26.november er en av de mørkeste dagene i norsk historie

Lørdag 26.november er en av de mørkeste dagene i norsk historie. For 80 år siden forlot skipet Donau Oslo med 529 norske jøder ombord med bestemmelsessted Auschwitz-Birkenau i Polen, nazistenes største konsentrasjonsleir. Bare ni kom tilbake i live. Tilsammen ble 773 jøder fraktet fra Norge med de tre skipene Donau, Monte Rosa og Gotenland. Bare 38 av jødene overlevde. Skipet Monte Rosa dro samme dag som  Donau ut Oslofjorden med 26 norske jøder ombord. Donau er blitt stående som et symbol på forsøket på å utrydde jødene i Norge. 

I dag stanser vi opp i djup sorg over alle disse livene som gikk tapt, over den grusomme behandlingen de fikk både i konstrasjonsleiren, over urettferdigheten de ble utsatt for de som oberlevde da de kom tilbake til Norge. 

Vi lyser fred over deres gode minne.

2500 deltok i 'De levendes marsj'

Jeg er djupt beveget etter å ha fulgt 'De levendes marsj' i en direktesending fra konsentrasjonsleiren Auschwitz til Birkenau nå i ettermiddag. 

Ifølge The Times of Israel deltok 2500 i marsjen, blant dem åtte Holocaust-overlevende, sammen med ukrainske flyktninger, og delegater fra De forente arabiske emirater. Det er føtste gang i historien til 'De levendes marsj' at det er deltagere fra denne arabiske nasjonen. 'De levendes marsj' er en del av den israelske minnedagen for Holocaust.

Det er så gripende å se de som overlevde den forferdelige jødeutryddelsen, og andre og tredje generasjon jøder som tar opp arven med å minnes og æres de døde. Som årene går blir de som overlevde stadig færre, og en ny generasjon må ta over denne 'marsjen for de levende.'

The Times of Israel skriver i dag at: "Et spesialutstyrt fly med ni holocaust-overlevende ukrainske flyktninger landet i Israel onsdag kveld akkurat da landet gikk inn i sin Holocaust-minnedag.

«Jeg trodde aldri at dette var det som ville skje igjen - at jeg i min alder igjen måtte flykte fra en krig og igjen høre lyden av bomber som går av rundt meg. Jeg har allerede slått Hitler en gang, jeg overlevde Holocaust. Jeg har en datter, to barnebarn og tre oldebarn. Og nå er jeg igjen en flyktning som prøver å redde livet hennes, sa Ninel Zhilinska (88), en av de overlevende på flyet, kort tid før avreise til Israel.

"Jeg var flyktning i 1941 og nå har jeg blitt flyktning igjen," fortalte hun.

Billedtekst: Fra en tidligere 'De levendes marsj'.

Vi må aldri glemme!

Måtte det aldri, aldri skje igjen! Men det er skremmende å se det økte jødehatet. Antisemittismen og antisionismen vokser i land etter land. Så det kan skje igjen. Jøder i Europa og USA - og Norge er ikke noe unntak - utsettes for hets, sjikane, hatkriminalitet, direkte angrep, ja flere er også blitt drept. Det er ikke mange dagene siden Pressens faglige utvalg frikjente NRK for det famøse innslaget i Satirix, som tydelig var antisemittisk. Det er visst ingen grenser for hva jøder kan usettes for.

I dag markeres frigjøringen av den forferdelige konsentrasjonsleiren Auchwitch. Det er 75 år siden russerne satte et punktum for den industrialiserte utryddelsen av 1,5 millioner jøder i denne leiren.

Det er ufattelig det som skjedde. Hvilken uhyrlighet. Hvilke demoniske krefter.

Men de er ikke borte. Nordmenn ler av jødevitser. Og norske jøder forteller at de er utrygge.

Jødehatet lever i beste velgående i islamistiske kretser, så vel som i høyreekstreme miljøer - også i Norge. Enkelte kristne sprer ukritisk propagandamateriell fra høyreekstremistiske nettsider via Facebook og andre sosiale medier. Og noen bryr seg ikke om de gjør det, selv om de blir gjort oppmerksom på det.

I dag sto Israel stille

Israel sto stille i dag. Stillheten skulle markere de forferdelige grusomhetene nazistene forårsaket, og gi anledning til å minnes de seks millioner jøder som drept under Holocaust.

Minnedagen for Holocaust-ofrene er mer aktuell enn noensinne. Jødene er fortsatt truet av en fiende som vil dem til livs og fordrive dem fra deres land.

