Kristne i Russland står overfor store valg og trussel om lange fengselsstraffer

Kristne som har pasifistisk overbevisning - det gjelder særlig de uregistrerte baptistene og pinsevennene - får det nå mye vanskeligere i Russland etter at 300.000 russere kan bli tvunget til militærtjeneste. Valget unge menn nå står overfor er valget mellom å krige i Ukraina eller ti år i fengsel. 

Klassekampen kan i dag fortelle om at russiske soldater i Moskva stopper menn på gata for å gi dem mobiliseringsbrev til militære registreringskontorer, og at flere som jobber i statlige organisasjoner har fått ordre om å dele ut mobiliseringsbrev til de ansatte. 

VG Nett, som siterer OVD-Info, opplyser at 1307 mennesker ble pågrepet av politiet etter demontrasjoner mot krigen i Ukraina flere steder i Russland i går. I hovedgaten Arbat i Moskva skal demontrante ha ropt: 'Nei til krig' og og «Putin i skyttergravene», og mange hadde med seg antikrigsplakater. Dette ifølge organisasjonen SOTA.

– Nesten umiddelbart begynte sikkerhetsstyrkene, som var på plass før aksjonen startet, å arrestere demonstrantene, skriver SOTA.

Organisasjonen Vesna rapporterer at det var protester i 36 byer over hele Russland, med de største demonstrasjonene i Moskva, St. Petersburg, Jekaterinburg, Perm og Ufa. Av de 1 307 arresterte var 527 av disse i Moskva og 480 i St. Petersburg, melder OVD-info.

Pågrepne demonstranter forteller til OVD-info at de har blitt overrakt innkalling til vervingskontorene. Dette skal ha skjedd på seks politistasjoner i Moskva.

Kona til en av de internerte på politistasjonen i Moskva sier til Mediazona at militærkommissæren personlig overrakte stevningen til mannen hennes.

– De filmet hvordan de ga ham en innkalling og sa at han ikke kunne gjøre annet enn å godta det, fordi han er statsborger i den russiske føderasjonen og du plikter å møte på politistasjonen i morgen, sier hun.

Jeg vil nå gjerne oppfordre til å be for våre trossøsken i Russland som i de kommende dager og uker vil stå overfor store moralske og etiske valg, og med trussel om lange fengselsstraffer om de av tros- og samvittighetsårsaker ikke vil la seg innrullere i hæren og kjempe mot et broderfolk i Ukraina.

Illustrasjonsbilde: Fra et møte blant uregistrerte baptister i Russland for flere år siden.

Bønnemøter i private hjem kan bli forbudt i Russland

Heretter kan det bli ulovlig å holde bønnemøter i private hjem i Russland. De må holdes i lokaler som er autoriseete av myndighetene. Dette vil skape problemer og utfordringer for blant annet de uregistrerte baptistene. Mange av dem har ikke egne menighetslokaler, men samles i private hjem.

Det er Evangelical Focus og Kristelig Pressekontor som skriver dette.

Men det stopper ikke her: Et nytt lovforslag som ble lagt frem for Statsdumaen, det russiske parlamentet, 22.juli i år, innebærer også at russiske myndigheter kan forby utlendimger og religiøse ledere som har studert i utlandet å delta i akyivitetene til russiske menigheter og foreninger, eller å veilede dem. Det betyr i klartekst at Russland nå viol forby utenlandske misjonærer. Dette vil få store konsekvenser for utenlandske misjonsselskaper og menigheter som driver misjonsarbeid i Russland, og for gjesteforelesere ved teologiske institusjoner.

Det heter nemlig i artikkel 7 i den føderale loven: 'Om samvittighetsfrihet og religiøse aktiviteter':

'kun russere og andre mennesker som bor permanent og legitimt på Russlands territorium kan være aktive i religiøse grupper.'

Artikkel 7 inneholder også en pasus om at lederne og deltagerne i disse religiøse gruppene har rett til å feire gudstjeneste, og samle og urdanne nye medemmer i deres tro, men at bønnemøter ikke finne sted i private hjem.

