Er du reiseklar?

Om drøyt 40 dager kan vi ta fatt på den store påskefesten - Kristi seierrike oppstandelse. Påsken er høydepunktet i kirkeåret - eller Det hellige året - og forberedes gjennom årets aller viktigste fastetid - de 40 dagene før påske. Den vi kaller Den store fasten. For Det hellige året byr jo på flere faster.

'Når åpenbaringstiden går mot sin slutt, er tiden inne for å gjøre seg reiseklar,' skriver Peter Halldorf i boken: 'Hellig år' og legger til: 'Fasten nærmer seg. Foran oss ligger nå den tiden som kan gi oss tilbake vår åndelige helse. Langs tusen ulike veier søker kristne over hele verden gjennom påskefasten det tilfluktsted i Gud der livet finner  vern og legedom. Fasten gis oss for at hjertet skal begynne å gløde av lengsel etter sin kjæreste venn. Med glede og møye arbeider vi på vår frelse - den gjenvunne likheten med Gud - mens vi venter på påsken.' (Peter Halldorf: Hellig år. Luther forlag 2012, side 87)

Men først skal vi feste!

Den egentlige fastetiden før påske omfatter altså 40 dager - fem uker som etterfølges av 'den stille uken' som kulminerer med påskenatt og så kommer den strålende påskedagen.

Med fastelavnssøndag - som er i dag - begynner nedtellingen. I morgen er det blåmandag, så kommer fetetirsdagen og så askeonsdag. Med fastelavnssøndag begynner oppstigningen til Jerusalem og Jesu lidelse. I prekenteksten for i dag heter det:

'Se, vi går opp til Jerusalem ...' Luk 18,31.

Vi hygger oss i dag med fastelavnsboller for å minne oss om at nå går vi inn i magrere tider med et enklere kosthold.

Fest og faste

Vi nærmer oss den 'skjønne fastetiden'. Slik kalte Johannes Chrysostomos (300-tallet), i en påskepreken de 40 dagene før den strålende påskedagen. I morgen er det fastelavn. Navnet stammer fra nederlandsk og betyr 'kvelden før fasten'. Opprinnelig betegnet fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager lange fasten i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feittirsdag.

Fastetiden kommer hvert år til oss som en gave. En gave gitt oss av kirken. Særlig i en tid som vår. Vi trenger disse 40 dagene til en større refleksjon over livet. Det moderne livet går med hurtigtogsfart. Materialismen har fått et klamt grep om de fleste av oss. Da gjør det godt - både for sjelen, kroppen og ånden - å bryte opp og leve litt annerledes disse 40 dagene.

Nei, vi blir ikke mer hellige, men vi blir kanskje saligere om vi lar oss lokke inn i disse 40 dagene! For om vi tar disse dagene på ramme alvor og tar imot dem som den gaven de er, og forsøker å leve enklere hverdager, gjør de noe med oss. De kan bevisstgjøre oss på at livet er mer enn maten, shoppingen, TV-tittingen. De 40 dagene kan dermed gi oss mer tid for hverandre - og mer tid for Gud.

Mest av alt tar de 40 dagene oss med inn i Jesu lidelseshistorie. Det er aldri feil og dvele ved veien til Dolarosa.

Dagene som gir livet rytme

Jeg innrømmer at jeg er glad i fastelavnsboller! Så er det sagt. Men det jeg ser mest frem til er de dagene som følger fastelavn.

Fastelavn betyr 'kvelden før fasten', men fastetiden begynner ikke før onsdagen - som er Askeonsdag, hvor vi får tegnet et kors av aske i pannen for å minne hverandre om vår dødelighet og muligheten til å gjøre bot.

Vi trenger slike symbolsterke dager i året. Dager som gir anledning til refleksjon og ettertanke. Men også dager for å feire. Begge deler hører sammen.

Fastetiden gir oss en stor gave: de 40 dagene frem til påske. Da er ikke søndagene regnet med, ganske enkelt fordi søndager ikke er fastedager: Søndagen er jo oppstandelsesdagen, og den skal feires. Så også denne dagen, med boller!

Det er en tid for 'å gråte og for å le, en tid for å klage og en tid for å danse'. (For 3,4).

Jeg vet ikke om du har tenkt på det men menneskets første dag er sabbaten. Menneskets liv begynner med å hvile. Så kommer arbeidsdagene. Og fastetiden begynner med festen.

La oss favne disse dagene med alt hva de har og alt hva de gir. De beriker livet og gir livet rytme.