Hjemme hos Herren

Med bare noen få dagers mellomrom har to markante skikkelser i norsk kristenhet fått hjemlov: Norvald Yri (bildet) og Oddvar Tegnander (bildet), den ene lutheraner, den andre pinsevenn, men begge det vi kaller 'bibeltroende' kristne.

Norvald Yri døde i går. Han var en av oversetterne av den bibelutgaven som fikk navnet Bibelen - Guds ord, utgitt første gang av Bibelforlaget i 1997 og siste gang revidert i 2017. Yri oversatte også Det nye testamente til nynorsk i 2015.

Han ble utdannet ved Fjellhaug skole, ble cand.theol fra Menighetsfakultetet og fikk en doktorgrad i faget misjonsteologi fra det anerkjente Fuller Theological Seminary i USA. I mange år arbeidet han som lærer og forsker ved Fjellhaug, ved siden av et sterkt misjonsengasjement, ikke minst i Tanzania. Han var medlem av Den norske Lausanne-komiteen, misjonssekretær for Latin-Amerika for Norsk Luthersk Misjonssamband, prestelærer i Afrika, gjesteprofessor i USA og forfatter av en rekke bøker. Han er kjent for sin bibeltroskap og var en tydelig stemme i en uklar tid som vår. Hans forkynnelse var Kristus-sentrert.

Oddvar Tegnander er kanskje først og fremst kjent for sin store interesse for eskatologien. Han skrev en rekke bøker om tidens tegn og Jesu gjenkomst, og om Israels plass i det profetiske ordet. Helt siden han var en liten gutt forkynte Oddvar Tegnander Guds ord. Han var forstander for flere pinsemenigheter, startet opp Bethel-seminaret i Trondheim og var rektor for bibelskolen i Sarons dal.  Også Oddvar Tegnander markerte seg med en klar og tydelig stemme i viktige teologiske spørsmål, og hadde en sterk overbevisning om familievekkelse i tiden før Jesus kommer igjen.

Nå er de begge hjemme hos Herren. Savnet etter dem vil bli stort, først og fremst for deres aller nærmeste, men også i norsk kristenhet. Hvem tar nå opp fanen og løfter frem troskapen mot Bibelen?

Løpet er endt, seierskransen fortjent!

Nå er det endelig bekreftet: Jeg er blitt Romer!

Jeg kan endelig bekrefte det: jeg er blitt romer! Nei, ikke katolikk, men Romer. Nei, jeg stammer ikke fra rom-folket heller. Jeg har vært og er blitt enda mer overbevist Romer.

En Guds mann i England sa i en av sine prekener: "En god 'romer' er en uovervinnelig kristen og en skrekk for djevelen."

Med "Romer" mener jeg altså "en som holder seg til den lære som Romerbrevet underviser oss i."

I sin fortale til Romerbrevet skriver den tyske reformatoren Martin Luther (1483-1546) blant annet: "Denne epistel er det rette hovedstykke i Det nye testamente og det aller reneste evangelium, som vel er verd at et kristent menneske ikke alene skal kjenne utenat, men daglig omgås med det, som sjelens daglige brød. For denne epistel kan aldri leses og studeres for mye eller for grundig. Og dess mer man arbeider med den, desto mer dyrebar blir den og desto bedre smaker den."

Luthers medarbeider Melanchton anså Romerbrevet for å være av så stor viktighet at han med egen hånd skrev det av to ganger for å bli kjent med dets innhold. Det fortelles om Johannes Chrysostomos (354-407), en av den tidlige kirkens mest fremstående forkynnere, at han lot Romerbrevet lese opp to ganger i uken for seg. Og for å ta med to bibelfortolkere fra mer "moderne tid", Godet og H.A. Ironside, så har de sagt følgende om Romerbrevet:

"Da brevet til romerne ble skrevet var det for menigheten et ord i rette tid. Hver gang det i tidenes løp er blitt satt på den hedersplassen det tilkommer, har det innviet en ny æra."

"Romerbrevet er utvilsomt den mest vitenskapelige fremstilling som det har behaget Gud å gi oss av sin plan angående slektens forløsning."

