Berørt av Herrens hånd

Rektor for bibelskolen i Wales, som ble grunnlagt av den legendariske forbederen, Rees Howells, og hvis sønn Samuel, fulgte etter i farens fotspor, forteller om noe founderlig som skjedde ved skolen i forrige uke. Her er hva han skriver, i min oversettelse: 

"En gruppe mennesker kom forrige uke til Bible College of Wales for å be. En dame hadde slike smerter at hun laget grimaser da hun følte det som om varm olje ble helt på ryggen hennes. Menneskene rundt kunne lukte lukten av olje som ble tent. Noen tok et bilde av damen og det var dette som kom frem på bildet. Et avtrykk av en gigantisk hånd. Du kan ikke finne på dette."

Jeg tror absolutt Herren rekker ut sin hånd til lindring og helbredelse, selv om jeg selv er kronisk syk.

(c) Bjørn Olav Hansen 

Profetisk: Den viktigste tiden for bønn etter 2.verdenskrig er nå!

For omlag to år siden intervjet den amerikanske journalisten Chris Mitchell (bildet), som leder Jerusalem-kontoret til Christian Broadcasting News (CBS), den amerikanske forbederen og lederen for bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem, Rick Ridings. Intervjuet er svært interessant tatt i betraktning hva Rick Riding sier om det vi lever midt oppe i akkurat nå. Her er min oversettelse: 

Chis Mitchell: Rick, takk for at du ble med oss i programmet Jerusalem Dateline. Du skrev nylig at denne tiden er en av de viktigste tidene å be siden andre verdenskrig. Hva mente du med det?

Rick: Jeg mente det er en global krigføring. Mange ganger ser folk bare på hva som skjer i deres land eller ett eller to land, men det foregår virkelig en global åndelig krigføring som jeg tror er den største siden andre verdenskrig. På den tiden ble de overveldet med nyheter dag etter dag om at Hitler fikk en ny seier, om at han begynte å utrydde jødene, og det så ut som det ikke var noen måte å stoppe ham på. Hvis du bare gikk etter det du så i nyhetene på den tiden, virket det helt håpløst. Og hvorfor i det hele tatt be? Hva hjelper det?

Chris: Du nevnte Rees Howells. Hvorfor var han så sentral i andre verdenskrig? Og hva er lærdommen for i dag?

Han var leder for en bibelskole i Wales. Og de hadde virkelig lært i forbønn å ikke bare be som reaksjon på det du ser på bakken som skjer rundt deg eller i nyhetene. Men å vente på Herren, i tilbedelse og bønn. Inntil du virkelig kunne begynne å ha Guds perspektiv og begynne å finne ut hva Gud ønsker å gjøre i fremtiden? Så, for eksempel, i andre verdenskrig, hvordan det så ut som det hele var over, at Hitler virkelig vant avgjørende. Herren viste dem å be om at Hitler skulle gå inn i Russland som en militærmann, han burde ha visst bedre enn å dra inn i Russland med mange av troppene sine rett før vinteren. Men han gikk inn, de ba om at han ikke ville være i stand til å ta Moskva raskt, slik nyhetene spådde, og Hitler ble bare sittende fast i snøen og det forkrøplet alt annet han gjorde. Og derfra av var det vendepunktet for andre verdenskrig.

Chris: Rick, du snakker om fem faser av bønn, de to første om å avskjære tredje verdenskrig og en tid med krig og en tid med fred.

Rick: Jeg følte i 2017 at Herren talte til hjertet mitt at det kom til å bli en stor innhøsting på steder som Iran. Saudi-Arabia. Og jeg følte at han sa når det skulle begynne. ville Satan prøve å avskjære det på samme måte som han gjorde med første verdenskrig. Som fant sted rett etter de store utøsningene av Den Hellige Ånd i Wales. I Azusa Street, i Korea. Det var en stor misjonsbevegelse av unge mennesker fra universiteter som dro i stort antall. Og så lyktes Satan med å hisse opp første verdenskrig, og unge mennesker som ville ha reist ut på på misjonsoppdrag i stedet ble sendt ut i krig og døde i krigen. Og jeg følte at denne Herren sa, ikke vær uvitende om Satans planer. Han vil prøve å starte en tredje verdenskrig når innhøstingen begynner, og du skal oppmuntre folk til å be om at det stoppes på den måten Rees Howells så andre verdenskrig ta slutt på.

Chris: I de neste to fasene snakker du om geografiske områder, Taiwan og Sør-Kinahavet, og du snakker også om hovedstedene her i denne regionen. Ankara, Teheran og Moskva. Si noe mer om dette.

Rick: Jeg følte at Herren begynte å fremheve allerede i 2019 veldig tydelig for oss at det ville bli dannet en ond allianse mellom Ankara og Teheran og Moskva rett etter at Herren viste oss at de er tradisjonelle fiender. Det var ikke fornuftig at de tre ville jobbe tett sammen. Rett etter at Herren viste oss det, en uke senere møttes de i Ankara med de tre fra de tre utenriksministrene i disse nasjonene. Så jeg tror det er noe ondt. Men igjen, vi kjemper ikke mot kjøtt og blod. Vi kjemper mot fyrstedømmer og makter. Men fyrstedømmer bruker personligheter, og derfor må vi kutte det av på det nivået. Og jeg følte at Herren viste at det samme ville skje i Kina, at Kina ville begynne med å flytte på Taiwan og hvis det ikke ble stoppet tidlig, ville det vokse til en regional krig og hvis de to regionale krigene skjedde samtidig, de kunne snurre ut av kontroll til en tredje verdenskrig.

