En pave og en luthersk biskop

Mens toget suser over Hardangervidda, og fjellheimen ligger der med hvitt meldryss over seg, leser jeg om den store og historiske begivenheten i Lund domkyrka i går. Det som skjedde i nabolandet på selveste Reformasjonsdagen har nemlig aldri skjedd før.

VG spanderer ikke mindre enn en to siders kommentar, skrevet av journalist Yngve Kvistad, og er absolutt verd å lese.

"Det er en forsoningsakt ingen i hele verden har vært med på før," skriver Kvistad og sikter til at pave Frans holder messe med en luthersk biskop, og legger til:

"Pave Frans snakker om gjensidige misforståelser og takker for de gaver som reformasjonen har gitt kirken. Det er ord av storsinn og forbilledlig innrømmelse. Å være i det samme kirkerommet hvor det i sannhet skrives historie, er overveldende."

VG's kommentator er overbevist om at møtet i Lund er av stor betydning, men, skriver han: "Ingen tror at de katolske kirkesamfunn og de protestantiske atter skal bli ett."

Men det skjer noe, ikke minst takket være pave Frans, ja, egentlig ville det hele være utenkelig uten denne joviale, milde, reformatoren, som om en måned blir 80.

Journalisr Yngve Kvistad siterer professor Andres Perez, som sitter ved hans side i Lund domkyrka, en kirke som i sin tid var sete for Europas største erkebiskopsete:

"Katolikker og protestanter er ikke det samme. Men vi står for det samme. Det er det vi må anerkjenne."

Ingen dum konklusjon dette. Men forskjellene er jo der, og det finnes problematiske sider ved både den katolske og den protestantiske arven.