Et arme av brennende forbedere som vet hvordan de skal be

"I dag forbereder Herren et arme av forløpere som vet hvordan de skal be og gå i forbønn. De vil ryste himmelen og jorden med kontinuerlig djup forbønn. Du vil finne dem  liggende på gulvet i djupe stønn i mange timer, gråtende for de fortapte. Du vil finne dem i fødselsveer for den neste store oppvåkningen.

For på samme måte som Herren brukte Jonathan Edwards i The First Great Awakening og Charles Finney i The Second Great Awakening, så vil det komme en tredje som ikke bare vil nå USA, men også Canada og fortsette verden over. Nok en gang beveger Herren seg over djupene og vannene, og forbereder et arme av forbedere som vil be til dette skjer - ikke bare et menneske, men en arme av glødende troende som Daniel Nash, John Hyde og Rees Howells.

- Steve Porter. Norsk oversettelse (C): Bjørn Olav Hansen

Daniel Nash, den personlige forbederen til Charles Finney, som dro i forveien og levde i bønn i ukesvis forut for vekkelseskampanjene til Finney.

Rees Howells, forbederen fra Wales, en av vår tids store bønnekjemper. En biografi om hans spennende bønnetjenesrte er nylig utgitt på norsk av Prokla Media. Boken har tittelen "Bønnekjempen som endret Europa". Anbefales på det aller varmeste.

John Hyde, kalt Indias bønneapostel. Sto selv i store vekkelser. Kunne be sammenhengende i dagevis.

Bedende Hyde - 150 år siden han ble født. Del 1

Jeg hadde egentlig planlagt å skrive denne artikkelen og publisere den mandag 9. november, for den dagen var det nøyaktig 150 år siden John Nelson Hyde - eller Bedende Hyde - som han ble kalt - ble født.

Men alt går ikke slik man planlegger. Selv om det ikke ble slik så er dette en så flott anledning til å skrive om denne bønnens apostel, at jeg ikke kan la anledningen gå fra meg. Jeg tror nemlig at denne fortellingen om hans liv kan bli til velsignelse for mange, slik at de kan bli inspirert til å be.

De kalte ham 'mannen som aldri sov', andre 'bønnens apostel'. Han kunne be i tredve dager og netter, eller i ti dager i strekk, eller forbli på sine knær i trettiseks timer. Han åpnet himmelens vinduer med sine bønner, han bar mennesker i bønn og han ba ting igjennom til seier. Mennesker som møtte ham, og ba sammen med ham ble aldri de samme igjen.

John Nelson Hyde ble altså født 9.november 1865 i Illinois, som sønn av en pastor innen Den presbyterianske kirke. Faren var en mann som er hjerte for misjon og ba inderlig om 'Høstens Herre måtte drive arbeidere ut i sin høst'. Både John og hans eldre bror, Edmund, studerte teologi. Edmund drømte om å bli forkynner, dro til Montana, ble plutselig syk og døde. John på sin side undret seg mye over det som hadde skjedd med hans bror, og lurte på om han skulle ta hans plass. Han opplevde et kall til å dra til India og reiste avgårde i 1892. Målet var Punjab hvor han begynte sin forkynnergjerning.

På vei til India leste han et brev fra en venn som fortalte at han ba om at John ville bli fylt med Den Hellige Ånd. John ble sint. Var han ikke fylt av Den Hellige Ånd allerede, så han kastet brevet. Men innholdet i brevet - eller kanskje rettere sagt bønnene som vennen ba - ville ikke slippe tak i ham. Det førte til at John ydmyket seg innfor Gud og ba til Gud om at Han måtte hjelpe ham.

(fortsettes)

110 år siden Punjab Prayer Union ble grunnlagt - et viktig redskap til vekkelsen i Sialkot

I år er det ganske nøyaktig 110 år siden John Hyde (1865-1912) - eller bedende Hyde som han ble kalt - sammen med en gruppe kristne fra India grunnla Punjab Prayer Union.

Denne bønneunionen var en sterkt medvirkende årsak til det store vekkelsen i Sialkot, hvor tusenvis av mennesker kom til levende tro på Jesus som sin Frelser og Herre.