Chris: Du snakker om kappen til Reese Howells. Hva mente du med det?

Rick: Kappen var denne forståelsen i Åpenbaringen om at vi ikke bare skal be i henhold til det vi ser med øynene våre eller tenker med våre sinn eller politiske meninger. Men at vi skal tilbe og be til Herren begynner å vise oss ting slik han ser dem fordi han har delegert myndighet på jorden til de troende og vi skal be og forkynne hans vilje på jorden slik det allerede er bestemt i himmelen .

Chris: Og til slutt Rick, hva er det du på Succat Hallel og ber akkurat nå?

Rick: Vel, vi ber åpenbart om beskyttelse over Israel. Vi ber om beskyttelse og nåde i Midtøsten om at det ikke slår til hvis det er noen form for militær aksjon som er nødvendig med Iran at det vil skje raskt og bestemt og innenfor Guds grenser. Helst skjult arbeid der for å stoppe deres atombombeplaner fremfor en åpenbar krigføring og for å be om at innhøstingen vil fortsette å gå frem på en flott måte i Persia, i Iran og i Midtøsten. Og vi ber også mye om at dette er en årstid hvor vi tror at Gud overtaler det jødiske folket til å komme hjem fra steder som New York hvor det er en slik antisemittisme som uttrykkes akkurat nå. Og når de er her, så sier Esekiel 37 at når knoklene er koblet sammen, vl Gud begynne å puste på dem ved sin Hellige Ånd. Det er der dine lyttere kan be om Den Hellige Ånds pust, for nord, sør, øst og vest i dette landet.

Billedtekst: Forbederen Rick Ridings.

Diktatorer beseiret og evangeliets framgang - om forbønnstjenesten til Rees Howells

Rees Howells levde for oppfyllelsen av Jesu store oppdrag: Evangeliet til enhver skapning, og han trodde at Hitler (nazismen) og Mussolini (fascismen), diktatorene i Tyskland og Italia, måtte bli beseiret for verdens fredelige arbeid. evangelisering kunne fortsette. Han så også på Stalin av Russland (kommunisme), som en trussel som Gud kunne bruke for å beseire de andre diktatorene mens alle tre diktatorene var allierte! Hitler og Mussolini var en del av aksemaktene i Berlin-Roma.

"For riket hører Herren til, og han hersker over folkene... Etterkommerne skal tjene ham. Det skal fortelles om Herren til etterslekten. De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det." (Salme 22,29 og v.31-32)

Det kan være vanskelig å forestille seg nå, men Storbritannia på slutten av 1930-tallet var på nippet til å bli invadert og okkupert av nazistene som var i forbund med fascistene. Rees og Lizzie Howells, deres sønn Samuel og de andre bønnekrigerne ved Bible College of Wales, levde gjennom og seiret i den typen bønnekamper og forbønn som Jesaja og andre helter fra Det gamle testamente opplevde. Storbritannia som det gamle Jerusalem kom til å falle for en fremmed fiende, men da sa Gud «Nei», og forbederne med Rees, Lizzie og Samuel måtte be Guds vilje bli til, med perioder med faste ved mange anledninger.

På spesielle jubileer ved Bible College of Wales refererte Samuel Rees Howells ofte til faren Rees og de spesielle forbønnskampene han kjempet. Han minnet oss om at «Herrens tjener» eller «direktøren», som Rees ble kalt av Samuels generasjon, hadde gått kostbare veier i forbønnslivet som få i kirken forstår eller har opplevd. Hans seire var store og byrdene, den åndelige apatien de kjempet mot og forsinkelser var utfordrende.

I det øyeblikket seieren så ut til å være på diktatorenes side, kom Rees Howells med flere offentlige erklæringer som sjokkerte noen og inspirerte tro til å oppmuntre andre. De mektige nasjonene og diktatorene som virket uovervinnelige, trodde Rees ville bli knust fordi Gud selv var imot dem. Arbeidet med å nå hver skapning med evangeliet ble hindret på grunn av diktatorene, og deres ende var nær.

Det er innenfor konteksten av en europeisk krig fra midten av 1930-tallet og utover og muligheten for invasjon i 1938 og 1939, at Rees Howells publiserte sin overbevisning i boken 'God Challenges the Dictators'. Det var også frykt for invasjon i 1940 og våren 1942.

Rees Howells var ivrig etter å få ut boken sin for å hjelpe Storbritannia med å be, for å inspirere til tro og tillit til den levende Gud over en rettferdig og rettferdig sak. Han var i stand til å få boken på trykk i midten av desember 1939, for å innpode og stimulere troen i møte med overveldende odds når frykt for invasjon feide over landet. Et prøvekapittel (et 32-siders hefte) ble sendt til hver minister i Storbritannia, i 20 000 eksemplarer!

Nazistene med sin antikrist-ånd hadde trampet over land og deres grenser, annektert dem, fengslet og drept motstandere, hindret evangeliets fremmarsj. De hadde forfulgt jødene i Tyskland siden tidlig på 1930-tallet, og i nazi-okkuperte europeiske land fra slutten av 1930-tallet. Pastorer og de som motarbeidet naziregimet ble også fengslet eller satt i konsentrasjonsleirer.

Hitlers nazister stormet over Europa og fjernet kristne friheter, og prøvde å utslette jødene som Haman fra det gamle persiske riket, men Rees Howells og hans team av forbedere sto resolutt og sterke til slutten. Diktatorene ville bli beseiret.