La oss be for våre trossøsken i Russland.

SISTE: Ny lov rammer kristne trossamfunn i Russland hardt - trosfriheten begrenses kraftig

Noe svært urovekkende er i ferd med å ramme kristne i Russland og vil få store konsekvenser for de frie menighetenes misjonsarbeid.

En ny lov, som bare mangler signaturen til Vladimir Putin, vil tre i kraft allerede 20. juli og vil innebære følgende:

Religionsutøvelse vil kun tillates i kirkebygg, forsamlingslokaler, kirkegårder eller religiøse skoler. Det betyr at man ikke lenger har lov til å holde gatemøter, drive med evangeliseringsarbeid, dele ut traktater, selge bøker eller holde bønnemøter i private hjem. Alle gudstjenester må holdes i lokaler som er godkjent for dette. Å formidle tro gjennom sosiale medier eller andre steder på Internett er også blitt ulovlig. Eposter med bibelsitater eller invitasjoner til gudstjenester er også å regne som lovbrudd.

Og det stopper ikke her.

Alle som formidler tro må tilhøre godkjente og registrerte trossamfunn. Virksomheten til de uregistrerte baptistene vil dermed rammes av dette, og deres møter vil i praksis bli forbudt. Utenlandske misjonærer må ha dokumenter på at de er invitert av en godkjent kirke eller organisasjon, og de får bare virke innenfor det området hvor denne kirken eller organisasjonen er registrert. Og som om ikke det er nok: de får kun tillatelse til å formidle sitt budskap til organisasjonens medlemmer. De kan altså ikke invitere eller forkynne for andre.

Den nye loven, som har gått igjennom Dumaen, rammer ikke Den russisk-ortodokse kirken og dens medlemmer. Den har en særstilling og er i praksis statens offisielle religion. Intensjonen er god: russerne ønsker å begrense muligheten for Islam til å bre om seg i det veldige russiske riket, men den rammer også alle kristen trossamfunn - med unntak av Den russisk-ortodokse kirkes virksomhet.

Driver misjon blant urbefolkningsgruppe i de arktiske nordområdene av Russland

Blant urbefolkningsgruppen Nenets i de nordlige, arktiske områdene av Russland, driver fribaptistene i Russland et stort misjonsarbeid.

I følge den siste folketellingen fra 2010 bor det drøyt 44.000 nenetsere i den russiske føderasjonen. De snakker tre forskjellige språk.

For å komme til disse avsidesliggende landsbyene måtte pastor Eugene Shekhovstov, og et par av hans medarbeidere, bruke både båt og en bil beregnet på bruk i ulendt terreng. De møtte på store vanskeligheter med å ta seg fram. Etter mange besværligheter lykkes de.

De fikk muligheten til å besøke mange bosetninger. Alle steder fikk de gode samtaler om Gud. På et av møtene de holdt bøyde en mann kne og gav sitt liv til Jesus. Det er et svært radikalt steg å ta blant denne urbefolkningsgruppen. Mannen vil nå bli fulgt opp med bibelundervisning. De russiske fribaptistene, som altså er såkalt uregistrerte baptister, og som ikke tilhører den russiske baptistføderasjonen, fortsetter arbeidet blant denne urbefolkningsgruppen. De har som mål å sende ut flere team, og ber om forbønn.

Billedtekst: Et ektepar fra nenets-folket. (Illustrasjonsfoto)

Skyhøye bøter for å ha en personlig Bibel

10. april i år var Natalia P. Akhmetov på besøk hos Anna Mikhailovna, for å hjelpe henne med noen reparasjoner i hennes leilighet i Tashkent (bildet), hovedstaden i Usbekistan. På kvelden bestemte de to seg for å delta på en gudstjeneste, sammen med noen andre baptister.

Ute på Lisunova gaten, rett utenfor huset til Mikhailovna, ble de stanset av en politimann. Han ba om å få se en pakke som de bar på. Når han åpnet denne fant han en Bibel og boken 'Vekkelsens sanger', og ba de to om å bli med ham til politistasjonen. Der beslagla de de to søstrenes personlige Bibler og sangbøker. De ble også fotografert og politiet tok også deres fingeravtrykk.

Åtte dager senere, den 18. april, ble de to kvinnene stilt for retten, og funnet skyldig i en kriminell handling, det vil si misjonsvirksomhet. De ble ilagt en bot på 3.979.500 soums eller drøyt 11.200 kroner hver! Biblene og sangbøkene ble beslaglagt for å brennes.

Bøtene er så skyhøye at det må være umulig for disse to kvinnene å klare å betale dem. Det betyr i så fall at de må sitte fengslet, for på den måten å gjøre opp for seg. La oss huske dem i våre forbønner hver gang du selv åpner din Bibel. Tenk å bli bøtelagt for å eie en, og få den konfiskert og brent! Vi har sannelig mye å være takknemlig for - når var siste gangen du takket Gud for å eie en Bibel?

Usbekisk politi slår til mot menighet av døve

En uttalelse fra de uregistrerte baptistenes forbønnsnettverk, bekrefter det inntrykket mange nå sitter igjen med:

Forfølgelsen av de kristne i Usbekistan er gått fra å være mer spredte tilfeller, til å bli en vedvarende, pågående forfølgelse - nesten uten opphold. I en av de siste razziaene ble en liten menighet i den usbekiske byen Karshi (bildet), stormet av politiet. Menigheten har omlag 35 medlemmer, flesteparten av dem er døve. Alle som deltok på møtet i de uregistrerte baptistenes bedehus ble videofilmet, og bøtelagt. Tre brødre og syv søstre ble bøtelagt, og må betale bøter på tilsammen 13.500 kroner.

Men det er ikke første gangen denne lille menigheten utsettes for myndighetens trakassering.

Her er navnene på de bøtelagte, så er det lettere å be for dem:

Svetlana Andreichenko, Munir Gaziev (mor til åtte barn), Victoria Toshpulatovu (syv barn), Catherine Andreichenko, Elizabeth Rakhimov (tre barn), Nargis Balykbaevu (syv barn), Svetlana Shishov (fire barn), Farkhod Khamrayeva, Victor Toshpulatova, og Michael Balykbaeva.

I tillegg til å bli bøtelagt fikk de også beslaglagt og ødelagt kristne tidsskrifter de hadde i sitt eie.

Politiet i Usbekistan slår oftest til mot baptister

Selv om usbekiske myndigheter sier noe annet, så er det ingen de slår så hardt ned på som baptister.

Den tidligere sovjetrepublikken i Sentral-Asia, med 28 millioner innbyggere, hører med blant de landene som har flest religiøse restriksjoner. All religiøs aktivitet som ikke er registrert hos myndighetene er forbudt, det være seg også møter i egne hjem. Holder man slike møter ansees det av myndighetene som en kriminell handling. Baptister har hele tiden vært en forfulgt minoritet, og de senere årene og månedene har forfølgelsen av disse blitt intensivert.

Søndag 5. februar brøt 10 politimenn seg inn i et hus hvor en koreansk uregistrert baptistmenighet har holdt til. Lydutstyr, bøker, kassetter og DVD'er ble konfiskert. Myndighetene har gitt beskjed om at menighetens pastor, Vyacheslav Kim, vil bli stilt for retten for å ha ledet gudstjenesten hvor 10 personer deltok.

I den siste tiden har også baptister blitt instruert av myndighetene til å ta del i gudstjenestene i den russisk-ortodokse kirken.

21. november i fjor fikk Sergeij Kozin en bot i størrelsesorden 800 ganger månedslønn, etter at myndighetene grep ham og en gruppe baptister for å ha lest på en muslimsk helligdag!! 19. november ble også en leilighet tilhørende Latifzhon Mamazhanov, som er medlem av en uregistrert baptistmenighet. Her konfiskerte politiet Bibler og kristen litteratur.

