Gi meg håpets vinger!

I går satt jeg i bilen og sang:

"Gi meg håpets venger til å fly med."

Mens tårene rant. Igjen og igjen sang jeg ordene og ba Herren om hjelp.

Ordene er hentet var en blendende vakker sang skrevet av Hilde Svela, en sangerinne jeg har lært å sette mer og mer pris på. Sangene hennes har en forunderlig evne til å berøre meg på djupet, og det har hendt mer enn en gang at de har dukket opp når jeg aller mest har trengt en oppmuntring og et løft.

Som sangen "Livet er en gåte", hentet fra hennes siste album: Ver hos meg. Skulle ønske mange oppdaget denne CD'en. Her om dagen spilte jeg hele for en god venninne av familien - og hun ble grepet - som oss. Det var som en gudstjeneste.

Her er hele verset jeg sang:

"Gi meg håpets venger til å fly med
Skjenk truas visdom, kraft og mot i meg,
den fred som berre Du kan gi mitt hjarte,
kvar dag på denne reisa heim til deg."

Sangen har flere vers. I den siste setningen heter det:

"Hjelp meg ta imot den store gåva -
å vandra tett med Jesus heim til Gud."

Jeg trenger disse håpets vinger, jeg som har tatt imot 'den store gaven', Kristus, jeg trenger den fred som bare Gud kan gi, og jeg ber om å få vandre tett ved sida av Jesus hele veien hjem til Gud. For meg er ikke dette 'bare' ord, men en livline. Ordene til Hilde Svela blir nemlig svært nære når du er alvrolig syk. Håp er et av de vakreste ord jeg kjenner til, og Hilde Svela formidler dem - så várt.