For å kunne bli medlem av denne bønneunionen, måtte du svare på en rekke spørsmål. Jeg har oversatt dem til norsk fordi jeg tror flere av bloggens lesere vil finne dem svært interessante:

1. Ber du for en vekkelse i ditt eget liv, i livet til dine medarbeidere og i menigheten?

2. Lengter du etter en større kraft av Den Hellige Ånd i ditt eget liv og tjeneste, og er du overbevist om at du ikke kan fortsette å leve som du gjør uten denne kraft?

3. Vil du be om at du ikke vil skamme deg over Jesus?

4. Tror du at bønn er viktigste årsak til å sikre denne åndelige vekkelse? Vil du sette av en halv time hver dag rett etter kl 12.00 hvis du har mulighet til det, for å be om denne vekkelsen, og er du villig til å be inntil denne vekkelsen kommer?

Vi trenger også menn og kvinner som er villige til å skrive under på en slik forpliktelse, til å be for Norge.

Bønne-Hyde dro himmelen ned

Jeg har fortalt om John Hyde, eller Bønne-Hyde, som han også ble kalt, på bloggen ved ulike anledninger. I går leste jeg noe om ham som gjorde et sterkt inntrykk på meg:

Det fortelles om en presbyteriansk misjonskonferanse i Ludhiana i Punjab, hvor John Hyde bodde. Dette var en årlig begivenhet. En mann ved navn J. Pengwern Jones, som var pastor i Welsh Presbyterian Mission, hadde fått en forespørsel om å fortelle fra vekkelsen som dengang pågikk i Khassiafjellene. Pastor Pengwern Jones hadde reist fra Allahabad til Ludhiana og hadde nådd fram tidlig om morgenen. Han satte seg til bords med de andre konferansedeltagerne, og ble presentert for Mr Hyde. Alt denne sa var: "Jeg vil gjerne snakke med deg, jeg kan vente på dem ved døren."

Vi lar Pengwern Jones fortelle:

"Der ventet han på meg, og hans første ord var: 'Kom bli med meg til bønnerommet, vi trenger dem der.' Jeg vet ikke om det var en ordre eller en anmodning, men jeg følte at jeg måtte gå med ham. Jeg fortalte ham at jeg hadde reist hele natten, at jeg var trett og at jeg skulle tale klokken fire. Men jeg gikk med ham. Det var fem-seks mennesker der fra før. Hyde falt på sitt ansikt for Herren. Jeg knelte ned, og en underlig følelse kom over meg. Det var flere som ba. Så bad Hyde. Jeg husker ikke så mye av hva som foregikk, men jeg vet at jeg var i den levende Guds nærvær. Og nå hadde jeg slett ikke lyst til å gå noe sted. Jeg var kommet til en helt ny verden, og ville bli der!

Vi gikk inn i dette rommet omtrent klokka åtte om morgenen. Flere kom og gikk., men Hyde lå med ansiktet mot gulvet hele tiden og ledet i bønn flere ganger.Måltidene glemte jeg helt av. All min følelse av tretthet var forsvunnet. Jeg tenkte heller ikke på at jeg skulle tale. Ved fire tiden reiste Hyde seg. Jeg oppdaget at vi to var igjen alene. 'Du skal tale klokken fire,' sa han, 'nå skal jeg ta deg med til et sted hvor du kan få en kopp tea.' Jeg svarte at han også trengte en forfriskning, men han svarte: 'Jeg skal intet ha.' Etter å ha drukket teen, sa Hyde: 'Kom tilbake til bønnerommet, slik at vi kan få takket Gud. Jeg går tilbake til bønnerommet for å be for deg. Det er mitt arbeid.'

Det gikk en underlig følelse av elektrisitet gjennom meg. Det var så lett å tale. Hva jeg sa, husker jeg ikke. Før møtet var over, måtte den indiske tolken min trekke seg tilbake. Han var overveldet av sine følelser og gjennomrystet av Guds Ånd. Jeg måtte få en annen tolk. Jeg vet at Herren talte den kvelden.

Da forstod jeg bønnens makt. Hvor ofte har jeg ikke lest om velsignelse som svar på bønn, men den kvelden gikk det opp for meg i sin fulle styrke hva bønn er. Det var et av de mest forunderlige møter jeg har vært med på. Og jeg vet at det var den bedende mannen som ba i kulissene, og som nedkalte velsignelsen over meg.

Etter møtet gikk jeg tilbake til bønnerommet for å takke Gud. Hyde spurte ikke hvordan det hadde vært. Han visste det. Vi priste virkelig Herren for det Han hadde gjort denne kvelden."