2

Så er mandagen kommet og uken begynt. Om vi tenker som nordmenn flest, er det slik.

Men når jeg våknet i dag morges våknet jeg med tallet 2.

Hva betyr det? tenkte jeg. Da slo det meg: mandagen er det andre dagen i uken. Den første dagen i uken er søndagen - Kristi oppstandelsesdag! Uken starter ikke med en grå mandag, men med en skinnende lys søndag!

Vår eldre bror - jødene - hadde ingen navn på ukedagene annet enn Sabbaten - lørdagen. De andre ukedagene hadde bare tall. Etter skapelsen. Dag 1, dag 2, dag 3, dag 4, dag 5, dag 6 og så Sabbaten. Så når mandagen kommer er uken allerede godt i gang. Og leser du Skapelsesberetningen er menneskets første dag en hviledag. Mennesket ble skapet på skapelsens sjette dag. Menneskets tid på jorden begynner med hvile!

Vi tenker annerledes: først arbeid, så hvile. Gud tenker: først hvile, så arbeid!

"Slik ble himmelen og jorden og hele dens hær fullført. På den sjuende dagen fullendte Gud sitt verk, det Han hadde gjort og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Gud hadde skapt og formet." (1.Mos 2,1-2)

Som nordmenn er vi veldig heldige. Vi kan ha to hviledager. Den bibelske sabbaten strekker seg fra solnedgang fredag kveld til solnedgang lørdag kveld. Da begynner den første dag i uken - den vi kaller søndag - og så er det andre dag i uken - som er vår mandag. Ukens første dag er oppstandelsesdagen, og når vi har feiret den, tar arbeidsdagen for de fleste av oss til, men da er vi allerede på den andre dagen i uken!

Hvordan skal vi holde hviledagen hellig?

Jeg deltar for tiden i en samtale på Facebook rundt spørsmålene som har med sabbaten å gjøre. Det kunne vært interessant å høre hva bloggens lesere tenker rundt dette som har med hviledagen å gjøre. Da tenker jeg ikke først og fremst på hvilken dag i uken som er hviledag. For meg personlig er det den sjuende dagen, ut fra ordene i 2.Mos 20,8-11: "Husk på hviledagen så du holder den hellig. Seks dager i uken skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den." Det er ingen tvil om at de første kristne også feiret søndagen som gudstjenestedag, det bekrefter blant annet De apostoliske fedre. Men hviledagen for de første kristne var sabbatsdagen, den sjuende. Noen endring av det kan vi ikke se skje før keiser Konstantin gjør kristendommen til statsreligion.

Det jeg spør om handler ikke så mye om hvilken dag i uken som er hviledagen, som hviledagens innhold.

En av de jeg skriver med på Facebook hevder at hvile er å gjøre det man vanligvis ikke gjør i forbindelse med sitt arbeid. Det kan jeg være enig i. Han mener at det derfor er ok å klippe plenen og hogge ved. Det er jeg derimot ikke enig i. Jeg tror de færreste oppfatter det å holde hviledagen hellig som det å hogge ved eller klippe plen.

Så hva betyr det konkret å holde hviledagen hellig? Hva er det som gjør denne dagen annerledes enn de øvrige dagene i uken?

Jeg husker fra min barndom - jeg er blitt 50 - hvor annerledes søndagen var. Da hadde vi god tid til familie og venner, da gikk vi søndagstur og ikke minst: da spise vi mors vidunderlige søndagsmiddag! Med dessert! Det hadde vi ikke ellers i uken. Det hendte av og til at vi også fikk forrett. Nå er det ikke noen særlig forskjell på hviledagens middag og ellers i uken. Vi spiser stort sett festmiddag hele tiden.

Det kunne vært interssant å høre hva bloggens lesere legger i ordet hviledag.