80.000 ba for gjenforening mellon Nord- og Sør-Korea

Nærmere 80.000 bedere kom fredag sammen i World Cup Stadion i Seoul (bildet) for å be for fred og gjenforening mellom Nord- og Sør-Korea. Bak det store arrangementet sto Yoido Full Gospel Church, megakirken som i sin tid ble grunnlagt av David Yonggi Cho. Denne menigheten har i dag 800.000 medlemmer.

Men det var ikke bare medlemmer av Yoido Full Gospel Church som deltok på denne gigantiske bønnesamlingen. Hit kom bedere fra mange steder av verden. Jeg kjenner ikke til at noen nordmenn deltok, men et team var Livets Ord i Uppsala med sin pastor Joakim Lundqvist var på plass. Det var også David Yonggi Cho. Cho er blitt 82 år, men fremdeles aktiv.

Den store bønnesamlingen pågikk mellom klokken 10.00 til 16.00. Det finnes en stor og påtagelig bønnenød blant kristne i Sør-Korea for å be for Nord-Korea, og har vært det i mange år. Et av bønneemnene er et forenet Korea. Og bønneemnet kunne ikke ha vært mer tidsaktuelt nå, i og med de svært positive tingene som har skjedd mellom statslederne i begge disse landene.

Word Cup Stadion tar 67.000 tilskuere. Derfor måtte bønnesamlingen deles opp, slik at man fikk plass til alle som ønsket å ta del.

I dag må vi be for toppmøtet mellom Nord- og Sør-Korea

Det sjedde i natt! Nord-Koreas leder, Kim Jung-un tok beina fatt og gikk over til Sør-Koreas side av den demilitariserte sonen ved Panmunjom. For elleve år siden var det Sør-Koreas leder som gikk samme veistubben, bare i motsatt retning. Det er snakk om 30 meter. Men det er mye mer spennende nå. Skrittene kan være første steget til fred og sågar til gjenforening mellom Nord- og Sør-Korea, og til atomnedrustning på Koreahalvøya.

Det er nå det gjelder for alle oss som tror på bønnens makt. Vi må ikke la denne anledningen gå fra oss. I lang tid nå har kristne over hele verden bedt for Nord-Korea. Sør-Korea er jo kjent som en bedende nasjon. Mange kjenner til Bønnefjellet til menigheten Full Gospel Central Church, grunnlagt av David Yonggi Cho. Den er nok den største menigheten i Sør-Korea, med flere hundre tusen medlemmer. Her er bønnen selve livsnerven i menigheten. Men det er flere store menigheter i Sør-Korea som har tusenvis av bedende medlemmer, og som nå stormer himmelen og ber om et gjennombrudd for fred og forsoning. Og det er ingen tvil: Nordkoreanske kristne ber også, selv om det skjer i skjul.

Denne dagen, og så lenge toppmøtet varer mellom Kim Jung-un og Moon Jae-in bør vi legge alt annet til side, falle på våre knær og be inderlig til Gud. Et toppmøte mellom Kim Jung-un og USAs president Donald Trumph ventes å finne sted i mai. Dette må også dekkes i bønn. Det skjer mye positivt nå. Tidligere denne uken møtte Kim Kinas president Xi Jinping i Beijing. Dette var Kims første kjente utenlandsreise etter at han overtok som Nord-Koreas leder i 2011.

Russisk vekkelse, del 3

Her følger tredje og siste del av artikkelserien om opprinnelsen til baptismen i Russland:

Så tidlig som i 1890 slo baptister seg ned i Turkmenistan. Et fellesskap mellom emigranter bestående av mennoniter og baptister begynte å vokse fram. To år senere - i 1892 - formet de sin egen bosetning, som gikk under navnet Kuropatkinsky, ikke så langt fra Ashkhabad (bildet).

En evangelikal bevegelse blant både tysk- og russisktalende så dagens lys i Usbekistan i 1892, og den første baptistmenigheten i dette landet ble grunnlagt i Tashkent i 1902. En baptistmenighet ble grunnlagt i Petropavlosk, Kasakhstan, i 1908. Den tjente først og fremst de tysktalende innbyggerne i Kasakhstan, som bodde ganske spredt rundt i landet.

I 1912 flyttet en russisk baptist ved navn, Rodion G. Bershadskij, til Bishkek, og grunnla den første baptistmenigheten i Kirgisistan.

Disse menighetene, spredt som de var og uten noe nettverk seg i mellom, overlevde til 1928. Da ble deres legale status trukket tilbake fra myndighetenes side. Noen forsamlinger, som de i Tbilisi og Ashkhabad, fortsatte å møtes som undergrunnsmenigheter.

Og noen ble fornyet i 1944 og slo seg da i lag med Unionen av Evangelikale kristne/Baptistene.

I 1990 - i forbindelse med at Sovjetunionen kollapset - opplevde mange av disse menighetene en fornyelse. Men selv om kommunismen opplevde sitt sammenbrudd, oppsto det nye utfordringer for disse menighetene: Verken Den ortodokse kirke eller Islam er særlig godt kjent for religiøs toleranse. Dermed oppsto det ny forfølgelse - fra begge disse parter mot baptistene.

I 1992 dannet baptistmenighetene i Turkmenistan, Tadsjikistan og Usbekistan en union under navnet: Unionen av Evangelikale kristne/Baptistene i Sentral-Asia. Den har noen tusen medlemmer. Det største baptistsamfunnet i dette området finner vi i Kasakhstan, med sine ca 10.000 medlemmer. I Georgia finnes det rundt 4.000 baptister.

Koreanske baptister og pinsevenner ser på Sentral-Asia som 'sitt' misjonsområde. Blant annet har Yoido Full Gospel Central Church, David Yonggi Cho's menighet, blant menigheter her. Flere av dem har over 2.000 medlemmer.

Finner ikke Jesus igjen i manifestasjonene

Nettutgaven til Korsets Seier har publisert et interessant intervju med Young Hoon Lee (bildet), den nye pastoren for Full Gospel Central Church i Seoul, Korea (bildet), og arvtageren etter Yonggi Cho. I dette intervjuet kommer Hoon Lee inn på et par ting som jeg har merket meg:

Jeg synes han uttrykker seg med visdom når det gjelder manifestasjoner som av og til gir seg til uttrykk i forbindelse med møter. Hoon Lee sier det slik:

"Vi må være forsiktige med manifestasjonene."

Det han sikter til er blant annet fenomenet med å falle. Hoon Lee sier: "Vi finner ikke alltid Jesus i disse manifestasjonene. Mirakler og manifestasjoner må aldri bli viktigere enn budskapet om Jesus Kristus. Hvis vi bare ser etter manifestasjoner, blir det farlig. Dette uroer meg. Mennesker søker spesielle opplevelser, men hva er egentlig frukten av det i disse menneskenes liv?"

Så innvender journalisten fra Korsets Seier:

"Men mange opplever seg velsignet gjennom disse manifestasjonene."

Til dette svarer så Hoon Lee:

"Velsignet? Den sanne velsignelse er hellighet. Kjernen i helligheten er i Jesus Kristus. Det er ham vi skal imitere. Av og til undres jeg: Hvor er Jesus? Mange pastorer feiler og faller på grunn av hovmod. Det er et stort problem i mange menigheter. Derfor bør vi vurdere oss selv og våre menigheter nøye. Det er bare Jesus vi skal proklamere fra begynnelse til slutt. Bare Guds rike. I vår menighet skal vi i hvertfall aldri fokusere på menneskenavn. Aldri!"

Klare ord dette.

Det andre jeg merker meg i intervjuet er at Full Gospel Central Church bygger et spesialsykehus for hjerteoperasjoner i Nord-Korea!! Det er regjeringen i den ateistiske staten som har henvendt seg til menigheten og spurt om de kan bygge sykehuset, og menigheten har påtatt seg ansvaret. Litt av et vitnesbyrd.

Samfunn med Kristi lidelser, del 1

Uten å ta stilling til alle sider av pastor David Yonggi Cho's teologi, som jeg vet også har kontroversielle sider, leste jeg noe av ham i går som ble til hjelp i min egen situasjon. Pastoren for verdens største menighet beskriver en meget vanskelig periode i sitt liv, hvor han var mye plaget av sykdom. Plagene skyldtes i stor grad at han drev rovdrift på kroppen sin. Drevet av personlige ambisjoner om å bygge den største menigheten i Sør-Korea, holdt han på til han bokstavelig talt svimte av mens han preket. Med hjerteproblemer, pustevansker og utmattelse havnet Cho på sykehuset. Men han ville ikke lytte til legenes råd, han bekjente Guds løfter over livet sitt og "sto i tro" for sin helbredelse, for å holde meg til den pinsekarismatiske sjargongen. Men han ble ikke helbredet. "Når jeg ser tilbake, forstår jeg at den gangen trodde jeg bare med hodet, ikke med hjertet," skriver han og legger til: "Mental tro alene har ikke rett til å kreve noe som helst." Så snakker Cho om Guds ord som åpenbares for oss, slik at det blir et personlig ord, og med denne hjertetroen kan man flytte fjell.

Mens Cho for det meste oppholdt seg i senga, skriver han: "Til da hadde jeg faktisk ikke vurdert muligheten av at Gud kunne velge ikke å helbrede meg."

For meg er dette ganske ukjente toner fra dette hold: At Gud faktisk kan velge å ikke helbrede. Det er midt i denne situasjonen at Gud taler til Cho og skriver: "Min sønn, jeg skal helbrede deg, men helbredelsen vil ta ti år." Så legger Cho til:

"I 10 år, fra 1964 til 1974, hadde jeg den stadige følelsen av at jeg ville dø hvert øyeblikk. Det er blitt klart for meg at en arrogant mann betaler en meget høy pris, et forherdet hjerte er hardt å bryte. Jeg hadde ønsket å bli brutt på et øyeblikk, istedet tok det 10 år å ødelegge 'den store Cho', mitt selvbilde."

Gud gjorde et verk i den stolte mannens liv. Cho skriver: "Som jeg holdt frem i denne desperate tilstanden, ble jeg gradvis klar over at Gud kunne ha en høyere hensikt med min lidelse, og jeg forsto jeg måtte bli mer åpen for Hans ledelse."

I et av disse årene - 1964 - var David Yonggi Cho kontinuerlig svært syk og tilbrakte mesteparten av sin tid i sengen. Det er dette året at hans felleskap med Den Hellige Ånd fordypes og det begynner å ta form av det Bibelen kaller: "samfunn med Den Hellige Ånd." I den såkalte apostoliske velsignelsen, som finnes gjengitt i 2.Kor 13,14 heter det: "Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle! Amen"

Det er interessant å legge merke til at når vi leser Bibelen så vil vi se at vi er bedt om å ha fellesskap med Faderen og Sønnen, men vi skal ha samfunn med Den Hellige Ånd. Samfunn er noe dypere enn felleskap. En ordbok definerer samfunn som: "et intimt forhold med dyp forståelse," og "det å dele ens tanker og følelser med en annen."

Merkelig nok er det slik at det er gjennom "samfunn med Hans lidelser" at vi blir "likedannet med Hans død". (Se Fil 3,10) I neste artikkel skal vi se nærmere på dette å ha samfunn med Kristi lidelser, og vi vil finne at det er nøkkelen til et dypere liv med Gud.

(fortsettes)