onsdag, november 30, 2016

På randen av krig, del 15

Byen Bruneck, Pfistertal, Sør-Tirol, nå Italia.

9. juni dro vi til Bruneck, hele tiden mellom fjellene. Når dalen blir vid og bred, der er det en landsby eller en by. Jeg forstår rett og slett ikke hvor mange som kan få seg et utkomme her. Fra hvert fjell springer det ut vann, som renner ned i en elv. Vi kom til byen Brenner. Det finnes en gammel borg her. Den er over 1000 år gammel, og det sies at den er den eldste i Europa. På toget underveis til Bruneck fortalte en mann oss at folket i fjellene laget brød bare en gang i året og at det er et mørkt rugbrød. De spiste for det meste Schuten (cottage cheese) og grønnsaker, og det var det de levde av.

Vi kom til Bruneck og ble der natten over. Det er her Døperne, våre forfedre muligens skal ha feiet sin første nattverdsfeiring. På museet så vi etter gamle skrifter, men det var ingen der av våre forfedre. Flesteparten av dem var katolske. Det fantes en gravlund her fra 1.verdenskrig. Det var så mange graver der at det var umulig å telle dem, fra 1914 til 1918, men flesteparten var fra 1914 og 1915. Det var bare gravstøtter på noen få. En hadde denne inskripsjonen: "Jeg har kjempet den gode kampen og fullendt løpet", og skrifthenvisningen.

I Tirol er telefonene sjeldne. Bare tre i byen.

De små byene var veldig gamle. Det var bilder av vår Frelser over alt, ja, på de mest utenkelige stedene, både langs veiene og ute på jordene og andre steder. I Tirol var det også mange fabrikker, klut-møller, snekkerverksteder og gravører - mange av dem ble drevet av vannkraft.

Vi kom til Klausen. Det var her vår kjære bror Jakob Hutter ble tatt til fange. Dette er en veldig gammel by, helt tilbake til det 13 århundre og den har 1,600 innbyggere. Vi stanset her for to dager, inkludert søndagen. Klausen er en by med avgudsdyrkelse. Det er bilder av Frelseren på de mest utenkelige stedene. Klausen har bare tre telefoner. Navn her. 2 med navnet Hofer, 2 med navnet Waldner, 1 med navnet Stahl, 2 med navnet Walters. 4,8 kilometer vest for Klausen så vi en butikk som solgte gamle bøker, og der skulle det visst være noen av våre forfedre, men dessverre fant vi ingen.

14. juni dro vi fra Klausen til Brixen. Dette var selve senteret for fordømmelsen av Døperne. Det var Jakob Hutter ble dømt og sendt til Innsbruck og hvor straffen ble utført. Her ble også ediktet ble proklamert som gikk ut på at enhver som fant og anga anabaptister skulle bli belønnet med 80 til 100 shilling. Ediktet stammer fra 1527. I Brixen fant vi 2 med navnet Waldner, 4 med navnet Walters, 3 med navnet Hofer, og 1 med navnet Amon. En enke ved navn Waldner fortalte at hennes svoger dro til Amerika i 1874.

15. juni vendte vi tilbake til Innsbruck. Det regnet i bøtter og spann. Vi dro gjennom 17 tunneler. Vi leste dette ordspråket: "Guds største gave til menneskene er en vennlig, hengiven, gudfryktig, dydig, hjemmekjær ektemann."

16. juni kom vi trygt tilbake til Alm Bruderhof. Vi fortalte om vår reise til Tirol. Vi fikk høre at de brødrene og søstrene som hadde oppholdt seg ti uker i Nederland, var kommet frem til Cotswold Bruderhof.

28. juni klarte de tre brødrene som hadde blitt holdt i varetekt 10 uker i fengsel å forlate Tyskland. Måtte Gud alene få all pris og ære. Uten Hans vilje mister vi ikke et eneste hår på vårt hode.

1. juli ankom tre brødre trygt Nederland. Fram til 15. juli oppholdt vi oss på Alm Bruderhof. Vi følte da at vi skulle reise en tur til Moravia, hvor våre forfedre hadde levd. Hans Zumpe og hans kone skal reise sammen med oss. Vi dro derfor til Zürich for å skaffe oss de nødvendige reisedokumentene.

(fortsettes)

Dette er del 15 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november, del 12 tirsdag 15. november, del tretten, onsdag 16. november og del 14 mandag 28.november.  Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937: 

Ingen kommentarer: