Den Gud bruker

'Gud ser ikke etter briljante mennesker, Han er ikke avhengig av begavede mennesker, Han har ikke bundet seg til å bruke mennesker med store talenter for å fått sitt evangelium spredt ut over den vide jord.

Det Gud søker er sønderbrutte mennesker som har dømt seg i lys av Kristi kors.

Når Han ønsker å få noe gjort, benytter Han seg av mennesker som har nådd sitt laveste punkt, som ikke setter sin lit til seg selv, men på Gud.'

- H.A Ironside (bildet), 1876-1951. Pastor for Moody Church fra 1929 til 1948. Norsk oversettelse (C): Bjørn Olav Hansen

En sterk historie om nattverdens betydning

I går leste jeg en historie som grep meg veldig. Om kvelden 27. juni 1926 holdes det et møte som samler 3.500 mennesker i Moody Church i Chicago, USA. De er kommet sammen på kort varsel, som en reaksjon på den såkalte "Eukaristiske konferansen" som Den romersk-katolske kirken holdt i samme by. Pastoren i Moody Church, H.A Ironside, taler om nattverden slik vi finner den beskrevet i Den Hellige Skrift. I den forbindelse forteller han en historie om en misjonær som var kommet til en liten landsby i India. Der møtte han en hindu. Denne hinduen insisterte på at misjonæren måtte bli med ham til en mann som misjonæren måtte møte.

Da denne mannen så misjonæren komme med en Bibel under armen reiste han seg, og bøyde seg ned ved hans føtter. Misjonæren ba han om å reise seg: "Jeg er et menneske akkurat som deg," sa misjonæren.

"Å," sa mannen og la til: "Du har kommet hit med Boken. Jeg har ventet i 20 år på at dette skulle skje."

"Hvordan kan det ha seg slik," ville misjonæren vite.

"Vel, for 20 år siden la jeg ut på en lang reise. Jeg hørte en mann på en markedsplass, lese fra en bok. Han lignet på deg. Han fortalte om Den store Kjærlighetens Gud som sendte sin Sønn for å dø for oss syndere. Jeg kjøpte en bok."

Mannen gav misjonæren en kopi av Matteusevangeliet. Det var så slitt at det knapt hang sammen.

"Jeg tok med meg den boken hjem. Siden har jeg spist den. Jeg har lest den om igjen og om igjen. Jeg har lest den for alle menneskene i landsbyen vår. Så har jeg bedt om at Gud måtte sende noen som kan fortelle oss mer."

Så spurte mannen om misjonæren ville spise sammen med ham. Han var litt brydd. Han hadde en bolle med ris. Denne gav ham misjonæren. "Før vi spiser, gjør jeg alltid slik Jesus gjorde." Misjonæren forstod ikke helt hva mannen tenkte på. Så han sa bare: "Gjør det, ikke la meg avbryte deg."

Mannen lukket øynene, takket Gud for at Jesus var død for ham, og så sa han: 'Jeg spiser denne risen for kroppen til min Herre Jesus ble spikret til korset for meg.' Så tok han et glass med det man drakk på dette lokale stedet. 'Jeg drikker av dette fordi min Herre Jesus døde for meg.' Så gav han risen og drikken til misjonæren.

Misjonæren spurte: "Hvor lenge har du holdt på med dette?"

Mannen svarte: "I 20 år,."

"Og hvor ofte," spurte misjonæren.

"Hver gang jeg spiser," sa mannen.

Så sier H.A Ironside: Så enkelt er nattverdmåltidet å forstå. Denne historien vil jeg ta med meg videre, og grunne på, hver gang vi bryter brødet.

Bibelen som er avbildet er H.A Ironside sin personlige King James Bibel. Han fikk den i gave 14. oktober 1925 av venner. Om du klikker på bildet får du opp et større bilde. Da ser du hvor grundig Ironside studerte og gransket Guds ord. Han var en fremragende bibellærer.

Et grundig oppgjør med ultra-dispensjonalismen

H.A Ironside (bildet) ble i sin tid spurt om å prøve-preke i den legendariske Moody Church (bildet) i Chicago. Det var i 1929. Søndag etter søndag talte han for en fullsatt kirke. Moody Church har 4000 sitteplasser. Menigheten likte godt hva de hørte. Ironside, som hadde sin bakgrunn fra Plymouth Brethren, hadde en innsikt i Guds ord som få andre. Han forble pastor fram til 1948. Ironside var en av de mest profilerte kristne forfatterne i det 20 århundre - han skrev mer enn 80 bøker og hefter.

