenheng med at man knytter dette ordet til noe 'katolsk' eller 'ortodoks'. Men stans nå litt - kan Maria egentlig være noe annet? Hvis Jesus ikke er Gud kommet i kjød, hvem er Han da?

Uten Maria, ingen Frelser. Derfor priser jeg henne salig. Som Bibelen sier vi skal gjøre. Selvsagt var Maria spesiell, hun var tross alt Jesu mor. Og Jesus selv drar omsorg for henne helt til det siste. Han ber Johannes ta vare på henne. Jeg undrer meg på om ikke ømheten en kan merke i evangeliet som han skrev, bærer preg av at han var så tett opp til Frelserens mor.

Men for å berolige mine mange protestantiske lesere: Nei, jeg er ikke på vei mot Rom. :) Mitt syn på Maria er ene og alene basert på tekstene i Det nye testamente. Det holder for meg.

Foto (C) Benedicte Hansen.

Maria - den salige pinsevennen

Det er om Maria det sies: 'Velsignet er du blant kvinner...' (Luk 1,42)

Historikeren Lukas gir oss også forklaringen på hvor nettopp denne unge tenåringsjenta er velsignet: ' velsignet er frukten i ditt morsliv'. Maria er velsignet, og prises salig, fordi hun bærer Gud Ordet under kjolelivet! Elisabeth vitner om dette på denne måten: '... min Herres mor kommer til meg'. (Luk 1,43)

Midt i fastetiden feirer vi Maria budskapsdag. Underlig, sier du, kanskje? Egentlig ikke. Kirken tar på alvor at Maria gjennomlevde ni måneders graviditet.

Teksten for dette årets Maria budskapsdag er hentet fra Luk 1,46-55. Jeg har ikke til hensikt å gjennomgå den for deg, men bare peke på noen ting i teksten som jeg har merket meg ved, og som jeg håper kan bli til velsignelse for deg, slik det ble for meg:

Marias lovsang handler om en Gud som har bøyd seg ned! Denne lovsangen innevarsler en ny tid. Håpets tid for menneskeheten. Fra nå av er ikke verden den samme. Barnet som skal fødes er Frelseren, Han som mange har ventet så lenge på.

Maria må vel være den første pinsevennen! Helligånden har kommet over henne, 'og Den Høyestes kraft' har 'overskygget' henne, jfr Luk 1,35, og i møte med Elisabet bryter hun ut i lovsang. Det er slikt pinsevenner gjør:

'Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud,
min frelser'. (v.46-47)

Og hvilken mektig lovsang det er! Klangbunnen er Marias egen fattigdom (v.48), og det er hennes overveldende erfaringer med Gud, som er lovsangens kilde. Slik er det jo. Når vi gjør oss djupe erfaringer med Guds nåde og barmhjertighet, bryter vi ut i lovprisning, som igjen fører oss inn i tilbedelsen.

Marias lovsang er tilbedelse av vår mektige Gud, 'hellig er hans navn'. (v.49) Hans miskunn varer fra slekt til slekt, Han gjør storverk, og de mektige, ja, de støtes ned og de spres, mens de lave løftes opp (v.50-52). Ja, de sultne blir mettet, og Han tar seg av sitt paktsfolk.

Maria stiller seg i rekken av lovprisende kvinner:

Mirjam (2.Mos 15)
Debora (Dom 5)
Hanna (1.Sam 2)

bare for å nevne noen.

Også disse kvinnene lovpriser Gud. Men det er likevel noe spesielt med Maria.

Det er ikke noe underlig at 'alle slekter priser denne kvinnen salig'! (v.48)

Det skyldes slett ikke Maria. Det skyldes at hun er 'vår Frelsers mor'. Alltid, når vi senere leser om henne i evangeliene, peker hun på Sønnen. Noen ære tar hun ikke selv.

Fastens hensikt

I dag brytes fasten - det er søndag - og det er Marias budskapsdag. Søndager er alltid festdager - det er jo Herrens oppstandelsesdag.

Noen uker inn i fasten er det en god grunn til å stanse litt opp og spørre oss selv hvorfor vi faster.

