I Det nye testamente leser vi om husmenigheter. Flere trekker det frem som idealbildet av den første kristne forsamlingen, og forsøker å gjenskape hvordan disse samlingene så ut i enkle sammenkomster i hjemmene. Gjerne så enkelt som mulig. Men hvordan så disse møtene ut? Hva vet vi egentlig om dem?Det første vi kan slå fast er at de første kristne ikke kom sammen på den måten enkelte mener når de i dag snakker om husmenigheter. Ganske enkelt fordi trangboddheten i antikken var påtagelig. Små utleieleiligheter gjorde at det ikke var mulig å flytte menighetssammenkomsten fra sted til sted. I Rom for eksempel kunne utleiehusene både ha seks og syv etasjer. Gaten utenfor ble derfor et slags hverdagsrom på grunn av trangboddheten. Ute på landet kunne man til nød presse inn 12 personer i et ettromshus.
Det var overklassen som hadde store hus. De hadde også hager, bad og store åpne rom, og ligner på det vi i dag kaller atriumhus. Det var i slike hus at de første kristne kom sammen.
Vi vet at måltidsfellesskapet - eller det såkalte Agapemåltidet, hvor nattverden var en vesentlig del av selve måltidet, var en viktig del av den første kristnes sammenkomster. Husene de kom sammen i måtte derfor ha et så stort rom at de kunne spise sammen. Det er derfor trolig at de kom sammen i det som ble kalt triclinium, eller matsalen. Denne matsalen var ofte bygget slik at den vendte ut mot en indre gård med et soltak som ble holdt oppe av pæler. Man mener at slike matsaler kunne romme et sted mellom 50-100 personer.
At det var de rike i menigheten som åpnet sine hjem for gudstjenester fremgår av Det nye testamente. Det er et særtrekk at husmenighetene nevnes sammen med eierne av huset:
'Akvilas og Priska og menigheten som samles i deres hus, hilser dere hjertelig i Herrens navn'. (1.Kor 16,19)
'Hils Filologos, Julia, Nerevs og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er sammen med dem'. (Rom 16,15)
'Gaius, som er vert for meg og hele menigheten, hilser dere'. (Rom 16,23)
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar