Martyren Claude Brousson, del 1

I dag er det på dagen 318 år siden hugenott-misjonæren Claude Brousson led martyrdøden. Det er ikke så mange som kjenner til hans navn i det 21. århundre og hans misjonsinnsats er stort sett gått i glemmeboka. Men i forbindelse med reformasjonsdagen som nettopp er blitt markert, og det kommende reformasjonsjubileet  i 2017 er det flere gode grunner til å minnes Claude Brousson. I dag blir han blant annet minnet i det økumeniske Bose-klosteret i Italia.

Solen var i ferd med å gå ned over Pyreneene denne fjerde novemberdagen i 1698. I Montpellier ble det myndighetene kalte en kriminell eskortert av femti soldater til henrettelsestedet. Mannen var kjent skyldig i en hel rekke med ugjerninger mot kong Ludvig XIV's katolske Frankrike. Ludvig den 14'de ble også kalt "Solkongen". Alle disse 'ugjerningene' hadde sin rot i den protestantiske troen og overbevisningen Claude Brousson hadde.

Mer enn 10.000 mennesker var kommet for å bivåne henrettelsen. Stat og kirke sto sammen om å ta livet av denne frimodige hugenotten. Flere av de som var vitne til den særdeles brutale henrettelsen snakket senere om det mot og den ro Claude Brousson viste under torturen og avlivingen. Slik sedvanen var gikk en av de som var ansvarlige for henrettelsen frem, grep et jernrør og brakk armene og beina på Claude Brousson. Til tross for de grusomme smertene, henvendte Brousson seg til den katolske presten som bivånet det hele og sa: "Det er en trøst for meg at min død minner om den død min Herre led."

Men noe overraskende skulle skje, både for Claude Brousson selv og de mange tusen fremmøtte, kunngjorde bøddelen at Lamoignon de Baville, som hadde jaktet på hugenottene i nesten hver region av Frankrike de siste 10 årene hadde omgjort straffen til at Claude Brousson skulle dø ved kvelning. Det som ytre sett så ut som en barmhjertig handling var i virkeligheten de Baville's siste forsøk på å stoppe Claude Brousson fra å bruke retterstedet til å forkynne gjennom sin smertefulle død.

Han ble raskt overmannet, tvunget ned i knestående, fikk så halsen vridd før han fikk løkken rundt nakken, og mens han ba stille ble han kvalt til døde. Claude Brousson ble bare 51 år.

Hvem var så denne Claude Brousson?

Han var først og fremst misjonær. Han reiste rundt for å besøke de mange hugenott-menighetene i Frankrike som var uten pastor. Som jeg straks skal komme inn på overlevde disse hugenott-menighetene, til tross for at de ble kraftig forfulgt, på grunn av forkynnergjerningen til nettopp Claude Brousson.

(fortsettes)