Jeg lar Peter Halldorf (bildet), som er prior for den kommuniteten i jeg tilhører, svare:

'Hvorfor faster vi? Hva er meningen med den kristne askesen? Noen uker inn i Den store fasten har vi igjen behov for å stille disse spørsmålene. For å holde ut i det vi gjør, trenger vi å vite hvorfor vi gjør det.

Som kristne faster vi ikke fordi vi kjenner vemmelse for verden, men for å gjøre verden til sakrament, en gjenspeiling av Guds rike. Som Vladimir Solovjov skrev en gang:

Hensikten med den kristne askesen er ikke å svekke kroppen, men å styrke ånden når kroppen blir forklaret.

'Kvinne, hva vil du meg?'

Jomfru Maria vekker sterke følelser hos enkelte protestanter. Man skal ikke nevne hennes navn, før man raskt blir beskyldt for å ha 'katoliserende tendenser'.

I forbindelse med en debatt på nettet, mente en av de som deltok at Jesus aldri kalte Maria for sin mor og at hans utsagn ved bryllupet i Kana i Galilea: 'Kvinne, hva vil du meg' (Joh 2,4), var ganske karakteristisk for Jesu syn på henne som fødte ham. I følge denne personen var Maria kun en 'surrogatmor'. Vedkommende ser da helt bort at evangelieforfatterne ikke omtaler Jesu barndom i noen særlig grad. Omlag 30 år av hans liv - en tid Han tilbrakte i Nasaret - forbigås for det meste i taushet. At Jesus skulle vokse opp og leve så mange år uten å ha et forhold til hun som bar Ham under kjolelivet, er for meg svært underlig. Dernest leser denne personen evangeliene med norske briller.

Når vi leser beretningen om bryllupet i Kana i Galilea høres jo unektelig Jesu ord til sin mor nokså krasse ut, ja direkte ufine. 'Kvinne' høres i våre ører ut som nesten noe nedverdigende.

Men evangeliene må jo leses i den konteksten de står! Vi kan jo ikke lese evangeliene med en norsk koloritt, men med en jødisk! For en jøde i Jesu samtid forstås disse ordene stikk motsatt! Når Jesus bruker ordet 'kvinne' så er det som noe svært positivt.

'Tittelen kvinne avdekker ikke mangel på respekt eller kjærlighet. Det er brukt for å tiltale mennesker av rang', står det å lese i studieutgaven til Bibelen Guds ord (se side 1336).

Vedkommende har også helt glemt at noe av det siste Jesus tenker på før Han dør, er å gi apostelen Johannes oppgaven med å ta vare på sin mor. Helt til det siste var Jesus opptatt av henne, og bar på en uendelig kjærlighet til henne som fødte Ham. Vi må ikke glemme hvilken utrolig pris hun måtte betale. Hun var ei ung jødisk jente som uten å være gift ble gravid. Etter Loven kunne hun steines.

Til søndag skal vi feire Maria budskapsdag. Den er det sannelig mange gode grunner for å feire - også blant protestanter!  Så er da også dagen blitt feiret tidlig i kirkens historie. Den feires da også i de fleste kirker. For en eneste dag brytes fastetidens bots- og kamppreg. Dette er en festdag. I Østkirken synger de: 'I dag avsløres det mysterium som er fra evighet av. Gudesønnen blir Menneskesønnen'.

Maria har mye å lære oss! Om du tenker etter, og ikke bare ser 'katolisisme' når navnet hennes nevnes!

Tenk det!

Blant annet har hun mye å lære oss om overgivelse, om å la seg lede av Den Hellige Ånd, og i alle sammenhenger vi leser om henne i Det nye testamente, peker hun på Sønnen, på Jesus.

Vi må ikke glemme HVEM hun bar under kjolelivet. Det var Gud Ordet, Gud kommet i kjød.

Ja, det er sant, mennesker har gjort henne til noe hun ikke var. Men la nå ikke det hindre deg fra å se Maria slik Det nye testamente fremstiller henne.