På sidene til 'God Challenges the Dictators' som Rees Howells begynte å skrive etter at krigen ble erklært mellom Storbritannia og Nazi-Tyskland i september 1939, uttaler han det totale nederlaget til Hitler og Mussolini og vitner om måten Den Hellige Ånd ledet ham på og de bemerkelsesverdige svarene til bønn han mottok. Dette tjente som en bekreftelse på Guds større mål.

Krigen varte lenger enn mange hadde trodd, akkurat som første verdenskrig da det ble sagt: «Det vil være over til jul», dette var en forsinkelse, ikke et nederlag, en åndelig kamp mellom Djevelen og Gud. Han holdt seg standhaftig på at Gud ville beseire diktatorene, og enhver tvil om hans tro var for ham, bare enda et skritt i prosessen med raffinørens ild. Hvis Rees Howells måtte dø mer fra verden og dens meninger, var han forberedt på det.

- Mathew Backholer. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

En bønnegeneral hjemme hos Herren

I de tidlige morgentimene, tirsdag 18. desember i fjor, ble Richard A. Maton (1932-2018), forfremmet til herligheten. Han var en av de få øyenvitnene til den sterke forbønnstjenesten til  Rees Howells og hans sønn, Samuel. Prokla Media ga ut boken om Rees Howells: 'Bønnekjempen som preget Europa' i 2018, skrevet av Norman Grubb. Nå håper jeg det jeg kaller hele Norges bønneforlag, kan utgi de to biografiene om Rees Howells sønn, Samuel:

'Samuel - Son and Successor of Rees Howells', og 'Samuel Rees. A life of Intercession',  begge skrevet av Richard A. Maton.

Hvilken gave disse tre bøkene er til alle som ber og som er interessert i forbønnens tjeneste. Her avdekkes 'hemmelighetene', til å leve i Guds nærvær og få bønnesvar.

Richard Maton arbeidet under Samuel Rees i 47 år! Han ble en kristen mens han hørte Dr.Martyn Lloyd-Jones forkynne Guds ord. Han fikk et kall til å arbeide ved Bible College of Wales, som Rees Howells grunnla, etter at han hadde hørt Leonard Ravenhill forkynne på denne bibelskolen. Her på bibelskolen har han arbeidet som lærer, dekanus, bobestyrer, og rektor.

Onsdag denne uken ble det holdt en minnehøytidelighet på Derwen Fawr i Swansea.

Vi trenger virkelig å lære av disse bønne-generalene. De modellerte et bønnens liv - ikke for å vise seg fram - men både i deres lønnkamre og på de mange bønnesamlingene på bibelskolen - ba de! Ikke så mye for å snakke om bønn, men be! Utfordringene ved mange bønnemøter er at det snakkes mye om betydningen av å be, og så blir det liten tid til faktisk å be.

Richard Maton inspirerte de som møtte ham, vil å be. Han var sulten på bønn og bar med seg en bønnens atmosfære.

Et arme av brennende forbedere som vet hvordan de skal be

"I dag forbereder Herren et arme av forløpere som vet hvordan de skal be og gå i forbønn. De vil ryste himmelen og jorden med kontinuerlig djup forbønn. Du vil finne dem  liggende på gulvet i djupe stønn i mange timer, gråtende for de fortapte. Du vil finne dem i fødselsveer for den neste store oppvåkningen.

For på samme måte som Herren brukte Jonathan Edwards i The First Great Awakening og Charles Finney i The Second Great Awakening, så vil det komme en tredje som ikke bare vil nå USA, men også Canada og fortsette verden over. Nok en gang beveger Herren seg over djupene og vannene, og forbereder et arme av forbedere som vil be til dette skjer - ikke bare et menneske, men en arme av glødende troende som Daniel Nash, John Hyde og Rees Howells.

- Steve Porter. Norsk oversettelse (C): Bjørn Olav Hansen

Daniel Nash, den personlige forbederen til Charles Finney, som dro i forveien og levde i bønn i ukesvis forut for vekkelseskampanjene til Finney.

Rees Howells, forbederen fra Wales, en av vår tids store bønnekjemper. En biografi om hans spennende bønnetjenesrte er nylig utgitt på norsk av Prokla Media. Boken har tittelen "Bønnekjempen som endret Europa". Anbefales på det aller varmeste.

John Hyde, kalt Indias bønneapostel. Sto selv i store vekkelser. Kunne be sammenhengende i dagevis.

Slaget om Stalingrad, Rees Howells og en gruppe forbedere i Wales

Om du vil bli oppmunret og styrket i troen på bønnens makt, bør du lese dette:

Fredag i forrige uke var det 75 år siden sovjetiske styrker beseiret tyskerne i Stalingrad (bildet) under 2.verdenskrig. 2.februar 1943 regnes som vendepunktet i den grusomme og forferdelige verdenskrigen. Slaget var preget av stor hensynsløshet og store militære og sivile tap. Totale tap, og da regner man både døde, sårede og fanger, for begge sider er anslått til å være mellom 1,5 og 2 millioner mennesker. Slaget om Stalingrad, som nå heter Volgograd, pågikk mellom 21.august 1942 og 2.februar 1943.

Det er en historie knyttet til slaget om Stalingrad som må fortelles. Den handler om forbederen Rees Howells og en gruppe forbedere, som kom sammen på en bibelskole i Wales for å kjempe i bønn under 2.verdenskrig.

Doris M. Ruscoe, som opplevde dette som nå skal fortelles, skriver i sin bok: "The Intercession of Rees Howells", her i min oversettelse:

"En natt i 1941 annonserte Rees Howells at Herren hadde fortalt ham at styrkene til Hitler ville snu mot Middelhavsområdet og at de gjorde forberedelser til å angripe Russland."