Årsaken til at jeg trekker ham frem her på bloggen er at jeg i går kom over en bok av ham, som ligger ute på nettet. I denne boken tar han et berettiget oppgjør med det som kalles for Ultra-dispensjonalisme. Nå er ikke denne læren som blant annet går ut på store deler av Det nye testamente ikke hører menigheten til, men jødene, særlig utbredt i Norge. Det er snakk om noen få mennesker som har annammet den. Deres fremste talsmann er Oskar Edin Indergaard, som av og til skriver i den kristne dagspressen og har forfattet noen bøker. Læren er svært spesiell: ultra-dispensjonalister mener f.eks at det bare er brevene til Paulus som gjelder for den kristne forsamlingen. De mener også at verken misjonsbefalingen eller dåpen er noe som gjelder for vår tid.

Boken fra H.A Ironside tar et grundig, saklig og godt begrunnet oppgjør med denne villfarelsen. Du finner boken her:

http://www.biblelineministries.org/onlinebooks/wrongly-dividing-the-word-of-truth/index.html

Nå er det endelig bekreftet: Jeg er blitt Romer!

Jeg kan endelig bekrefte det: jeg er blitt romer! Nei, ikke katolikk, men Romer. Nei, jeg stammer ikke fra rom-folket heller. Jeg har vært og er blitt enda mer overbevist Romer.

En Guds mann i England sa i en av sine prekener: "En god 'romer' er en uovervinnelig kristen og en skrekk for djevelen."

Med "Romer" mener jeg altså "en som holder seg til den lære som Romerbrevet underviser oss i."

I sin fortale til Romerbrevet skriver den tyske reformatoren Martin Luther (1483-1546) blant annet: "Denne epistel er det rette hovedstykke i Det nye testamente og det aller reneste evangelium, som vel er verd at et kristent menneske ikke alene skal kjenne utenat, men daglig omgås med det, som sjelens daglige brød. For denne epistel kan aldri leses og studeres for mye eller for grundig. Og dess mer man arbeider med den, desto mer dyrebar blir den og desto bedre smaker den."

Luthers medarbeider Melanchton anså Romerbrevet for å være av så stor viktighet at han med egen hånd skrev det av to ganger for å bli kjent med dets innhold. Det fortelles om Johannes Chrysostomos (354-407), en av den tidlige kirkens mest fremstående forkynnere, at han lot Romerbrevet lese opp to ganger i uken for seg. Og for å ta med to bibelfortolkere fra mer "moderne tid", Godet og H.A. Ironside, så har de sagt følgende om Romerbrevet:

"Da brevet til romerne ble skrevet var det for menigheten et ord i rette tid. Hver gang det i tidenes løp er blitt satt på den hedersplassen det tilkommer, har det innviet en ny æra."

"Romerbrevet er utvilsomt den mest vitenskapelige fremstilling som det har behaget Gud å gi oss av sin plan angående slektens forløsning."

Så for tiden studerer jeg Romerbrevet, og har stor glede av det ennå en gang. Det er til slik velsignelse, fordi det er til slik praktisk hjelp for mitt hverdagsliv. Det gir nemlig svar på preserende spørsmål som har med mitt liv med Gud å gjøre, og om frelsen i Kristus.

Tre bibelkommentarer på norsk om Romerbrevet som anbefales, om du skulle ønske å gjøre som meg og bli Romer og studere dette brevet nøye, er følgende:

Dr.theol Norvald Yri: Guds ja. Oversettelse og tolkning av Romerbrevet 1-8. Eget forlag

Watchman Nee: Det normale kristenliv. Logos forlag

Adolf Bjerkreim: Guds nådes dyp. Forlaget Bibel og misjon.

Sistnevnte bok er nok ikke i salg, men prøv Pilegrimen Antikvariat. Det finnes også en klassiker når det gjelder kommentarer til Romerbrevet og det er Øyvind Andersens "Grunnsannheter til frelse", som jeg leste rett etter at jeg ble en kristen i 1972. Jeg er så glad for at jeg leste den boken som en av de første kristne bøkene jeg leste. Den satte mine føtter på fjell.

Billedtekst: Bildet viser et av de eldste kopiene av Romerbrevet som er tatt vare på.