I Luk 1,42b heter det:

'VELSIGNET ER DU BLANT KVINNER, OG VELSIGNET ER FRUKTEN AV DITT MORSLIV!'

Og la oss heller ikke glemme hva Elisabet sa om henne: 'Hvordan kan dette hende meg at MIN HERRES MOR kommer til meg?' (Luk 1,43)

På skjelvende bein i stor takknemlighet for livet

Jeg hadde et spesielt ønske i dag. Siden jeg fortsatt er ganske medtatt og sliten etter hjerteinfarktet tordag, er det ikke mye jeg orker. Skulle så gjerne vært i kirke i dag for å feire Maria budsskapsdag, men siden jeg måtte innse at å sitte gjennom en gudstjeneste var å gape for høyt, ble May Sissel og jeg bilgrimer i stedet. Mitt store ønske om å få se Hoff kirke i det vakre vårværet ble oppfylt av min kjære.

Jeg trengte å være på dette stedet i dag. For å kjenne på historiens kontinuitet i møte med ens egen kroppslige skrøpelighet og forgjengelighet. Livet får et visst annet drag over seg når et infarkt rammer. Noen ting blir viktige, andre ting ikke så viktige lenger.

Det var en sterk opplevelse å se den vakre kirken, kjenne sola som varmet, og bli forstyrret av en flokk ivrige kråker som maste om ett eller annet oppe mellom trekronene. Det går et historisk sus gjennom landskapet her oppe. Det skal ha vært bygget en kirke her på befaling av kong Olav Haraldsson - eller Olav den hellige - allerede i 1021 eller deromkring. Dette kan ha vært en stavkirke. Men på 1100 tallet ble det bygget en steinkirke her, en Basilika. Denne basilikaen hadde en takhøyde på 12 meter i midtskipet og 6 meter i sideskipene. Kirken hadde et tverrskip som nådde til sideskipenes yttervegger, og den hadde tårn over krysset. På nordsiden av kordøren er det funnet rester etter en nisje for et Mariaalter, og det antas at det har vært en lignende nisje for St. Andreas på sørsiden, uten at spor etter det er funnet.

I 1508 ble kirken ødelagt av en brann, ble bygget opp igjen og har gjennomgått flere ombygginger frem til den kirken som står her i dag.

På skjelvende bein gikk jeg sakte rundt kirkebygget, mens May Sissel holdt meg i hånden. På veggen øst for korportalen finnes det et lite kors, hugget i relieff, og på vestportalen, finnes det såkalte 'kyssekorset'. Jeg har jo vært her før - mange ganger - for denne kirken er en av de vakreste jeg kjenner til, og den er så nært beliggende der hvor vi bor - men i dag var det spesielt å la fingrene berøre disse to korsene. For det er jo i korset hele troen vår har sitt ankerfeste. Troen vår står og faller på Kristi kors og på Hans seierrike oppstandelse.

Å vite at så mange, mange før meg har berørt disse korsene, og så tegnet seg med det hellige korsets tegn over sin panne og sitt bryst, grep meg så sterkt at tårene kom.

Og på Maria bebudelsesdag henger alt sammen: Bebudelsen om at Frelseren skulle bli født, og korset. I en av antifonene på Maria bebudelsesdag heter det:

Frykt ikke, Maria;
du har funnet nåde hos Gud:
Se, du skal unnfange
og føde en sønn,
og gi ham navnet Jesus!

I dette fryder jeg meg i dag, og jeg tar til meg ordene. Den første setningen gjør jeg til en personlig hilsen til meg. Så frimodig er jeg.

Ni måneder igjen til jul!

I dag er det ganske nøyaktig ni måneder igjen til jul! Derfor feier vi Maria budskapsdag i dag! Maria var både Gudbærer og Gudføderske. Uten henne ingen Frelser. Hennes lydighet og underordning under Guds vilje, og hennes villighet til kompromissløst å følge Guds kall, har mye å lære oss. Du finner mer på bloggen Monastisk, hvor du også finner en fastehilsen fra patriark Bartholomeus av Konstantinopel. Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com