Jeg vil gjerne dele noe mer av det Jean Vanier har skrevet, med bloggens lesere i det jeg håper at flere blir oppmerksomme på ham, og blir like velsignet som jeg er blitt av å lese det han skriver:'Min bror, min søster, du som er kalt til å følge Jesus, som fredsskaper i vår splittede verden, kan jeg gi deg noen håpets ord som hjelp på veien?
Fra jeg var ganske ung fikk jeg opplæring i krig. Jeg lærte å bruke kanoner og ødeleggelsesvåpen, bli rask og effektiv, i stand til å ødelegge fienden før han ødela oss. Så kalte Jesus meg til å forlate krigens verden til fordel for fredens. Han kalte meg til å følge seg.
Jeg kom i skole hos en from prest, begynte å be og lytte til Guds ord. Jeg studerte filosofi og teologi, underviste senere i filosofi, gjorde det i en blanding av godhjertethet og hovmod og skjulte mine sår og svakheter. Jeg hadde tillit, og selv om jeg av og til vaklet, vandret jeg med Jesus.
Jesus lot meg møte menn og kvinner med et mentalt handikap. Jeg hadde aldri møtt dem tidligere. Det første møtet gjorde et sterkt inntrykk. Fra deres brutte kropp og sinn fornemmet jeg i dem et rop: Elsker du meg? Er jeg verd å elske? Har jeg verdi? Hvorfor har du forlatt meg?
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar