Jeg er på vei mot lyset

I dag er det på dagen 110 år siden Elisabeth Catez, bedre kjent som Elisabeth av Treenigheten, gikk hjem til Gud. Hun skulle bli kjent for sin inderlige og intense søken etter Guds nærvær i menneskets hjerte.

"Ditt nærvær er min glede!"

Ordene hennes sier alt om hennes djupe Gudslengsel. Det siste året av hennes liv - hun skulle bare bli 26 år - fikk hun tuberkulose og led mye. Ikke minst ble hun plaget med angst. Men da angsten var som verst ble hun overveldet av den fred som Gud gav henne. Den fikk hun blant annet del i når hun leste Bibelen, særlig brevene til apostelen Paulus.

Karmelittnonnen Elisabeth av Treenigheten ble født i Avor nær Bourges i Frankrike. Som ganske ung mistet hun sin far. Det ble et smertelig tap for henne. Sorgen drev henne inn i Guds armer. Bare 21 år gammel trådte hun inn i karmelittordenen

Elisabeth var en begavet pianist og musikken skulle komme til å bety mye for henne. De fem år hun skulle få leve i klosteret ble tilbrakt i bønn og lovsang.

8. november 1906 døde Elisabeth. I dødsøyeblikket utbrøt hun: "Jeg er på vei mot lyset, mot kjærligheten, mot livet."

Det er litt av et perspektiv på døden!