Fastens hensikt

I dag brytes fasten - det er søndag - og det er Marias budskapsdag. Søndager er alltid festdager - det er jo Herrens oppstandelsesdag.

Noen uker inn i fasten er det en god grunn til å stanse litt opp og spørre oss selv hvorfor vi faster.

Jeg lar Peter Halldorf (bildet), som er prior for den kommuniteten i jeg tilhører, svare:

'Hvorfor faster vi? Hva er meningen med den kristne askesen? Noen uker inn i Den store fasten har vi igjen behov for å stille disse spørsmålene. For å holde ut i det vi gjør, trenger vi å vite hvorfor vi gjør det.

Som kristne faster vi ikke fordi vi kjenner vemmelse for verden, men for å gjøre verden til sakrament, en gjenspeiling av Guds rike. Som Vladimir Solovjov skrev en gang:

Hensikten med den kristne askesen er ikke å svekke kroppen, men å styrke ånden når kroppen blir forklaret.

Vladimir Solovjov, Leo Tolstoj og Antikrist

En russisk filosof ved navn Vladimir Sergejevitsj Solovjov (1853-1900), har lenge utfordret meg. Han var en nær venn av blant annet Fjodor Dostojevskij og Leo Tolstoj, og var en av datidens mest innflytelsesrike filosofer i Russland. Solovjov er dypt forankret i den russiske tradisjon, ikke minst den ortodokse og i sin kjærlighet til det russiske folk. På norsk finnes det dessverre ikke mye av denne eminente og skarpskodde intelektuelle filosofen, men Peter Normann Waage har oversatt hans bok: "En kort fortelling om Antikrist", som jeg holder på å lese.

Denne boken er egentlig en del av et større verk: "Tre samtaler", som ble skrevet i 1899-1900. Denne bokens fulle titel er: "Tre samtaler om krig, fremskritt og verdenshistoriens ende, med en kort fortelling om Antikrist." Det gjennomgående tema er det ondes problem. "Er det onde bare en naturlig mangel, en ufullkommenhet, som forsvinner av seg selv når det gode vokser," skriver Solovjov i forordet. "Eller er det en virkelig kraft som hersker over vår verden med forførelsens makt, slik at man må finne et holdepunkt i en annen værensform hvis man skal kunne gå seirende ut av kampen mot det?"

Bokens polemiske side er rettet mot Leo Tolstoj, og dennes utlegning av den kristne tro. I en rekke skrifter hadde Leo Tolstoj fremstilt sin filosofi, hvor ikke-vold og ikke-motstand mot det onde inngår som et av de viktigste elementer, og hvor himmellengselen er erstattet av en lengsel etter og tro på en moralsk forbedring her på jorda. Tolstoj forsøkte å forvandle den kristne tro til et sett med regler for asketisk, moralsk livsførsel. Dermed fremstår Jesus som et moralsk forbilde, en ikke som Guds Sønn.

Leo Tolstoj kunne aldri få seg til å tro på Kristi oppstandelse, det som er selve essensen i den kristne tro. "Og hvis Kristus ikke er oppstått, da er vår forkynnelse uten innhold, og troen deres er også uten innhold. Ja, og da blir vi regnet som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om Gud at Han har oppreist Kristus, som Han ikke har oppreist - hvis det altså er slik at de døde ikke oppstår. For hvis de døde ikke oppstår, da er ikke Kristus oppstått. Og hvis Kristus ikke er oppstått, er troen deres til ingen nytte." (1.Kor 15,14-17)

Men selv om Tolstoj ikke trodde på Kristi oppstandelse, kalte han sin filosofi for kristendom og sin lære for det nye evangelium.

For Vladimir Solovjov forsvant den kristne tro i og med at Kristi guddommelige person ble fornektet gjennom Tolstoj's syn. Tilbake ble bare et sett med nyttige regler for et godt liv her på jorda. Tolstoj og hans tilhengere insisterte på at de representerte en form for kristendom, men dette kunne ikke Solovjov si seg enig i. Dette var for ham en for for anti-kristendom, og i så måte var den ytterst farlig.

Jeg skal komme tilbake til mer fra denne meget interessante boken om Antikrist etterhvert.