Hvordan fikk vi Bibelen? Del 5

Allerede tidlig i urkirkens historie ser vi at menighetene allerede hadde begynt å kopiere kristne skriver, og sørget for å sende dem rundt til de ulike lokale forsamlingene:

Klement av Roma skriver et brev til den kristne forsamlingen i Korint i år 95 etter Kristus, og i dette brevet siterer han eller refererer til evangeliene etter Matteus og Lukas, fra Romerbrevet, Korinterbrevene, Hebreerbrevet, fra 1. Tim og 1. Petersbrev. Martyren Polykarp, i sitt brev til menigheten i Filippi, skrevet ca år 110 e.Kr, siterer fra Filipperbrevet og benytter seg av uttrykk vi finner igjen i ni av brevene til apostelen Paulus og fra det første brevet til apostelen Peter.

Polykarp skriver: "Jeg har brev fra dere og fra Ignatios. Jeg skal sende deres til Syria, som dere ber om, og jeg sender Ignatios' brev til dere, sammen med andre og dette jeg selv har skrever."

Ignatios, som gjerne kalles den første av kirkefedrene, er på mange måter den viktigste skikkelsen i den gruppen som skulle gå under denne benevnelsen, og utgjør den umiddelbare forbindelsen med apostlene. I år 70 blir han presbyter, eller forsamlingsleder for menigheten i Antiokia. I syv av de brevene han skriver på sin reise fra Antiokia til Rom for å lide martyrdøden der, siterer han fra Evangeliet etter Matteus, fra 1. Petersbrev og fra 1.Johannesbrev. Han siterer ni av Paulus-brevene, og brevene hans bærer sterkt preg av at han har lest de andre evangeliene.

Papias (70-155 e.Kr), som var en disippel av apostelen Johannes skrev "Utlegning av Herrens ord". og i denne siterer han fra Johannes og beskriver samtidig tradisjoner som forteller om opprinnelsen til både evangeliene etter Matteus og Markus.

Så har vi Didache, en av de viktigste håndbøkene som regulerte de kirkelige ordningene i den østlige kristenheten. Dette skriftet var godt kjent i Oldkirken og blir omtalt i den velkjente kirkehistorien til Eusebios (ca 325) og var benyttet av flere av kirkefedrene, blant annet Klemens av Aleksandria (ca 200) og Athanasios (ca 367). Didache er en meget viktig kilde for å forstå urkristendommens historie. Skriftet er sannsynligvis skrevet mellom år 80-120 e.Kr of har hele 22 sitater fra Evangeliet etter Matteus, og med henvisninger til Lukas, Johannes, Apostlenes gjerninger, Romerbrevet, de to brevene til menigheten i Tessaloniki og 1.Peterbrev. Noe som er veldig interessant er at Didache omtaler "Evangeliet" som et skrevet dokument.

Barnabas' brev, skrevet mellom år 90.120 e.Kr, siterer fra Evangeliet etter Matteus, Evangeliet etter Johannes, Apostlenes gjerninger og fra 2.Petersbrev. Her finner vi også noe annet som er svært interessant, nemlig uttrykket: "Det er skrevet", en formulering som vanligvis ble benyttet om Skriften.

Det finnes også et annet interessant skrift fra denne tiden, nemlig Hermas' Hyrden. Den er skrevet ca år 100 eller 140 e.Kristus og er på mange måter forløperen til John Bunyan's "Pilgrims vandring". Hermas gjør seg bruk av Jakobs brev men vi finner også tydelige spor etter andre nytestamentlige skrifter.

Så har vi Justin Martyr, som ble født omkring det året apostelen Johannes døde. Han nevner i sine apologier, skrevet omlag 140 e.Kr, Åpenbaringen, og røper også kjennskap til Apostlenes gjerninger og åtte brev. Han kaller evangeliene "Apostlenes memoarer", og kan fortelle oss at de ble lest i de kristne menighetene vekselsvis med profetene.

(fortsettes)

Del 1 av denne serien ble publisert tirsdag 11.oktober, del 2: lørdag 15.oktober, del 3: mandag 17.oktober, del 4: mandag 26.oktober.