Dette var veldig spesielt. På denne tiden fantes det ingen indikasjoner på noen som helst måte at noe slikt var i ferd med å skje. Ruscoe fortsetter:

"Noen uker senere ringte telefonen. Det var søndag morgen. Rees Howells var i den andre enden. 'Har du hørt nyhetene i dag tidlig? Hitler har angrepet Russland'."

Doris Ruscoe forteller at forbederene på bibelskolen i Wales fulgte nøye med på det som skjedde. Forbederne var opptatt av å be det de opplevde lå på Guds hjerte og ba slik Herren ledet dem til å be.

"Jeg har fremdeles et avisutklipp fra 22.desember 1941: 'Moskva er rede til å kjempe til siste slutt. Mysteriet ved nazismens fall. Det er fremdeles for tidlig å si hvordan Moskva ble reddet fra å bli fanget i midten av oktober og i tiden som fulgte. Det var et mirakel.' Ja, virkelig et mirakel! Men gjennom intensiv kamp i bønn hadde Gud gitt oss en forsikring om at Moskva ikke ville falle. Det synes som om Den Hellige Ånd alltid var før fienden."

Så kommer slaget om Stalingrad. Nazistene var gått inn i byen og det pågikk harde kamper i gatene. Ruscoe skriver:

"Når vi ba var det som om Den Hellige Ånd tok oss rett inn i byen og selv dro ut fienden. Det var første gang de tapte en by som troppene deres faktisk hadde inntatt. Men hvorfor skulle vi kjempe så mye i bønn for Stalingrad? Krigen hadde spredt seg til Nord-Afrika og Den Hellige Ånd gjorde det klart for Rees Howells at Palestina, Det Hellige Land, var i fare, truet som det var fra to retninger. Hvis Rommel tok Kairo og de tyske styrkene så ville strømme gjennom det sørlige Russland, ville skjebnen til Det Hellige Land være forseglet og det ville ikke være noe håp om et nasjonalt hjem for det jødiske folk når krigen var over. Så fienden ble holdt tilbake i Russland."

Midt i forferdelige som skjedde, kjempet forbedere på sine knær i Wales. Det er blitt sagt at historien ligger i hendene til forbederne. De er med på å forme fremtiden i bønn. Dette er et eksempel på at det er sant

Guds evige løfter ved et 100 og et 70 års jubileum

Som tiden går blir jeg mer og mer grepet og fascinert over Guds profetiske tidsplan. Over Gud som våker over sitt ord, så Han fullbyrder det (jfr Jer 1,12). Det gjelder ikke minst Hans evige løfter til Israels land og folk. Ifølge disse løftene ville det komme en dag da jødene, som var spredt til jordens ender, skulle få vende tilbake til det land Gud hadde gitt løfter om.

Om ganske nøyaktig 20 dager - den 31. oktober - er det 100 år siden general Edmund Allenby ledet en offensiv mot de tyrkiske forsvarslinjene ved kyststripen mot Gaza. General Allenby lykkes og det førte til at at veien for de allierte til å rykke fremover mot Jerusalem, og deretter Damaskus. Dette skulle bety slutten på en 400 års periode med islamsk herredømme over Det hellige land.

Men det skjedde noe mer denne dagen: 31. oktober 1917 undertegnet Lord Balfour, som da var Storbritannias utenriksminister, det som er blitt kalt Balfour-erklæringen. Den ble formelt utsendt 2. november samme år og i perioden 17. november til 30. desember fant Slaget om Jerusalem sted. Slaget om Jerusalem er en betegnelse på en rekke kamphandlinger og slag i det som den gangen gikk under navnet Palestina. Hensikten var å sikre seg kontroll over Jerusalem. Balfour-erklæringen var et brev daværende utenriksminister Balfour skrev til den engelske sionistlederen Lord Rothschild hvor han støtter Lord Rothschild og sa seg enig med ham i at jødene trengte et nasjonalt hjem. Målet var 'å opprette et nasjonalt hjem for jødene' slik at de kunne leve samlet som et folk og ikke atskilt. På denne tiden levde de fleste jødene i diasporaen, særlig i Russland, Hvite-Russland, USA, England og Frankrike.

Balfour-erklæringen skulle i 1920 bli inkorporert i internasjonal lov i den såkalte San Remo-erklæringen, og skulle bli helt avgjørende for FN's delingsvedtak av Palestina, og gjenopprettelsen av staten Israel.

Hvem var så denne Lord Balfour?

Arthur James Balfour, født 25. juli 1848 i Whittinghame i dagens East Lothian i Skottland, var Storbritannias og Irlands statsminister fra 1902 til 1905. Han vokste opp i et kristent hjem hvor undervisningen om Jesu andre komme og troen på at jødene en dag skulle få vende tilbake til sitt hjemland var en del av trosoverbevisningen.

I 1906 ble møtte Balbour Chaim Weizmann i Manchester. De skulle bli gode venner. Chaim Weizmann vokste opp i en stor jødisk familie i Hvite-Russland. Han fikk tidlig interesse for Guds løfter om at jødene skulle vende tilbake til det landet de ble fordrevet fra. Før han flyttet til Manchester studerte Weizmann biokjemi Tyskland. Når han senere flyttet til Storbritannia ble han en av ledere for den sionistiske bevegelsen der.

Det er nok ingen tilfeldigheter at disse to mennene fant hverandre. Heller ikke at de begge to hadde en kjærlighet til Bibelen. Den ytre årsaken var at Weizmann hadde funnet opp en viktig kjemisk ingrediens for produksjonen av krutt, som den britiske regjeringen ble interessert i.

