Simon Fry: Hvorfor jeg fremdeles er anabaptist

Som mange av mine blogglesere kjenner til er jeg veldig interessert i kirkehistorie, og særlig den delen av reformasjonen som er blitt kalt 'den tredje vei'. Med det menes at det finnes et alternativ til Den romersk-katolske tro og protestantismen, og den sistnevnte da i den form protestantismen fikk med statlige kirker. Om dette har jeg skrevet en egen bok - "En tro verd å dø for." (Frihet 2012).

"Den tredje veien" er det som av deres motstandere ble kalt for anabaptister - eller gjendøpere. Men anabaptismen handler ikke så mye om dåpen som mange tror. Den handler like mye om synet på menigheten, Guds rike, krig og fred, etterfølgelse av Jesus.

Når nå reformasjonens 500 års jubileum skal feires i 2017 bør også arven til "Gjendøperne" løftes frem. Det kan være at det finnes sider ved denne tredje veien - den radikale - som fremdeles er vel verd å løftes fram.

Maleriet som gjengis her er malt av selveste Rembrandt, og er et portrett av mennonite-predikanten Cornelius Claesz Anslo, og henger i Nasjonalgalleriet i Washington DC.

I dag leste jeg en artikkel av bloggeren Simon Fry, som er mennonit. Han forteller i denne artikkelen hvorfor han fremdeles kaller seg en anabaptist. Jeg har valgt å oversette den delen av hans artikkel hvor han forklarer hvorfor. Det kan hjelpe oss til å forstå hva det innebærer å bekjenne seg til denne delen av den kristne tradisjonen. Simon Fry forteller at han satte seg ned for å lese anabaptistenes historie for å finne ut hva han selv trodde.

"Mens jeg leste fant jeg at jeg mer og mer delte kjerneverdiene ved denne troen. For eksempel at jeg er mer arminianer enn calvinst. Jeg tror også at dåpen skal skje når mennesker kommer til tro. Med andre ord, jeg tror at Jesus var Guds Sønn, og at vi må omvende oss først og deretter la oss døpe. Jeg tror på det å elske mine fiender, å gjengjelde ondskap med godhet, og jeg vil ikke ta noe våpen i min hånd for å kjempe og drepe. Vi kaller dette for ikke-vold. Konservative anabaptister tror at alt det som står i Det nye testamente gjelder i dag. Vi tror at dette er Guds ord og vi tror ikke at det finnes deler av det som ikke kan anvendes i dag. Det er grunnen til at vi fremdeles praktiserer hodedekke, at vi ikke ordinerer kvinner, og ikke fremmer homoseksualitet. Jeg er enig i dette. 

Det er også mange ting i vår kultur som jeg elsker. Jeg tror på det å være hardtarbeidende og ta vare på familien og sette ekteskapet høyt. Vi merker oss andres behov og gjør noe med dem, om det innebærer at vi gir av vår tid eller våre penger. Vi tror på det å leve enkelt så vi har noe å gi til andre. Vi ønsker ikke å følge verden i all sin synd og ødeleggende lyster, men vi vil heller leve med en livsstil som følger Skriftens prinsipper. 

I vår tradisjon elsker vi å synge og det lærer vi også barna våre. Vi tror på det å studere Bibelen og vite hva den sier. Vi lærer barna våre å lære bibelvers utenat og prioriterer dette høyt. Vi tror på det å være disipler, og vi underviser dem som ønsker å lære.

Gjør vi alt rett? Opplagt ikke! Vi er falne mennesker."