A.G Ward hørte med blant pionerene innen pinsebevegelsen i Canada. I 1907 opplevde han å bli døpt i Den Hellige Ånd. Det skjedde i Winnipeg i Manitoba. I en artikkel i 'Pentecostal Evangel' fra 28.mars 1931, som jeg nylig leste, deler han hvordan erfaringen av Åndens dåp forandret hans liv og tjeneste. Jeg har forsøkt å oversette litt fra denne artikkelen da jeg håper den skal bli til velsignelse for flere enn meg:'Etter å ha mottatt dåpen (dåpen i Den Hellige Ånd, min tilføyelse), ble Bibelen som en helt ny bok for meg. Strømmer av lys fra de evige høyder falt over den og jeg forstod at den samme Hellige Ånd som for så lenge siden inspirerte hellige menn til å skrive Den Hellige Skrift hadde kommet inn i mitt hjerte og gjort meg i stand til å forstå dens virkelige innhold.
Trøsterens komme førte meg inn i en helt ny dimensjon i troens verden. Det er blitt mye lettere å kunne stole på Gud etter at jeg mottok pinsedåpen. Vi har gått gjennom mange prøvelser de siste 24 årene, ofte har vi vært presset helt ut på sidelinjen, men igjen og igjen har vi funnet oss selv syngende!
Bønnelivet mitt har forandret seg. Den Hellige Ånd har ledet oss til et sted hvor vi har kommet i kontakt med den himmelske verden, og Den Eviges trone har vært så veldig, veldig virkelig. Han har lært oss at bønnen er en vidunderlig kraft og ikke en flau farse. Den er et vidunderlig instrument hvis tangenter vi kan møte verdens behov.
Lovprisningens liv har åpnet seg for oss. Å, det er så vidunderlig å kunne iføre seg lovprisningens kledebon uansett vær! Jeg holder på å lære at Den Hellige Ånd kan hjelpe oss til å leve på høydene av guddommelig åpenbaring og hvor vi bokstavelig kan oppfylle det Skriften sier: 'Gled dere i Herren alltid'. Det er ingen tid på dagen, og ingen dag i vårt liv, som vi ikke kan fryde oss i navnet, personen og karakteren til vår Herre.
Et annet velsignet resultat av Trøsterens komme til mitt hjerte har vært at jeg har lært å kultivere evnen til hellige forstillinger og til å erkjenne det usynlige.
Hvilken vidunderlig erfaring pinsen er! Jeg ville ikke ha gått glipp av den for alt i verden. Det er herlig å ha et hjerte som brenner med Den guddommelige flammen, som gnistrer og spraker med de varme kjærlighets nyhetene til en fortapt verden'.
Jeg har ikke klart å finne noe bilde av A.G Ward, men dette er bildet av to av pionerene innen det annet pinsesamfunn i Canada, Pentecostal Holiness Church. Er de ikke staute karer?
6 kommentarer:
Alltid når jeg leser slike vitnesbyrd så stiger ropet fra min sjel: "Meg også, Herre!" Jeg trenger en ilddåp slik de tidligere pinsevenner erfarte det men hvordan skal det skje? I dag så blir man nærmest opplært til å tale i tunger og hvis man sier noen ord så er man "kommet i gjennom". Men livene blir likevel uforandret... Det må da finnes noe mer virkelig som brenner opp det kjødelige og som setter sjelen i brann?
Takk for din oppmuntring Bjørn Olav. Dette virker å være ekte saker som forvandler mennesker og tjenester. Jeg la merke til at det skjedde etter år med prøvelser,så det er fortsatt håp for oss alle. Håper det går bedre med deg og ønsker deg og dine Guds Rike velsignelse fremover. Jeg er ofte inne på bloggen din og her finner jeg mange fine innlegg.
Åndsdåpen er jo en engangshendelse da vi blir frelst og døpt inn i Kristi legeme? da vi mottar frelsen i gave mottar vi jo den hellige ånd også? Dette er jo åndsdåpen.,Må ikke blandes med å vandre i ånden eller bli fylt av ånden..
Der er vi nok noe uenige. Jeg tror at alle som tar imot Jesus får Den Hellige Ånd i det vi kaller gjenfødelsen, men anser Åndens dåp å være en erfaring man gjør etter å ha tatt imot Jesus som sin personlige Frelser og Herre. Vi ser eksempler på dette i Apostlenes gjerninger. For eksempel i forbindelse med vekkelsen i Samaria, hvor mennesker kommer til tro og lar seg døpe, men likevel må bes for med håndspåleggelse så de tar imot Ånden - dvs Åndens dåp.
hmm..ok? Hva er da hensikten med den erfaringen? En fysisk opplevelse? eller har den med noe annet å gjøre..Veldig erfarne teologer som John Piper og john macathur er krystallklare i sin utleggning i dette på at Åndsdåpen er en engangshendelse men de karismatiske menighetene har gjort dette til "noe i tillegg" etter selve motakkelsen av ånden i frelsen..Lurer derfor på hva er hensikten? Og hvilke konsekvenser har en åndsdåp som du beskriver for en troende i dag? og den gang? Ble de mer lik Jesus, mer helliggjort? Mer tent i brann? Jeg bare spør..Interresant å høre hva du tenker om dette..
Både John Piper og John MacArthur har et cessasjonistisk innfallsvinkel til nådegavene. Det betyr at de mener at det er flere av dem som ikke gjelder for vår tid. De gjaldt kun for aposteltiden og opphørte så. Jeg finner ikke noe eksempel i Det nye testamente som kan forsvare et slikt syn.
Jeg tror at Åndens dåp er en engangs erfaring. Når man tar imot Jesus som sin Frelser og Herre, blir man født på ny, og får dermed Den Hellige Ånd. Men som en ser av Det nye testamente finnes det flere eksempler hvor mennesker døpes i Den Hellige Ånd ETTER at de har tatt imot Jesus. Som jeg nevnte i mitt forrige svar så er vekkelsen i Samaria et godt eksempel på dette.
Åndens dåp handler om en kraftmeddelelse. 'Dere skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over dere' (Apg 1,8) Dette kan gi seg flere utslag. Jeg synes vitnesbyrdet som jeg har oversatt i denne artikkelen som denne tråden er knyttet til, er et godt eksempel på hva den slik kraftmeddelelse kan føre til.
Mitt personlige vitnesbyrd er at jeg etter en erfaring av Åndens dåp fikk en sterkere lengsel og kjærlighet til Jesus, og en tørst etter Guds ord. Jeg fikk også et bønnespråk som har vært til hjelp i mitt bønneliv.
Legg inn en kommentar