Så for tiden studerer jeg Romerbrevet, og har stor glede av det ennå en gang. Det er til slik velsignelse, fordi det er til slik praktisk hjelp for mitt hverdagsliv. Det gir nemlig svar på preserende spørsmål som har med mitt liv med Gud å gjøre, og om frelsen i Kristus.

Tre bibelkommentarer på norsk om Romerbrevet som anbefales, om du skulle ønske å gjøre som meg og bli Romer og studere dette brevet nøye, er følgende:

Dr.theol Norvald Yri: Guds ja. Oversettelse og tolkning av Romerbrevet 1-8. Eget forlag

Watchman Nee: Det normale kristenliv. Logos forlag

Adolf Bjerkreim: Guds nådes dyp. Forlaget Bibel og misjon.

Sistnevnte bok er nok ikke i salg, men prøv Pilegrimen Antikvariat. Det finnes også en klassiker når det gjelder kommentarer til Romerbrevet og det er Øyvind Andersens "Grunnsannheter til frelse", som jeg leste rett etter at jeg ble en kristen i 1972. Jeg er så glad for at jeg leste den boken som en av de første kristne bøkene jeg leste. Den satte mine føtter på fjell.

Billedtekst: Bildet viser et av de eldste kopiene av Romerbrevet som er tatt vare på.

Norvald Yri om misjon og Guds ord

Til sommerens lektyre hører en murstein av en bok av forskeren, bibeloversetteren og misjonæren Norvald Yri: Til jordens ender. Boken er på hele 670 sider og tar for seg den kristne misjon siden starten. Jeg har så vidt tatt fatt på den, og det er tydelig at Yri kan sitt fag. Han har da også doktorgrad i misjonsteologi fra Fuller Theological Seminary, USA. Ved Fjellhaug skoler har han også de siste årene arbeidet med sentrale emner innen bibelvitenskap og misjonsforskning. Men Norvald Yri er ikke bare teoretiker. Ved selv å tjene som misjonær i blant annet Tanzania har han skaffet seg førstehånds erfaring fra misjonsfeltet, noe som gir det han skriver ekstra stor tyngde. Men Yri roter seg ikke bok i faget, han skriver lett forståelig og boken er forbilledlig når det gjelder å fremstille ting enkelt, samtidig som han bevarer den faglige tyngden. Norvald Yri har en stor målgruppe: alt fra den som ikke har noen bakgrunnskunnskap i Bibelen, til den lærde professor.

Nå er ikke denne artikkelen ment å være en bokanmeldelse - jeg har jo ennå ikke lest den. Jeg får eventuelt komme tilbake til det, blant annet skal det bli interessant å se hvordan han behandler reformasjonens radikale grupper. Mange av disse var jo i aller høyeste grad misjonsbevegelser. En rask titt på de sidene hvor Yri skriver om reformasjonen kan tyde på at han ikke nevner dem. Det er dessverre ikke uvanlig at de blir stemoderlig behandlet, for ikke å si neglisjert. En nylig utkommet bok som omhandler forfølgelsen av de kristne gjennom tidene nevner dem så vidt jeg kan se ikke med et eneste ord! Enda tusenvis av dem mistet livet på grunn av grusom forfølgelse fra såvel Romerkirken, den lutherske og den reformerte.

Men la oss nå bli i denne tidsepoken en bitteliten tid: Norvald Yri beskriver reformasjonen som en "Jesusvekkelse". Det synes jeg er en god beskrivelse. Gjenerobringen av evangeliet førte til en helt ny driv for misjon og evangelisering. Nå ble lekfolket mobilisert. De reformatoriske prinsipper som la vekt på Skriften alene, på Kristus alene til frelse, på nåden alene og troen alene, var ikke minst knyttet til forståelsen av "det alminnelige prestedømme". Den åndelige revolusjonen dette medførte kan vanskelig beskrives fullt ut. Dette forløste noe som igjen gjorde det mulig å nå de store skarene med evangeliet. Det skal bli spennende å slå følge med Norvald Yri denne sommeren. Jeg har mye å takke ham for, blant annet hans store bidrag i oversettelsen av Bibelen Guds ord som ved siden av oversettelsen til Norsk Bibel er blitt min Bibel.