På hebraisk heter dagen Yom ha-sikaron-la-shoa ve la-gvora, hvilket betyr "minnedagen for Holocaust og heltemotet". Vanligvis omtales den bare som Yom Ha-Shoah. I Israel er den en nasjonal helligdag. Ved ulike arrangementer senkes så det israelske flagget på halv stang. Dagen ble innstiftet som nasjonal helligdag i 1953.

Det er kanskje forvirrende for mange dette, fordi FN har bestemt at 27. januar er den internasjonale Holocaust dagen. Men Yom Ha-Shoa ble innstiftet av den legendariske israelske statsministeren, David Ben-Gurion i 1953 og da valgte man en dato som skulle være åtte dager før Yom Ha'atsmaut - Israels selvstendighetsdag.

Det lå en tanke bak denne datoen. Man ønsket å ha minnedagen i tilknytning til datoen for opprøret i Warszawa-ghettoen, for å vise at det faktisk også ble gjort motstand. Derfor kalles også dagen minnedagen for heltemotet. Men opprøret skjedde den 19. april 1943, altså den 14 Nisan, men den 14 Nisan er i den jødiske kalenderen dagen før Pesach, altså påske. Så det var ikke så enkelt å få dette til.

Det er også blitt en tradisjon denne dagen med en marsj fra konsentrasjonsleiren Auschwitz til konsentrasjonsleiren Birkenau. I år deltok 10.000 personer.

Jødegutten som ble reddet fra nazistenes klør og den visse død

Bak dette bildet skjuler det seg en svært gripende historie.

Torsdag var en bemerkelsesverdig dag for The Bible College of Wales - bibelskolen som ble grunnlagt av forbederen Rees Howells.

For 76 år siden kom det en liten gutt hit. Herbert Grunhut var en av mange jødiske barn som Rees Howells reddet fra den visse død i 1939. Da var Herbert bare 10 måneder gammel . Han kom sammen med broren sin fra Wien.

Faren til de to jødiske guttene ble sendt i nazistenes fryktede konsentrasjonsleir Auschewitz. En dag fortalte vaktene der at han skulle sendes til gassovnene dagen etter. Neste dag erobret Den røde arme Auschewitz og faren ble reddet. Men resten av familien - hele 44 personer - ble utryddet i gasskamrene.

Det var en forunderlig historie Herbert Grunhut kunne fortelle til de fremmøtte tordag. Hvordan han hadde blitt så godt tatt vare på av konen til Rees Howells. Og nå kunne Herbert fryde seg over å se de ny-renoverte bygningene som utgjør bibelskolen i Wales i dag. Den er fremdeles i full drift.

Nye funn avdekker at Treblinka også var en utryddelsesleir

Et team med retts-arkeologer har avdekket nye bevis som viser at Treblinka, nazi-dødsleiren i det østlige Polen, ikke bare var en transittleir, men også en utryddelsesleir.

900.000 jøder forsvant i Treblinka, og dokumentasjon derfra som nylig er kommet for dagen, viser at Treblinka var enda verre enn den beryktede utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau.

Teamet med retts-arkeologer fra Storbritannia er blitt ledet av Dr. Caroline Sturdy Colls, har avdekket uidentifiserte massegraver ved det som kalles Treblinka 1. Denne leiren er tidligere blitt klassifisert som en arbeidsleir, og de har også funnet stedet hvor det har stått et gasskammer og andre levninger etter bygninger i Treblinka 2.

Det er funnet levninger av mennesker, gule Davidsstjerner og flis fra bygningene.

Foto: Wikipedia

10.000 deltok i 'De levendes marsj' mellom Auschwitz og Birenau i kveld

Omlag 10.000 personer har i dag deltatt under 'De levendes marsj' mellom Auschwitz og Birkenau (bildet).

Marsjen arrangeres til minne om nazistenes forferdelige utryddelsesleire. Det skjer på Yom Hashoah, Israels offisielle minnedag. I Israel talte president Shimon Peres.

I forbindelse med minnesmarkeringen i dag går de 10.000 som deltar i marsjen de tre km mellom Auschwitz og Birkenau, to av de mest fryktede blant nazistenes mange utryddelsesleire. Israels årlige minnedag innledes ved solnedgang på søndagen, den 27. i måneden Nisan i følge den jødiske kalenderen, og avsluttes i kveld. Blant deltagerne i årets marsj er rabbiner Isrel Meir Lau fra Tel-Aviv, som selv overlevde Auschwitz/Birkenau. Det melder Times of Israel.

I år er det 25 år siden den første av 'De levendes marsj' ble arrangert. Totalt har over 150.000 deltatt i disse marsjene.