Baptist ilagt tidenes største bot i Kasakhstan

Alekseij Asetov, skomaker, far til 10 og baptist, er idømt den største bot noensinne i Kasakhstan for sin kristne tro.

Han er dømt til å betale en og en halv årslønn - eller 18.725 norske kroner - for å ha ledet en uregistrert baptistmenighet, som har kommet sammen i hans hjem. Det er hans eneste forbrytelse. Som leseren sikkert forstår er det umulig for en fattig skomaker å klare å betale en så høy bot. Man kan jo tenke selv hvordan det ville være å betale en og en halv årslønn i bot her i Norge! Alekseij Asetov bor i Ekibastuz i Pavlodar Regionen i det østlige Kasakhstan (bildet).

Samtidig med at Asetov er blitt bøtelagt har antiterrorpolitiet også raidet en pinsemenighet i Petropavl [Petropavlovsk] i det nordlige Kasakhstan. Antiterrorpolitiet slo til mot menigheten etter at den hadde satt opp et bokbord noen meter utenfor sitt møtelokale.

23 årig baptist i Hvite-Russland utsatt for politivold

En 23 år gammel baptist fra Minsk i Hvite-Russland (bildet) ble brutalt behandlet av politiet, når han stilte spørsmålstegn med hvorfor han var innbrakt til politistasjonen for å avgi sine fingeravtrykk.

23 år gamle Filip er medlem av en uregistrert baptistmenighet i Minsk, hvor hans far Nikolajevitsj Petrovitsj Kidrun, er diakon. 12.november ble han oppringt av en polititjenestemann ved navn S.M Kunitskaija ved bydelspolitistasjonen tilhørende Fruzenskij regionen. Poltimannen ba Filip komme ned til stasjonen for å svare på noen spørsmål. Etter å ha oppgitt sine personalia, fikk han beskjed om at politiet ville få ta hans fingeravtrykk. Dette ville ikke Filip gjøre uten at politiet kunne forklare hvorfor han var bedt om å komme til politistasjonen. Uten forvarsel gikk politistasjonssjefen, major S.S Dovnar og kaptein A.N Birchenko til angrep på Filip, og la ham i gulvet. De vred armene hans bak på ryggen, og satte seg på ham, mens Filip ble liggende på magen ned mot gulvet. Filip ble holdt i et spesielt politigrep som forårsaket store smerter. I to timer ble Filip holdt i denne stillingen. Nå er han anklaget for å ha hindret politiet i deres arbeid, for å ha satt seg opp mot ordensmakten, for å ha bannet og snakket ufint om landets president. Ikke noe av dette medfører riktighet.

Foreldrene er redd for at politiet forsøker å bygge opp en sak mot den 23 år gamle gutten, som er et et aktivt medlem av den uregistrerte baptistmenigheten. De ber om forbønn. Uregistrerte baptister har vært særlig utsatt for trakassering av de kommunistiske myndighetene i Hvite-Russland.

Baptist bøtelagt med 12.810 n.kr for å ha lest kristne bøker i ferien

Nok en gang er en baptist bøtelagt i Usbekistan (bildet). Sergeij Kozin har fått en bot som er 80 ganger månedslønn - eller 12.810 norske kroner - for å ha vært på ferie og lest kristne bøker!! Sergeij Kozin, som er medlem av en uregistret baptistmenighet i Sergeli distriktet, som ligger i nærheten av hovedstaden Tashkent, var sammen med andre da politiet dukket opp.

Dommeren om bøtela ham, Dusmanov, inndro også tre kristne sangbøker og Det nye testamente med Salmenes bok. Disse er nå lagret hos den statlige komiteen for religiøse saker.

Det er blitt vanskeligere og vanskeligere å være kristen i Usbekistan. Noe å tenke på neste gang du leser en kristen bok. For alle er ikke det en selvsagt ting.

