Jeg har skrevet noe om eldstetjenesten tidligere her på bloggen, men det er mer å hente ut fra Det nye testamente, så her foreligger en ny serie som kompletterer den forrige:Når vi leser Det nye testamentes beretninger om grunnleggelsen av de ulike menighetene, vil vi ganske raskt oppdage at ledelsen av disse menighetene ble overgitt fra apostlene til såkalte eldste. Dette var menn med visse kvalifikasjoner fastsatt av menighetens hode, Jesus Kristus. Fra 1.Tim 3, hvor vi finner en av disse kvalifikasjonslistene, slås det fast at en eldste måtte ha disse kvalifikasjonene:
1. Han måtte ikke kunne anklages for noe
2. Han måtte være èn kvinnes mann'
3. Nøktern
4. Forstandig
5. Høflig
6. Gjestfri
7. Dyktig til å undervise
8. Ikke drikkfeldig eller voldelig
9. Mild
10. Uten stridslyst og pengebegjær
11. Lede sitt hus på en god og hederlig måte
12. Ha lydige barn
Om vi kompletterer denne listen med en annen oversikt, den som finnes hos Titus, kan vi legge til følgende:
13. Ikke egenrådig
14. Ikke bråsint
15. Rettskaffen
16. Ikke ute etter skammelig vinning
17. Gudfryktig
18. Herre over seg selv
19. Holde seg til det troverdige ord som samsvarer med læren.
20. Dyktig til å veilede andre
Det er ut fra disse 20 kvalifikasjonene at man valgte menighetens eldste i den første kristne tiden. Det er ingen ting ved denne listen som har endret seg siden. Kravene er de samme. Vallget av tilsynsmenn eller eldste for de første menighetene var altså ikke vilkårlig. Man så ikke etter status eller utdannelse, men etter karakter! Karisma uten karakter er en farlig blanding.
I Apg 14 leser vi om Paulus og hans apostelteam som forkynner evangeliet i Lystra, Ikonium og i Antiokia:
'De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: "Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler." I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste gav de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på.' (v.22-24)
Legg merke til fremgangsmåten: De eldste velges. Men det ligger forutsetninger til grunn for valget som gjøres. De som velges til denne tjenesten må oppfylle visse krav, slike som er gjengitt ovenfor. Denne utvelgelsen måtte da foregå - helt sikkert gjennom mye bønn og faste (som er nevnt i teksten) for å finne Guds ledelse - men også gjennom at man fikk personlig kjennskap til den enkelte. Når vedkommende så var valgt ble denne innsatt i tjenesten gjennom bønn og faste. Så ble menigheten overgitt til seg selv. Den var nå under ledelse av eldste.
(fortsettes)
1 kommentar:
Så flott at du løfter frem dette viktige temaet, I dagens liberaliserte kristen norge sitter kvinner uten noen av disse kvalifikasjonene i åndelig lederskap rundt om..Mot Guds skaperordning som paulus begrunner det med i 2.Tim2:13..Når det er sagt så er det mange menn også rundt om i dette land som sitter som eldste og i åndelig lederskap uten disse kvalifikasjonene..Min bønn Bjørn Olav er at kristenfolket blir vekt opp og begynner å løfte opp Guds ord som høyeste autoritet i eget liv samt menighetens..Alt som står i Guds ord skal vi rette oss etter enten vi liker det eller ikke, det kan ikke forandres!!. Og denne ordningen som Gud har gitt oss men mannlige eldste,hovedlærere i menigheter og prester/pastorer er noe vi må være lydige mot skal vi regne med at Herren skal velsigne våre menigheter og liv...Menn på sin plass og kvinnene på sin plass..begge likeverdige og like elsket av Herren Jesus Kristus..Både mann og kvinne er likestilt foran Gud i verdi men har ulike roller, slik er det og dette er det vi må lyde. Har vært i mange situasjoner med både pastorer og andre ledere som mener dette er et diskriminerende syn..jeg er stolt og trygg på å si at dette er Guds syn..For det står skrevet...
Legg inn en kommentar