Men det er ikke bare i 1917 det skjer noe viktig og som har med Guds trofasthet mot de løfter Han har gitt sitt folk. I oktober og november 1947 - altså for ganske nøyaktig 70 år siden - ledet Gud forbederen Rees Howells i Wales til å be for jødene. Wales Bible College som Rees Howells hadde grunnlagt og ledet var et bønnens hus Gud hadde opprettet.

Jeg har hatt stor glede av å lese boken: "Flammer over Wales", som er den gripende og spennende beretningen om denne forbederens liv. Skulle ønske at den kom i et nytt opplag her i Norge. Vi trenger den. Sekretæren til Rees Howells skrev en bok som dessverre bare finnes på engelsk: Rees Howells Intercessor, som jeg anbefaler sterkt. Der heter det på side 244:

"De (altså Howells og elevene ved bibelskolen i Wales) ba inntrengende om at Gud, som en følge av pakten Abraham for 4.000 år siden, ville bringe sitt folk tilbake til deres land, slik at Palestina ennå en gang skulle bli en jødisk stat... Bønnen var konsentrert om den kommende avstemningen i FN ..."

Som kjent var det ikke noe flertall for et slikt vedtak i den første rundens avstemninger i FN.

"Men de vendte tilbake til enda mer intens bønn, og gjennom dette fikk de tro for se Guds engler påvirke medlemmene i De forente nasjoner til å arbeide på vegne av Guds folk, og de hadde full visshet om seier."

Og seier fikk de! Generalforsamlingen i FN stemte for delingen av Palestina med 33 stemmer for, 13 mot og 10 avstod fra å stemme. 14. mai 1948 ble den moderne staten Israel opprettet. Gud hadde holdt sitt ord.

Når jeg leser om dette kommer jeg til å tenke på profeten Daniel som leser profeten Jeremia og som oppdager at det nærmet seg tiden da Gud ville oppfylle det løftet Han hadde gitt Jeremia:

"I Darius', Ahasversus' sønns første regjeringsår  - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket - i det første året av hans regjering, gransket jeg, Daniel, i bøkene og la merke til tallet på de årene som Herren hadde talt om til profeten Jeremia - at han ville la det gå fulle sytti år til ende mens Jerusalem lå i ruiner. Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer, med faste i sekk og aske..." (Dan 9,1-3)

En ting er aldeles sikkert: Intet skjer på slump i Guds timeplan. Alt er nøye planlagt og Han bruker de menneskene Han vil.

Arthur James Balfour.

Forbederen Rees Howells

Chaim Weizmann.

Den forunderlige og trosstyrkende historien om bederen Samuel Rees Howells, del 2

Her er andre del av artikkelserien om Samuel Rees Howells (bildet). Første del ble publisert mandag 8. august:

Samuels far, Rees Howells, hadde lært dette i bønnens skole: "Han kunne ikke be Herren om å bevege andre til å gjøre noe han selv ikke ville gjøre."

Alt må legges på Herrens alter, og det betyr at vårt selvliv må dø.

Dagen kom da Rees Howells og hans kone måtte forlate sitt eneste barn, og plassere Samuel hos et familiemedlem, for å følge kallet om å reise til Afrika med evangeliet. Det var hardt, og litt av et offer.

Rees Howells forteller at Samuel ble plassert på alteret, akkurat slik Isak ble, men i det han gjorde dette ba han også Herren om 10.000 sjeler for Kristus for dette offeret.

Og mens han og hans kone var ute på misjonsfeltet ba de Herren om at lille Samuel skulle følge i sporene til han som han var oppkalt etter:

"Innen året var omme, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for jeg har bedt Herren om ham, sa hun." (1.Sam 1,20) Samuel betyr: Gud har hørt.

Og han har virkelig et etterlengtet barn for ekteparet Howells. Derfor var det smertefullt når de måtte la ham bli igjen i hjemlandet, mens de dro til Afrika. Lydigheten har alltid et offer. Men Herren så til deres offer. 10.000 mennesker kom til tro som et resultat av ekteparet Howells arbeid i Afrika. Samuel kunne fortelle dette om sin far:

"Den Hellige Ånd hadde fortalt ham (Rees) at hver person kan kunne legge hånden på ville tre inn i livet. Han arbeidet med sjeler 18 timer om dagen!"

Men det skjedde ikke uten at faren kjempet i bønn. Når Samuel vokste opp skulle han selv bli en forbeder, og han forstod mer av hav denne bønnekampen innebar og han ble oppmuntret når Den Hellige Ånd lærte ham til å forstå at Han ville lede ham til en fullstendig seier gjennom troens prøvelser og intens forbønn.

Og han lærte også noe annet av sin far:

Vår kjødelige natur er den aller største hindringen for at Den Hellige Ånds hensikter kan bli fullført i et menneskes liv, og må korsfestes. Apostelen Paulus uttrykte det slik:

"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." (Gal 2,20)

Prosessen som består av en full overgivelse og som gjør det mulig å leve et korsfestet liv med Kristus, førte til at Samuel levde et liv som 'et tomt kar' som Gud kunne fylle. Alltid til tjeneste. Alltid villig til å følge Guds kall og det minste vink av Den Hellige Ånds ledelse.

(fortsettes)

Den forunderlige og trosstyrkende historien om bederen Samuel Rees Howells, del 1

I dag begynner en helt ny serie her på bloggen. Den handler om bederen Samuel Rees Howells (bildet), sønn av den legendariske Rees Howells, kjent her i Norge gjennom boken "Flammer over Wales", som mange er blitt så velsignet av å lese.