60 ganger månedslønn i bot for å ha deltatt på gudstjeneste

En uregistrert baptistmenighet i byen Samarkand (bildet) i Usbekistan ble raidet av politiet, 18. september.

Rundt 14 politimenn, kun fire av dem i uniform, deltok i aksjonen, og stormet inn døra mens menigheten holdt sin fredelige gudstjeneste. 20 av menighetens medlemmer var til stede. Politiet begynte straks å filme de som var tilstede, uten at de tilstedeværende hadde gitt sitt samtykke til det. Politiet brøt seg også inn i hjemmet til familien Nemirovs, som bor vegg i vegg med forsamlingslokalet til den uregistrerte baptistmenigheten. Etter at politiet hadde skrevet ned navnene på alle som deltok på gudstjenesten, ble seks medlemmer arrestert og brakt til politistasjonen for avhør. Disse seks var:

Alisher Abdulajev, Nadezhda Chaplygin og hennes datter Olesya og sønnen Vyacheslav, Vladimir Abramov og Timofei Nemirov.

De seks ble løslatt etter fire timers forhør. Etter dette besluttet politiet å opprette sak mot Alisher Abdulajev.

3. oktober gikk saken mot Alisher Abdulajev for retten, og han ble dømt til å betale 60 ganger månedslønn, drøyt 3.432.000 Soms eller 11.500 norske kroner, hvilket er en særdeles høy bot og nesten umulig å få betalt.

Husk Alisher Abdulajev og de andre navngitte i dine forbønner!

Bøtelagt for å ha deltatt på gudstjeneste

Nok en baptist i Kasakhstan er dømt til å betale et stort pengebeløp på grunn av sin tro og overbevisning.

Gennadij Fedorovitsj Tsyba ble i retten i Martuk distriktet den 18. august, dømt til å betale 75.600 Tenge, som er myntenheten i Kasakhstan. Beløpet tilsvarer 2757 norske kroner, hvilket er svært mye penger i dette landet.

Bøteleggelsen skyldes at Gennadij Fedorovitsj Tsyba, som tilhører de uregistrerte baptistene, deltok på en gudstjeneste 26. juni i i landsbyen Martuk, hvor den uregistrerte baptistmenigheten holder til. Å delta på et slikt ulovlig møte er i Kasakhstan å betrakte som en kriminell handling. Hvorvidt Gennadij Fedorovitsj Tsyba har mulighet til å klare å betale den store boten har jeg ingen informasjon om på dette tidspunktet. Om han ikke skulle klare det må han i såfall sone en fengselsstraff.

La oss huske ham, og menigheten han er medlem av, i våre forbønner.

Sterk oppfordring fra fengslet baptistungdom i Usbekistan

For første gang kan vi bringe bilde av Tokhar Khaidarov, som ble omtalt i en artikkel her på bloggen den 5. august i år. Han er dømt til 10 år i fengsel og arbeidsleir. De usbekiske myndighetene har fabrikert falske anklager mot ham. Du kan lese mer om dette i bloggartikkelen fra den 5. august.

Tokhar Khaidarov (annen skrivemåte: Tohar Haydarov) er 27 år gammel og medlem av en uregistert baptistmenighet. I en melding fra arbeidsleiren hvor han er plassert nå, kommer han med følgende sterke oppfordring til alle kristne ungdommer som lever i frihet:

"Sett pris på møtene og lytt nøye til undervisningen. Jeg ville ha verdsatt å være til stede på møtene, men jeg har ikke den muligheten."

Dette er noe å tenke på - ikke bare for kristen ungdom, men for kristne i alle aldre. Setter vi virkelig pris på å få del i menighetens møter og undervisning fra Bibelen? En dag kan også vår frihet vi tatt fra oss.

To bønnebegjær for forfulgte kristne i Usbekistan og Nagorno Karabakh

De uregistrerte baptistene i Russland har sendt ut to bønnebegjær. Det ene er for Tokhar Khaidarov fra Usbekistan. Han er fra byen Gulistan. Helt fra første dag etter at han tok imot Jesus som sin Frelser og Herre, har en opplevd forfølgelse fra sin slekt. Han har mottatt en rekke trusler om at de skal få satt ham i fengsel. Men Tokhar elsker Herren med hele sitt hjerte, og til tross for truslene, har han fortsatt å gå regelmessig til kristne møter.

18. januar i fjor ble han arrestert. Politiet ransaket hans hjem og påstår at de fant narkotiske stoffer der. Anklagene er fabrikerte. Det finnes ingen sannhet i noen av anklagene som rettes mot ham. I en rettsak 9. mars ble han ikke uventet funnet skyldig og dømt til 10 års fengsel. Det til tross for at politiet i retten ikke kunne legge frem noen bevis for at de virkelig hadde funnet narkotiske stoffer i Tokhars hjem. Både hans familie og naboer har vitnet til fordel for Tokhar, men til ingen nytte.

For tiden arbeider Tokhar i en mursteinsfabrikk, som en del av den lange fengselstraffen. Åndelig sett har han det bra. Siste gangen han møtte politiet viste de ham en bag full av brev. Han fikk ikke tillatelse til å lese dem. Årsaken skulle være at det fantes bibelhenvisninger i brevene. Det viser at det nytter å skrive brev, og at myndighetene legger merke til dem. Tokhar har bedt om at man ikke sender pakker til ham, da han ikke får dem. Han har sendt en beskjed til alle kristne ungdommer:

"Sett pris på møtene og lytt nøye til undervisningen. Jeg ville ha verdsatt å være til stede på møtene, men jeg har ikke den muligheten."

En annen som de uregistrerte baptistene oppfordrer til forbønn for er Armen Mizoyan fra Nagorno Karabakh. 30. juni ble han satt fri fra fengsel. Ved Guds nåde og til overraskelse for mange ble han ikke overført til en militær enhet, men ble sendt hjem. Han takker alle som har bedt for ham.

"På grunn av deres bønner, gav Gud meg styrke til å forbli trofast gjennom alle tester. Gud sørget for alle mine minste behov, selv de andre fangene var gode mot meg, og sa: Du er en sann troende."

Men Armen kan når som helst bli hentet av politiet og arrestert igjen, så la oss holde ham oppe i våre bønner og be Gud beskytte ham.

Uregistrerte baptister utsettes fremdeles for forfølgelse

Gjennom Martyrkirkens venner har jeg, siden vi startet opp denne forbønns- og informasjonstjenesten i august 2008, dokumentert en rekke tilfeller av forfølgelse mot uregistrerte baptister i det som en gang var Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker. Forfølgelsen er særlig knyttet til de sentral-asiatiske landene - de såkalte "stan-landene": Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan etc. og Hvite-Russland. Jeg har stilt spørsmålet om hvorfor akkurat de uregistrerte baptistene rammes hardere av forfølgelse enn andre evangeliske kristne? Dette handler jo om noen av de mest fredfulle borgere av alle, som nekter å bære våpen, er arbeidssomme og pliktoppfyllende. Så hvorfor akkurat dem? Kanskje ligger svaret i det faktum at de er uregistrerte? At de ikke vil bøye seg for at staten skal ha noen innflytelse på deres menigheter. Kanskje er det en trussel i seg selv overfor myndighetene? De har ingen kontroll over dem.

En av spesialistene på de kristnes kår i Russland, William Yoder, som selv er mennonit og bor i Hvite-Russland, finnes det omlag 25.000 voksne uregistrerte baptister i Russland. Det er omlag 16 prosent av de antallet som bodde i det tidligere Sovjet i 1966. Svært mange av dem har utvandret til USA.

Men de som er igjen forblir trofaste mot sin overbevisning og de er uredde. De bruker de anledningene som Herren gir dem til å vitne, selv om det koster dem mye. Flere utsettes årlig for trakassering, fengslinger, bøteleggelser. Fremdeles mister de sine jobber på grunn av deres tro.

