Du hadde en god stemme. Du snakket rolig, behersket, vennlig, strøk meg ofte over håret, mens du snakket til meg. Tror aldri jeg hørte deg heve stemmen. Du hadde ikke bruk for det. Bekreftet at du elsket meg, alltid, sa du. Som jeg savner disse stundene!
Det er mange ting som har brent seg inn i mitt minne: din rettferdighetssans. Alltid på de svakes side. Et sterkt politisk engasjement. Jeg var med deg i 1.mai toget, mange ganger. Så stolt jeg var over å være sønnen din! "Opp alle jordens bundne treller, opp I som sulten knuget har ...", mens de røde fanene vaiet i maivinden. Du var stolt over å tilhøre arbeiderklassen. Du var ivrig opptatt med å få bygget den første barnehagen der vi bodde. Mange arbeidstimer med å rive et hus og rydde en tomt, bare for å oppleve at folk i kommuneadministrasjonen hadde solgt den som boligtomt. Men du ga deg ikke når det gjaldt barna.
Jeg glemmer aldri ei jente fra nabolaget som kom løpende med faren etter seg. Faren hennes bråsint og olm. Jenta livredd. Løp i retning deg. Du satt ute i hagen, leste som vanlig en avis, kom deg brått opp av stolen og løp jenta i møte. Du stilte deg foran faren, med jenta bak ryggen din og sa: Har du tenkt å slå ongen din får du slå meg først.
Det skjedde noe med meg den dagen: jeg ville bli som deg! Du ble helten min og forble det.
Men jeg husker også hvordan sykdommen tærte på deg. Hvor redd jeg ble når du fikk det første hjerteinfarktet. Jeg husker jeg kom til deg når du kom hjem igjen fra sykehuset og ville gi deg noen penger jeg hadde fått. Så du skulle kjøpe medisin og bli bra igjen.
Men det ble du jo ikke. Kreften skulle rive deg vekk fra meg en blåkald desemberdag i 1971. Jeg husker dagen som i dag når en dame fra nabolaget kom med den forferdelige beskjeden om at du var død. Hun var den eneste som hadde telefon i nabolaget den gangen. Jeg var bare 13 år gammel.
Neste måned er det 45 år siden. Fremdeles er sorgen der og vemodet. Skulle ønske du hadde fått med deg den flotte kona jeg har fått, de to flotte barna våre - men slik ble det ikke. Du ville ha likt dem, og du ville ha elsket å være bestefar. Og de kunne ikke ha fått noen bedre bestefar.
Men en prest fortalte meg noen uker etter at du var død at du hadde spurt etter ham på ditt sykeleie og gitt til kjenne at du ville høre Herren Jesus til, og fikk del i nattverden. Da visste jeg at du hadde gått hjem til Ham som også jeg skal hjem til og hjemme hos Ham skal jeg fortelle deg om alt du gikk glipp av her på jorda. Vel - jeg tror egentlig at du har fått med deg det meste, og er fornøyd med at jeg ble det jeg ble og har levd det liv jeg har levd.
Takk, far.
Billedtekst: Min far, Aksel Olav Hansen, med kryssordet i stua i hjemmet vårt i Hunndalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar