Berørt av Herrens hånd

Rektor for bibelskolen i Wales, som ble grunnlagt av den legendariske forbederen, Rees Howells, og hvis sønn Samuel, fulgte etter i farens fotspor, forteller om noe founderlig som skjedde ved skolen i forrige uke. Her er hva han skriver, i min oversettelse: 

"En gruppe mennesker kom forrige uke til Bible College of Wales for å be. En dame hadde slike smerter at hun laget grimaser da hun følte det som om varm olje ble helt på ryggen hennes. Menneskene rundt kunne lukte lukten av olje som ble tent. Noen tok et bilde av damen og det var dette som kom frem på bildet. Et avtrykk av en gigantisk hånd. Du kan ikke finne på dette."

Jeg tror absolutt Herren rekker ut sin hånd til lindring og helbredelse, selv om jeg selv er kronisk syk.

(c) Bjørn Olav Hansen 

Berøringen som helbreder

En berøring taler ordløse ord om kjærlighet. Vi får så mye berøring når vi er små. Og så lite berøring når vi er voksne. Men i et vennskap , gir ofte berøringen mer liv enn ordene. En venns hånd, som stryker oss over ryggen, en venns armer som hviler på vår skulder, en venns fingre som tørker bort tårene våre, en venns lepper som kysser pannen - dette gir virkelig trøst. Slike stunder av berøring er hellige. De gjenoppretter, de forsoner, de gir trygghet, de tilgir, de helbreder.

Alle som rørte ved Jesus, og alle som Jesus rørte ved ble helbredet. Guds kjærlighet og kraft gikk ut fra Ham ( se Luk.6,19 )

Når en venn berører oss med en kjærlighet som er uten krav, er det Guds kjærlighet som kommer til oss og berører oss, det er Guds kraft som helbreder oss.

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Det handler om å berøre hverandre mens vi lever!

Pinsepastoren Tomas Sjödin er en mann som gjennom sitt forfatterskap har vært meg til stor hjelp.

Hans bunnløse ærlighet med livet tiltaler meg. Men så er han da også en prøvd mann. Sammen med resten av familien sin. Han er far til to som er hjemme i himmelen, og en som er her på jorda. Bøkene hans, de fleste av dem oversatt til norsk, vender jeg stadig tilbake til. Det er Tomas Sjödin, som sammen med blant annet Henri Nouwen og Jean Vanier, som har hjulpet meg til å forstå begrepet 'svakhetens teologi'.

Nå har han skrevet en betraktning i Göteborgposten, som har grepet meg så sterkt. Den handler om å bli berørt, og er skrevet i anledning 27 års dagen til sønnen, Hans Petter. Han ble bare 15 år.

Jeg håper du tar deg tid til å lese det Tomas Sjödin skriver. La oss leve slik at vi berører hverandre, ikke bare med ord, men med livene våre - mens vi lever.

http://m.gp.se/nyheter/goteborg/1.2332707-tomas-sjodin-ror-vid-mig-medan-jag-lever

Behovet for sjelens legedom

Til forsamlingen i Rom skriver apostelen Paulus noen ord om det kristne sinnelaget. Her sier han blant annet:

"Vær elskelige og kjærlige mot hverandre i søskenkjærlighet, vær fremst i dette å vise de andre ære! Vær ikke trege i å vise iver, vær brennende i Ånden og tjen Herren! ... Gled dere med de som gleder seg, og gråt med dem som gråter! Ha samme sinn overfor hverandre." (Rom 12,10-11 og v.15-16a) Jesus sier at det som skal kjennetegne Hans etterfølgere er dette: "Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner." (Joh 13,12-13)

Vårt største behov er å bli sett og bli bekreftet. Gud ser oss, og Han bekrefter oss i Sønnen. Vi er elsket. Han er den som også trøster oss, når vi kommer til Ham for å la oss trøste. For vi må slippe Ham til. La Han få berøre oss. Han gjør ikke det uten at vi inviterer Ham til å gjøre det. Herren Jesus tvinger seg ikke på oss. Men Han kommer og berører oss der vi trenger det mest, om vi åpner oss for Ham. Jeg ber om å få være fullstendig åpen for Gud. Overfor min himmelske Far, Han som har skapt meg i sitt bilde, ønsker jeg å blottlegge mitt hjerte og mine innerste følelser, slik at Han kan komme med legedom for sjelens sår. Dette kan Han, bedre enn noen annen, for Han kommer i hu at jeg er støv. Jeg kjenner at det er områder av mitt liv hvor jeg trenger Hans legende berøring ennå en gang. Jeg trodde jeg var ferdig med enkelte ting, etter å ha vært igjennom ulike prosesser, men så dukker det opp igjen, og sår som er i ferd med å gro, men som rives opp igjen, de er vonde. Da er det viktig å ikke slippe bitterheten til, men leve med dette i lyset, og samtidig slippe Herrens legedom til. Akkurat nå er jeg inne i en slik prosess. Veien er brolagt med noen steiner, som må ryddes av veien. Inn i denne prosessen har jeg valgt å ha en ledsager, som kan hjelpe meg til å sette ord på det vanskelige og be for og med meg.

Det kristne fellesskapet kan være et legende fellesskap. Det er det når det er det på sitt beste. Det er en tid da en gråter med de som gråter, og det er en tid da man ler med de som ler. La oss være oppmerksomme på hverandre og finne ut hvor vi befinner oss i sjelens årstider. Og la oss få tid til å være i disse prosessene til vi er ferdige og kan gå videre.