Dette er en trostyrkende historie om forbønnens kraft og makt, og det er min bønn at Herren gjennom denne artikkelserien skal kalle mange nye forbedere som kan be for Norge og nasjonene.

Denne artikkelserien er bygget på notater jeg har gjort ved lesningen av boken: "Samuel Rees Howells A life of Intercession", med undertittelen: "The legacy of a Hidden Intercessor", samt mine egne notater om forbønnens tjeneste jeg selv har erfart. Det arbeides med å få boken oversatt til norsk.

I februar 2000, femti år etter at Rees Howells døde, talte hans eneste sønn, Samuel, som da var 87 år gammel, på bibelskolen hans far startet i Wales. Samuel var en stillferdig mann. Han likte ikke oppmerksomhet rundt seg selv. Ofte trakk han seg tilbake fra offentligheten for å be. Det var hans kall. Han hadde gått i en god skole. Samuel hadde sett sin far kjempe med Gud. Og vunnet mang en seier gjennom bønn.

Det var en pris å betale, men det var den verd.

En av Samuels medarbeidere noterte ned en setning på en liten lapp, som han senere bevarte som en sjelden skatt:

"Det er når et rop vris ut av hjertet at Gud hører og svarer bønn."

Det sier ikke så rent lite om den bønnekampen en forbeder står i.

Samuel fortalte om sin fars bønnekamper ved dette møtet:

"Han var en sterk mann naturlig sett og han kunne ha levd til han ble ganske gammel. Men de bønnebyrdene han bar under krigen  preget ham djupt, særlig den byrden Gud hadde lagt på ham for det jødiske folkets overlevelse. Når han kom inn en dag og fortalte oss at Herren hadde lagt den byrden på ham, så berørte det også oss djupt. Det er vidunderlig hvordan Herren velsignet og arbeidet de dagene, og selv om det skjedde for et halvt århundre siden, så er minnene i vårt sinn svært levende."

For de som var tilstede på dette møtet var dette litt av en begivenhet. Samuel snakket sjeldent så personlig om denne helt spesielle tiden når faren og staben ved bibelskolen ba for Israel og for jødene. Han fortalte at han og moren hadde snakket om disse bønnebyrdene faren bar på, og hvordan det påvirket ham. Så sa Samuel:

"Men vi beklaget oss ikke over at han bar på disse byrdene. Vi takket heller Herren for at han hadde gitt ham en slik nåde. Jeg husker spesielt en onsdags kveld."

Dette skulle vise seg å være det siste møtet Rees Howells talte på. Sønnen forteller:

"Mot slutten av møtet tok far frem et lommetørkle og veivet med det opp i luften og sang: 'Away Over Jordan With My Blessed Jesus'. Så forlot han rommet. En av hans medarbeidere gikk opp for å se hvordan det gikk med ham, og fant at han hadde kollapset på soverommet."

Samuel senket stemmen. Så sa han: "Han kom seg aldri. Han kom seg aldri."

Bare en sønn kunne tale så varmt om sin far som Samuel gjorde.

I det han konkluderte sa Samuel:

"Vi er så glad for måten Herren har vært med oss på. Det var veldig, veldig mørke dager! Behovene var veldig, veldig store og vi var så svake og begrensede i vår egen styrke. Men Herren var med oss. Vi gikk for å be og Herren tok seg av disse behovene. Det tok flere måneder med intensiv bønn, men det var verdt det. Når du tenker etter, på måten Herren ledet oss gjennom disse tidene, så var prøvelsene store, ja, de var kolossale. Men Hans nåde har vært mer enn tilstrekkelig og vi ønsker å takke Ham fra djupet av vårt hjerte for Hans trofasthet disse femti årene."

Samuel siterte så Josva 21,45 og 23,14.

"Ikke et ord slo feil av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt alt sammen."

"Se, jeg går snart all jordens vei! Så skal dere da av hele deres hjerte og av hele deres sjel kjenne, at ikke et eneste ord har slått feil av alle de gode ord Herren deres Gud talte til dere. De er alle sammen oppfylt for dere, ikke et eneste ord av det har slått feil."

Dette var Samuels vitnesbyrd mot slutten av hans liv: Herren var trofast. Og av sin far hadde han lært noe om forbønnens prinsipper: å bli i Herren, han hadde lært noe om smerte og strid, om autoritet og seier. Samuel hadde erfart forbønnens kraft og makt, ikke gjennom å lese om det, men gjennom intense, åndelige kamper som ledet opp til 2.verdenskrig.

(fortsettes)

Forbønnens tjeneste

Å tre inn i en forbønnens tjeneste er noe mer enn 'bare' å be for mennesker. Det handler om at Herren legger bønnebyrder på oss, og gir oss nåde til å tre inn i en annens sted, den man ber for.

"Forbønn handler om at man blir ansvarlig for en spesiell situasjon, person eller gruppe, i det Den Hellige Ånd gir en byrde, og man fortsetter å bære denne byrden inntil den blir løftet av oss."

- Samuel Rees Howells (bildet), sønn av den legendariske forbederen Rees Howells i Richard Maton: A life of Intercession. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Samuel fortsatte farens verdensomspennende bønnetjeneste ut fra bibelskolen faren grunnla i Wales. Han levde et veldig tilbaketrukket liv, helt gitt til forbønnens tjeneste i hele 54 år.

"På samme måte hjelper også Ånden oss i våre svakheter. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord." (Rom 8,26-27. Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget. 4 utgave 2014)

På Ordets klippegrunn

Etter hvert som årene går og ikke minst tidsånden gjør seg gjeldende på alle områder av livet, blir jeg mer og mer sikker på dette: Den eneste autoriteten for liv og lære er Bibelen.

