Allehelgensdag - når himmel og jord møtes

Denne dagen ser jeg med stor glede frem til hvert år, for ingen dag i kirkeåret kobler meg slik til evigheten som denne. Jeg lever med bevisstheten om at de som som har gått foran, og er hjemme hos Gud, lever i Guds nærhet. Jesus sa jo at "den som tror på meg, skal leve om han enn dør." (Joh 11,25) De har brutt målsnoren, fullendt løpet og bevart troen og er mer levende enn noensinne. Hver eneste dag omgis jeg av denne 'skaren med vitner', som Hebreerbrevets forfatter taler om.

I dagene før Allehelgensdag er jeg blitt så sterkt minnet om det apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Filippi:

"Å leve er for meg Kristus, og å dø en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre..." (Fil 1,21-23)

Døden, for apostelen Paulus, er ensbetydende med dette: "og være sammen med Kristus." Det stemmer godt overens med Jesu egne ord: "den som tror på meg, skal leve om han enn dør."

I dag har jeg det store privilegiet å få tale i Hamar frikirke. På selveste Allehelgensdag. Det er samtidig Den internasjonale dagen for den forfulgte kirke. Ikke noe kunne ha passet bedre. Allehelgensdag og Alle sjelers dag er gamle høytidsdager som er blitt feiret i den kristne kirke siden begynnelsen. Under de svære forfølgelsene på midten av 200-tallet fikk kirken en hel rekke med martyrer, og kalenderen for minnedagene til disse martyrene ble snart full. Allehelgensdag vokste fram som en generell minnedag for alle de som ikke fikk sin egen minnedag i kirkeåret. Kirken ville nemlig ikke glemme noen av sine martyrer. Etter hvert ble denne dagen til en minnedag for alle som har vært gode forbilder for de troende.

Og antall martyrer har i sannelig økt siden 200-tallet! I dag er forfølgelsen verdensvid.

I sine syner ser apostelen Johannes denne svære martyrskaren og han hører de roper:

"Da Lammet brøt det sjette seglet, så jeg under alteret sjelene til de som var blitt slaktet for Guds ord og sitt vitnesbyrd. De ropte med høy røst: Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?" (Åp 6,9-10)

Slik er det mange som roper i dag. Opp gjennom kirkens lange historie er martyrenes antall utallige. Hjemme i himmelen kaster de sine kroner ned for Lammet i djup tilbedelse. Og når vi feirer gudstjeneste i dag feirer vi den sammen med denne himmelske festforsamlingen. På en dag som denne er hinnen mellom himmel og jord flortynn.