Sørstatsbaptistene ekskluderer menighet som har valgt en kvinne til pastor

Delegatene fra det årlige årsmøtet til Georgia Baptist Convention stemte tirsdag for å utestenge en av sine historiske medlemskirker, Druid Hills Baptist Church i Atlanta (bildet). Årsaken er at menigheten har innsatt en kvinne som sin medpastor. Druid Hills Baptist Church ble grunnlagt i 1914.

Majoriteten av de stemmeberettigede fulgte dermed anbefalingen som eksekutivkomiteen la frem i mars i år. I følge Sørstatsbaptistenes Baptist Faith and Message fra 2000 kan kvinner tjenestegjøre i ulike tjenester i menigheten, men ikke som pastor. Dokumentet sier at "selv om både menn og kvinner har gaver for tjeneste i menigheten, er tjenesten som pastor begrenset til menn ut fra Skriftens kvalifikasjoner."

I fjor - da Georgia Baptist Convention holdt sitt 188 årsmøte - ble First Baptist Church i Decatur i Georgia utestengt etter at de hadde ansatt Julie Pennington-Russel som hovedpastor.

Sørstatsbaptistene la om kursen i år 2000 og gikk tilbake til et mer tydelig konservativt syn på Guds ord, etter at kirkesamfunnet var utsatt for en liberalisering gjennom noen år. Sørstatsbaptistene fremholder at Bibelen er eneste rettesnor for liv og lære, og at den er guddommelig inspirert, og autoritativ i alle forhold.

Kan kvinner være biskoper og pastorer, del 2

Spiller det noen rolle fra eller til om kvinner kan velges og ordineres til pastorer eller biskoper?

Ja, fordi vi da må omskrive deler av Det nye testamente, og vi må endre en praksis som har fulgt kirken siden dens grunnleggelse. Jeg våger den påstanden at det frafall fra bibelsk lære som vi ser bre om seg i dag, startet når man endret syn på hva Bibelen sier om kvinner og deres tjeneste i menigheten. For hvis det er slik at vi kan endre på Guds ord på grunn av trender i tiden, og si at noe gjelder og noe annet gjelder ikke lenger, eller vi kan si at måten menigheten er ordnet på er av sekundær betydning, så er det vel heller ikke noe problem å endre på andre ting i Guds ord og det som har vært en del av kirken siden dens grunnleggelse. Om det er ok med kvinnelige prester, så må det vel også være helt greit å leve i homofile forhold. Bibelen er nemlig avvisende til begge deler. Når vi endrer på en ting, og tillater at kvinner kan bli pastor eller biskop, så kan vi ikke si at Guds ord står fast lenger. Da åpner det opp for endringer på en rekke andre områder.

La meg helt i starten på denne artikkelserien slå fast følgende:

1. "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning." (2.Tim 3,16) Dette betyr at rett utlagt har derfor Guds ord bindende autoritet for kristne til alle tider alle steder.

2. Den Hellige Ånd motsier aldri Bibelen, siden Han da ville motsi seg selv.

3. Når Bibelen er klar, trenger man ikke mer åpenbaring fra Den Hellige Ånd.

4. En hver del av Bibelen må bli forstått i helhetens kontekst, for å være sann i bibelsk forstand. En tekst som tas ut av konteksten blir et påskudd. Bruken av f.eks Gal 3,28 som en tekst for å "bevise" at feminiseringen av menigheten er rett, er et klassisk eksempel på et misbruk av Skriften.

5. Som kristne står vi også i en tradisjon, slik at vi kan ikke se spørsmålet om kvinnelige pastorer eller biskoper isolert fra den praksis som har fulgt kirken siden dens grunnleggelse.

En ting vi også skal merke oss allerede nå er det faktum at både Jesus og apostelen Paulus bevisst henviser til skaperordningen. De viser til de to første kapitlene av 1.Mosebok, og i særlig grad til det andre kapitlet, når de underviser om relasjonen mellom mann og kvinne. Vi bør merke oss følgende: Guds originale mønster blir styrende og bindende for en kristen som er bundet av hva Guds ord sier.

Guds skaperordning sier to ting veldig klart og tydelig:

1. Mann og kvinne er skapt i Guds bilde.
2. Til mann og kvinne skapte Han dem.

Likhet og forskjell. Og forskjellen innebærer også at Gud har gitt oss ulike oppgaver og funksjoner. Kjønnsforskjellen er altså gitt og Gudvillet fra første stund, og den knyttes her opp mot den andre delen av oppdraget Gud gir mennesket, ”bli fruktbare og oppfyll jorden”. Kvinnens første oppdrag er knyttet til mannen – hans ”medhjelp”. Paulus kommenterer det: ”For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens.” (1 Kor 11,8-9). Guds bilde er imidlertid ikke bare en individuell størrelse. Guds bilde er primært mannen og kvinnen. Mennesket er ikke bare mann. Ordene i 1 Mos 1,27 er et oppgjør med all mannssjåvinisme og mannsopphøyelse. Sammen er vi totaliteten og fylden av Guds bilde. Det komplette mennesket er mann og kvinne.

Men likevel forskjellige. Og fra Guds egen ordning har vi også forskjellige tjenester og oppgaver. Dette hadde Gud en mening med, som ikke var tidsbestemt, eller har gått ut på dato.

(fortsettes)

Kan kvinner være biskoper og pastorer? Del 1

Kan en kvinne inneha tjenesten som tilsynsmann (biskop) eller eldste (pastor)? Hva sier egentlig Bibelen om dette? Gjennom de årene jeg har drevet denne bloggen har jeg fått en rekke spørsmål om dette, og jeg har også ved ulike anledninger sagt at jeg skal komme tilbake til problemstillingen. Nå er tiden kommet! Foranledningen er en liten debatt jeg er involvert i på Facebook. Der gis det få muligheter til å utdype, og spørsmålet er såvidt omfattende at jeg har valgt å bevare det i en artikkelserie.

Enkelte vil vel se mine synspunkter som en anakronisme. Håpløst utdaterte. Et døende ekko av en kontrovers som det nå endelig er satt punktum for i kvinnefrigjøringens navn. For det ser ut til, som i så mange andre spørsmål, at ulike kirkesamfunn - fra Den anglikanske til pinsevenner - følger tidens skiftninger og forlater hevdvundne bibelske prinsipper. Så hvorfor stikke hodet frem ennå en gang og kaste seg ut i en debatt med så mange følelser? For meg koker det hele ned til to ting:

Hva sier Guds ord? Og hvilken praksis har vært fulgt siden menighetens grunnleggelse?

Så langt jeg kan lese kirkehistorien er det først i det vi kan kalle moderne tid at det har skjedd det vi kan kalle en feminisering av kirken.

Spørsmålet om kvinnelig lederskap reiser ikke bare spørsmål om såkalt likestilling. Feminiseringen av teologien innebærer langt mer. Ikke minst en sentimentalisering av teologien og av det vi kan kalle situasjonsbetinget etikk som ikke er uproblematisk. Med feminiseringen av teologien har vi også fått en forskyvning av hvordan det undervises om Guds karakter. Det blir en sterk understrekning av Guds kjærlighet - som er en side av Guds karakter - mens man sjeldent eller andre taler om Guds rettferdighet, Guds hellighet og Guds vrede.

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på dette jeg ser som sentrale spørsmål. For når alt kommer til alt handler det om Guds skaperordning, Hans egen ordning for sin menighet, og om vi vil følge disse eller tidens skiftende trender. Man blir ikke særlig populær av å si slikt. Men noen bør si det. For også i dette spørsmålet handler det om bibelsyn og dermed også kirkesyn.

(fortsettes)

Jimmy Carter utmeldt fra Sørstatsbaptistene - igjen?

Dagen/Magazinet kunne forleden fortelle at ex president Jimmy Carter (bildet) har meldt seg ut av Sørstatsbaptistene. Fra http://www.baptistene.info/wordpress/ har jeg sakset følgende kommentar, da jeg synes den absolutt var på sin plass. Den er skrevet av pastor Ulf Magne Løvdahl:

Det ser ut for at hver gang USAs ex-president, Jimmy Carter, er misfornøyd med sitt kirkesamfunn så forteller han hele verden at nå melder han seg ut. I disse dager forteller nyhetsformidlere at Jimmy Carter forlater Sørstatsbaptistene. Det er ikke mer enn et par år siden han sa det samme, og et par år før det igjen …Denne gangen anklager han sitt kirkesamfunn for undertrykking av kvinner. Forrige gang var det homofilisaken som stod på hans agenda. De andre gangene han har opplyst verden om at han forlater Sørstatsbaptistene, har han ikke gjort det, men fortsatt som før. Det har kun vært et ledd i en kamp for å få gjennom sine synspunkter i kirkesamfunnet. Men med gjentatte slike svertekampanjer mot sin egen kirke, ville det nok vært det beste for alle om han denne gang gjorde alvor av sine påstander.

Poenget er imidlertid at det ikke er personlig medlemskap hos Sørstatsbaptistene, det er menighetene som er medlemmer. For å melde seg ut, må han derfor melde seg ut av den menigheten han tilhører og som han har vært søndagsskolelærer i gjennom seksti år. Nå gjenstår det å se om han mente alvor denne gangen, eller om det nok en gang kun var et angrep og et ledd i et skittent spill for å tvinge et kirkesamfunn i en annen retning enn man har stort flertall for i dag.