Mennesket definerer både det ene og det andre, ja, omdefinerer også hva Bibelen faktisk sier. Da er det ikke de menneskelige ordningene som gjelder, men hva Gud har sagt.

Det vil komme en tid da vi må 'lyde Gud mer enn mennesker'. Mon tro om ikke vi lever i en slik tid hvor vi må ta stilling, selv om det innebærer at man mister anseelse, venner og det går ut over ens 'gode navn og rykte'.

Bibelen som er avfotografert her tilhørte Samuel Ress Howells, sønn av Rees Howells, som grunnla Bible College of Wales. Begge var forbedere og profetiske røster i sin samtid, og begge anså Bibelen for å være autoritativ, guddommelig inspirert, og evig gyldig til alle tider.

'Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli i stand og godt utrustet til all god gjerning'. (2.Tim 3,16-17)

Jødegutten som ble reddet fra nazistenes klør og den visse død

Bak dette bildet skjuler det seg en svært gripende historie.

Torsdag var en bemerkelsesverdig dag for The Bible College of Wales - bibelskolen som ble grunnlagt av forbederen Rees Howells.

For 76 år siden kom det en liten gutt hit. Herbert Grunhut var en av mange jødiske barn som Rees Howells reddet fra den visse død i 1939. Da var Herbert bare 10 måneder gammel . Han kom sammen med broren sin fra Wien.

Faren til de to jødiske guttene ble sendt i nazistenes fryktede konsentrasjonsleir Auschewitz. En dag fortalte vaktene der at han skulle sendes til gassovnene dagen etter. Neste dag erobret Den røde arme Auschewitz og faren ble reddet. Men resten av familien - hele 44 personer - ble utryddet i gasskamrene.

Det var en forunderlig historie Herbert Grunhut kunne fortelle til de fremmøtte tordag. Hvordan han hadde blitt så godt tatt vare på av konen til Rees Howells. Og nå kunne Herbert fryde seg over å se de ny-renoverte bygningene som utgjør bibelskolen i Wales i dag. Den er fremdeles i full drift.

Bønnekampen under 2.verdenskrig, del 1

Det du er i ferd med å lese vil du neppe finne noe annet sted i forbindelse med 70 års markeringen av frigjøringen etter nazistenes skrekkvelde.

Men jeg våger påstanden om at det er noe av det mest bemerkelsesverdige du vil lese i sakens anledning.

Du kjenner kanskje navnet Rees Howells? Noen av dere har kanskje lest boken som Norman Grubb skrev om ham, og som på norsk fikk navnet: 'Flammer over Wales'? Kort fortalt var Rees Howells en mann Gud reiste opp som forbeder, og biografien om hans liv er en spennende reise i forbønnens tjeneste. Rees Howells startet The Bible College i Wales, en bibelskole som skulle få stor betydning for mange av de tjenestegavene Herren ga til sin menighet i årene som fulgte.

Rees Howells og bibelskoleelvene spilte en avgjørende rolle som forbedere under 2.verdenskrig og senere da staten Israel ble gjenopprettet i 1948. I denne artikkelserien skal vi se nærmere på hva som skjedde på denne bibelskolen i årene før og under 2.verdenskrig, og hvordan Gud ledet dem og fortalte dem hvordan de kunne be målrettet og strategisk inn i de situasjonene som oppsto.

Historien jeg er i ferd med å fortelle er hentet fra en som var øyenvitne til det hele: Doris M. Ruscoe, som arbeidet i staben ved bibelskolen.

Doris forteller at både staben og elevene ved bibelskolen i Swansea i Wales var opptatt av de urovekkende nyhetene som kom fra Tyskland etter at Adolf Hitler hadde kommet til makten. Gud hadde åpenbart for Rees Howels at 'djevelen gjennom denne mannen ville søke verdensherredømme og på den måten bli en trussel for spredningen av evangeliet'. (Doris M.Ruscoe: The Intercession of Rees Howells. The Lutterworth Press 1983, side 17)

'De som var elever og som arbeidet i staben på den tiden kommer aldri til å glemme den byrden som Ånden la på oss når begivenhetene i Europa var spesielt truende. Kunne noe stoppe den pågående marsjen til Hitler? Han hadde etablert sin øverste maktsfære i Tyskland og hadde allerede planer om utvidelse av denne makten rundt om i Europa'.

I fastetiden i 1936 hadde bibelskolen tilbrakt de ukene den varte i bønn og faste. Denne praksisen var vanlig ved denne bibelskolen. Man kom sammen til bønn hele dagen, kun avbrutt av et måltid mat for de som ikke fastet, ved 1700-tiden. Så var det samlinger igjen om kvelden. Det lå en tung bønnebyrde over alle sammen, men i bønnen ble de løftet inn for Guds trone og der ble de forfrisket.

I mars 1936 hadde Hitler sendt sine tropper inn i Rhinland, en aggressiv handling som ikke møtte noen motstand fra de europeiske landene.

Men for Rees Howells var det annerledes. For ham ble det en byrde.

'Jeg kommer aldri til å glemme søndag den 29.mars', forteller Doris M. Ruscoe, og legger til: 'Rees Howells kom ned til matsalen og han så ikke ut til å være seg selv. Han som alltid så så ordentlig ut. Nå var håret rufsete og ansiktet bar preg av at han var i smerte. Så sa han: 'Herren har fortalt meg at bønnen har feilet. Nå er det bare forbønnen som vil føre oss igjennom'. Vi stirret på ham, stumme og forble stille. Var det virkelig slik at bønnen ikke hadde virket - den intense bønnen de siste ukene? Hva var det Herren ville si oss? Det var et nytt nivå av bønn som Han ledet oss inn i, og i denne sene kveldsstund og natt, begynte vi å få lys over situasjonen. Krigen i det himmelske raste, mørkets krefter samlet styrke, verden var på randen av en katastrofe. Hva ville nå skje med spredningen av evangeliet?'

(fortsettes)

På bildet sees Rees Howells.

Forbederen Rees Howells og det profetiske ordet om Israel

Jeg leser for tiden en spennende bok. Den er skrevet av Doris M. Ruscoe og handler om forbederen Rees Howells (bildet).

Ikke minst om alle bønnesvarene han og hans medarbeidere fikk del i.

Jeg skal komme tilbake med flere eksempler her på bloggen, men i dag vil jeg fortelle om Rees Howells og hans nød for Israel, jødene og hans lengsel etter å se det profetiske ordet gå i oppfyllelse.

I 1938, når Hitler og nazistenes jødeforfølgelser økte i intensitet og omfang økte bønnetrykket hos Reels Howells og bederene som kom sammen på bibelskolen i Wales. De stiftet også bekjentskap med jødiske barn som hadde blitt fratatt sine foreldre, og man visste ikke hva som hadde skjedd med dem. Den Hellige Ånd fylte Rees med en stor kjærlighet for disse barna, som befant seg hos fosterforeldre i ulike walisiske landsbyer.

Bibelskolen i Wales, som Rees Howells var leder for, arbeidet også med å redde jødiske barn fra kontinentet. Noen av dem ble adoptert av studentene på skolen, andre fikk plass i misjonærhjem.

Tidlig i januar 1939 kalte Rees Howells sammen til en spesiell bønnedag for det jødiske folk. Dette skulle være starten for en kontinuerlig bønneinnsats som skulle pågå gjennom hele krigen, og helt til dagen da Israel ble en nasjon igjen i 1948.

Når jeg leser dette blir jeg djupt grepet.

Og ikke minst på grunn av det Doris M. Ruscoe skriver i boken om bruken av Guds ord i denne sammenhengen. Doris M. Ruscoe var øyenvitne til det hele. Hør bare:

'Nytt lys ble gitt over profetiene i Jesaja, Jeremia, Esekiel og andre. Ofte leste han (altså Rees Howells) de store profetiene om den fremtidige gjenopprettelsen av Israels storhet, og vi slappet ikke av før vi så deres oppfyllelse ...'

Tenk det. Dette var i 1939. Først i 1948 så disse bederne oppfyllelsen av det de ba om, men Guds hellige Ånd hadde åpnet Skriftene for dem, og de ba over Guds løfter og holdt fast ved dem - inntil de så oppfyllelsen av det de ba om.

Samuel Rees Howells - et liv i forbønnens tjeneste

Dette er boken for alle som er interessert i bønn og i Guds ekstraordinære måte å bevare våre bønner på!

Jeg vil tro mange av bloggens lesere kjenner navnet Rees Howells fra boken 'Flammer over Wales', som Den kristne bokringen gav ut for mange år siden. Reels Howells, som levde frem til 1950, var grunnleggeren av The Bible College of Wales, og en forbeder av de sjeldne. Det er få bøker som har formet mitt liv som denne, skrevet av Norman Grubb. Den gir et unikt innblikk i hva som kjennetegner en forbeder, og hva forbønnens tjeneste går ut på.

Men Rees Howells hadde også en sønn, Samuel. Og sønnen skulle følge i farens fotspor. Som forbeder. Han likte seg best tilbaketrukket i lønnkammeret, og kanskje nettopp derfor var han en kjempe i bønn.

Richard Maton arbeidet under Samuel Rees lederskap i 42 år, og gir oss førstehånds innblikk i Samuels liv som forbeder. Her får vi en rekke bevis på hvordan Gud griper inn på grunn av de troendes forbønner, ikke bare i enkeltpersoners liv, men i nasjoners. Biografien om Samuel finnes i to bind: 'Samuel - Son and Successor of Rees Howells' og 'Samuel Rees Howells A life of Intercession'. Jeg nøler ikke med å si at disse to bøkene er et skattkammer for alle som er kalt til å stå i forbønnens tjeneste. Dette er riktig trosinspirerende lesning! Du kommer neppe til å være den samme etter å ha lest disse to bøkene!

Det er i denne bønnetradisjonen som far og sønn Rees Howells sto i som vårt bønnearbeid ønsker å være en del av. En bønnetjeneste for enkeltpersoner og for nasjonene. Tenk hva vi kan påvirke fra vårt lønnkammer! Man behøver ikke reise langt for å utrette store ting i Guds rike.

Jeg skal komme tilbake til innholdet i disse to bøkene senere.

Du kan lese mer om dem her:

http://www.byfaith.co.uk/paulreeshowells5.htm

Her finner du også en film om bøkene:
http://www.youtube.com/watch?v=Z7gktS2rPb8&list=PLYZyz-oG1nTB8rRU8CfGsVz-xLAwaui5H

Historien om forbederen Rees Howells, del 1

Det er sjeldent jeg legger ut en såpass lang film som dette, men så er det heller ikke vanskelig å gjøre et unntak. Dette er en film alle som er opptatt av bønn og vekkelse bør se. Vi møter Rees Howells, en av det forrige århundres forbedere, som fikk se at Gud grep inn i mange situasjoner. Vi lærer om forbønnens prinsipper, og vi får innblikk i noen av vår tids forførelser.

Historien om forbederen Rees Howells, del 2

Historien om forbederen Rees Howells, del 3

Historien om forbederen Rees Howells, del 4