Korsets tegn

 En enkel og konkret måte å ære Kristi kors på, er å gjøre korsets tegn. 

Allerede tidlig i oldkirken begynte de kristne å gjøre et lite korsets tegn i pannen. Etter hvert ble dette erstattet med et større kors som ble tegnet fra panne til bryst og fra høyre til venstre skulder.

Å gjøre korsets tegn er som å stille opp et sterkt skjold foran seg: "Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?" (Rom 8,35). Da Jesus hang på korset, var det ikke han som bar det, men korset som bar han. Så kan vel du også få oppleve at korset bærer. 

Korsets tegn er en konkret sammenfatning av troen. Korset begynner øverst, i pannen. Alt begynner øverst, i himmelen, hos Faderen. Han er prinsippet, selve livets kilde. Siden synker hånden ned mot hjertet. Gud kommer ned fra himmelen, han blir menneske i Jesus Kristus. Og Jesus Kristus bor i våre hjerter. Den vertikale, nedadgående linjen uttrykker inkarnasjonen, det at Gud ble menneske. Så trekker du linjen fra høyre til venstre skulder. Det er Den Hellige Ånd som forbinder og forener alt. Det er i ham at Gud er virksom her på jorden, i dine horisontale forhold og engasjementer. 

I stedet for å gjøre korsets tegn, kan du bli et kors selv. Da må du strekke ut hendene dine. Mennesker er aller vakrest når de strekker ut hendene for å be til Gud eller omfavne et medmenneske.

Korsets tegn minner deg stadig om at du er korsfestet med Kristus og ikke lenger lever ditt eget liv (Gal 2,19-20).

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 93

Et par innrømmelser

Jeg innrømmer det: jeg ber tidebønner! Og jeg har gjort det i flere år. Flere ganger om dagen.

Så er katta sluppet ut av sekken!

Det blir nemlig gjort et stort nummer på sosiale medier at jeg holder på med på å be tidebønner, og at det er noe katolskt og helt forferdelig.

Jeg skal komme med en innrømmelse til - hold deg fast! Jeg har bedt tidebønner i Filadelfiakirken i Oslo! Akkuart - den menigheten som ble grunnlagt av selveste Thomas Ball Barratt! Der har de til og med hatt med seg en katolsk prest som har lært dem å synge tidebønnene! Ja, det er helt sant. I Filadelfiakirken. Er det noe rart at forfallet er stort.

Jeg vet ikke om jeg le eller gråte. Begge deler passer i grunnen.

Hva er tidebønner for noe?

Det er å be Guds ord!

Slik jødene gjorde, slik apostlene fortsatte å gjøre. Du husker sikkert historien om Peter og Johannes som gikk til Tempelet i Jerusalem ved den niende timen? Det var en av bønnetidene i Tempelet. Og slik har kirken fortsatt å be til visse tider på dagen helt frem til vår tid. Hva ber de? Salmenes Bok. Guds ord. Bønneboken Gud har gitt oss.

Så når den katolske presten kom til Filadelfiakirken for å lære pinsevennene å synge tidebønnene, så lærte han dem å synge Guds ord!

Så forferdelig er det!

Jeg kjenner jeg blir litt lei og oppgitt - og ikke minst trist - over så mye uvitenhet. Man danner seg forestillinger i sitt hode som har sine røtter i at man ikke vet hva man snakker om, men hører litt her og litt der og så er det katolskt og dermed farlig.

Og noen av de som går ut mot denne eldgamle bønnepraksisen med å be tidebønner blir ofte så sinte. De skal refse meg og andre som ber på denne måten. Vi må slutte med det. Vi må slutte med det de kaller 'snikkatolisering'. Vet du, jeg kommer aldri til å slutte å be Guds ord, selv om noen blir sint på meg. Og jeg kommer til å fortsette med å be morgen, midt på dagen og kveld.

Og når jeg er i dette moduset av innrømmelser, så skal jeg ta en ting til:

Jeg innrømmer at jeg tegner korsets tegn i panna til dem jeg ber for.

Jeg følger bare rådet til Martin Luther om å tegne seg med korsets tegn hver dag (morgen og kveld) - og ærlig talt - jeg synes det er er litt penere enn å klaske olje i panna på en person, på de som kommer fram til forbønn, slik enkelte av de som kritiserer denne praksisen gjør.

Så - nå er katta ute av sekken.

Billedtekst: Det finnes flere tidebønnsbøker på norsk - eller man rett og slett kan bruke Salmenes Bok slik de står i ens egen Bibel.

Å tegne korsets tegn

Nylig leste jeg den gripende historien om Raymond, en av de multihandikapede beboerne i det kristne bofellesskapet L'Arche i Toronto. Raymond ble utsatt for en bilulykke og alvorlig skadet. Det hersket stor usikkerhet om Raymond kom til å overleve.

På sykehuset fikk han intensiv behandling. Foreldrene var grepet av stor uro, og de led når de så hvordan sønnen hadde det. En av de som var til stede i sykerommet var Henri Nouwen. Han trøstet foreldrene så godt han kunne, og før han måtte forlate dem, lærte han Raymonds far hvordan man tegner korsets tegn i pannen på den som trenger forbønn.

Raymonds far hadde aldri gjort noe slikt før. Det var så gripende å lese om hvordan faren gråt av bevegelse når han tegnet korsets tegn i pannen til sin sønn, i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Så skriver Nouwen:

"En fars velsignelse inneholder så mye helbredelse!"

Har du tegnet korsets tegn i pannen på dine barn noen gang, og lyst Herrens velsignelse over dem? Det anbefales! Det er en sterk opplevelse for dem, og for deg.

Bønn er mer enn ord. Å tegne korsets tegn i noens panne er en sterk bekjennelseshandling.

Martin Luther anbefalte oss at vi tegnet oss med korsets tegn hver dag. Den anbefalingen har jeg fulgt. For makter og myndigheter bekjenner jeg at jeg hører Kristus til, mitt hjerte og mitt hode, ja hele meg.