På skjelvende bein i stor takknemlighet for livet

Jeg hadde et spesielt ønske i dag. Siden jeg fortsatt er ganske medtatt og sliten etter hjerteinfarktet tordag, er det ikke mye jeg orker. Skulle så gjerne vært i kirke i dag for å feire Maria budsskapsdag, men siden jeg måtte innse at å sitte gjennom en gudstjeneste var å gape for høyt, ble May Sissel og jeg bilgrimer i stedet. Mitt store ønske om å få se Hoff kirke i det vakre vårværet ble oppfylt av min kjære.

Jeg trengte å være på dette stedet i dag. For å kjenne på historiens kontinuitet i møte med ens egen kroppslige skrøpelighet og forgjengelighet. Livet får et visst annet drag over seg når et infarkt rammer. Noen ting blir viktige, andre ting ikke så viktige lenger.

Det var en sterk opplevelse å se den vakre kirken, kjenne sola som varmet, og bli forstyrret av en flokk ivrige kråker som maste om ett eller annet oppe mellom trekronene. Det går et historisk sus gjennom landskapet her oppe. Det skal ha vært bygget en kirke her på befaling av kong Olav Haraldsson - eller Olav den hellige - allerede i 1021 eller deromkring. Dette kan ha vært en stavkirke. Men på 1100 tallet ble det bygget en steinkirke her, en Basilika. Denne basilikaen hadde en takhøyde på 12 meter i midtskipet og 6 meter i sideskipene. Kirken hadde et tverrskip som nådde til sideskipenes yttervegger, og den hadde tårn over krysset. På nordsiden av kordøren er det funnet rester etter en nisje for et Mariaalter, og det antas at det har vært en lignende nisje for St. Andreas på sørsiden, uten at spor etter det er funnet.

I 1508 ble kirken ødelagt av en brann, ble bygget opp igjen og har gjennomgått flere ombygginger frem til den kirken som står her i dag.

På skjelvende bein gikk jeg sakte rundt kirkebygget, mens May Sissel holdt meg i hånden. På veggen øst for korportalen finnes det et lite kors, hugget i relieff, og på vestportalen, finnes det såkalte 'kyssekorset'. Jeg har jo vært her før - mange ganger - for denne kirken er en av de vakreste jeg kjenner til, og den er så nært beliggende der hvor vi bor - men i dag var det spesielt å la fingrene berøre disse to korsene. For det er jo i korset hele troen vår har sitt ankerfeste. Troen vår står og faller på Kristi kors og på Hans seierrike oppstandelse.

Å vite at så mange, mange før meg har berørt disse korsene, og så tegnet seg med det hellige korsets tegn over sin panne og sitt bryst, grep meg så sterkt at tårene kom.

Og på Maria bebudelsesdag henger alt sammen: Bebudelsen om at Frelseren skulle bli født, og korset. I en av antifonene på Maria bebudelsesdag heter det:

Frykt ikke, Maria;
du har funnet nåde hos Gud:
Se, du skal unnfange
og føde en sønn,
og gi ham navnet Jesus!

I dette fryder jeg meg i dag, og jeg tar til meg ordene. Den første setningen gjør jeg til en personlig hilsen til meg. Så frimodig er jeg.