Det passer godt med at Gud bruker det som ingenting er, det som har skår og sprekker.
I går ble jeg gjort oppmerksom på et dikt skrevet av Christine Sine, som er lege og som er genuint interessert i den keltiske spiritualiteten. Det var så godt skrevet at jeg har forsøkt å gjengi det til norsk, slik at bloggens lesere kan bli velsignet av dets innhold:
Hold deg nær til sprekkene.
Til de stedene som har gått i stykker.
hvor menneskene gråter
og roper ut sin smerte.
Hold deg nær til sprekkene,
hvor Guds tårer faller,
og Guds sår blør
av kjærlighet til oss.
Hold deg nær til sprekkene,
hvor lyset skinner inn
og gresset presser seg
vei gjennom asfalten.
Hold deg nær til sprekkene,
hvor sår er døråpnere.
til helbredelse og helhet og liv.
(C) Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar