Menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente, del 1

I denne nye serien skal vi se nærmere på menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente. Jeg har skrevet om dette tema før. I denne serien går jeg djupere inn i selve tekstmaterialet som finnes enn det jeg har gjort til nå.

La oss først se på ordet det viktige ordet ekklesia som brukes i NT for menighet. Det er viktig å forstå hva dette ordet betyr, fordi det på mange måter definerer for oss hva Det nye testamente legger i ordet 'menighet'. Det består av to ord: preposisjonen ek - som betyr: ut av, og verbet kaleo - som betyr: å kalle eller sammenkalle. Dette ordet er spesielt viktig å forstå betydningen av fordi menigheten i nytestamentlig forstand er de som er kalt ut av verden, og er ikke lenger en del av den, selv om de som utgjør menigheten fremdeles er i verden. Menigheten består - som vi skal se - av de utkalte og døpte. Den kan aldri - om vi skal holde oss til NT - bestå av mennesker innenfor et bestemt geografisk område. Noe slikt som nasjonale kirker finnes ikke.

Diakonen Stefanus bruker ordet 'ekklesia' i sin forsvarstale når han refererer til Israel som 'menigheten i ørkenen ...' (Apg 7,38), folket som var blitt kalt ut av Egypt. Lukas bruker samme ordet når han skal beskrive mobben i Efesos: 'for forsamlingen var i full forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen'. (Apg 19,32) I vers 39 i det samme kapitlet bruker han det samme ordet, men her oversettes det med 'lovlig tingmøte'.

Vi skal merke oss at ordet 'ekklesia' aldri blir brukt om en bygning i Det nye testamente. Når man bruker ordet 'Guds hus' om en kirkebygning, er det en fremmed bruk av ordet i den nytestamentlige tidshusholdningen. Det er kun i GT at en bygning gjort av mur eller tre kalles Guds hus.

Jeg skal gi noen eksempler på hvordan ordet brukes i NT:

1) 'Hils Priskilla og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. De har våget sitt eget liv for mitt. Ikke bare jeg, men også alle menigheter av hedningene takker dem. Hils også menigheten i deres hus'. (Rom 16,3-5a)

2) 'Men Saulus herjet menigheten. Han trengte seg inn i hus etter hus og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel'. (Apg 8,1)

3) 'Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galatia og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp'. (Apg 9,32)

4) 'Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia'. (Apg 11,22)

(fortsettes)