Et typisk eksempel er Zoja Nikolaevna Varakina. 13. april i år ble hun arrestert for å ha distribuert Nytestamenter. Hun er fra Khiva distriktet i Usbekistan. 12. mai fikk hun sin dom for illegalt å ha hatt i eie og distribuert Det Nye Testamente til to venner. En av dem hadde kommet til Zoja og spurt om hun hadde et Nytestamente som han kunne gi til sin far som gjentatte ganger hadde spurt sønnen om han kunne skaffe ham det.

Nå må Zoja betale 49,735 sums eller omlag 180 norske kroner. Men i Usbekistan er dette veldig mye pener, og Zoja vil neppe ha noen mulighet til å betale boten.

Men Zoja er slett ikke alene om å oppleve dette. Det opplever mange uregistrerte baptister. De bøtelegges for å være i besittelse av Bibelen, sangbøker, filmer eller fordi de overværer et bønnemøte. De som inviterer venner og bekjente til gudstjenester i hjemmene kan risikere både bøteleggelse og fengsel, og de mister jobbene sine. Noen utsettes for slag og spark, spott og hån.

Når husket du disse siste gangen i bønn? La oss løfte dem opp innfor Herren og be om fortsatt nåde for dem, for framgang for evangeliet der hvor de har sine menigheter eller er i ferd med å plante en ny. Og følg med på Matyrkirkens venner på Facebook. Der vil du regelmessig kunne lese om det som skjer med de uregistrerte baptistmenighetene. Det er få som bringer nyheter om dem i Norge, deres historie er lite kjent, så vi føler oss forpliktet til å gi dem en røst her i landet så kristne kan være med på å be målrettet og konkret for dem.

Bildet er hentet fra forfølgelsestiden i Sovjet. Her feirer uregistrerte baptister nattverd ute i skogen.

Aida Skripnikova - en troshelt fra Russland, del 2

Å dele ut prospektkort med selvskrevne dikt hvor man oppfordrer folk til å søke Gud gjør man ikke ustraffet i et gudløst kommunistisk regime. Slik var det heller ikke for Aida Skripnikova. Husker du bildet fra første artikkelen? Se på det en gang til. Se så på dagens bilde. Det er tatt etter at Aida hadde sonet sin straff i en arbeidsleir. Det er ikke vanskelig å se at fengselsstraffen har satt sine spor. Oppholdet i arbeidsleiren var preget av hardt arbeid, dårlig mat og sanitærforhold. Hun ble arrestert i 1968 og sonet under disse umenneskelige forholdene til 1971.

Før hun måtte sone sin straff i arbeidsleiren ble Aida Skripnikova utsatt for sjikane gjennom media. Hun mistet også arbeidet som laboratorieassistent og fikk heller ikke bo i Leningrad.

Det var ikke bare kveldsaviser i Leningrad som skrev om henne, men også riksaviser som den kjente avisen Izvestija og ungdomsavisen Smena. I Izvestija skrev om "Pirater fra bedehuset" og i Smena var artikkelen utformet som et åpent brev til Aida og hennes venner med oppfordringen: "Vær ikke som et lik blant de levende!"

Det eneste den unge jenta hadde gjort var å skrive et dikt og oppfordret leserne til å søke Gud. Dèt var hennes forbrytelse. Men diktene til Aida ble fanget opp av andre, skrevet av og distribuert over hele det veldige Sovjetunionen.

Etter den skitne kampanjen mot henne i media reiste Aida Skripnikova til en søster i Ukraina. Der bodde hun i noen måneder. Mens hun var der passet hun på å samle materiale om rettssaker, fengelsdommer og andre forfølgelse av kristne. Hun ville forsøke å få dette smuglet ut til Vesten slik at forfølgelsen mot de kristne i Sovjetunionen skulle kunne bli dokumentert.

(fortsettes)

Aida Skripnikova - en troshelt fra Russland, del 1

Det er kanskje ikke så mange som husker Aida Skripnikova (bildet), men hun hører med blant mine store forbilder.

Da jeg ble en kristen våren 1972 hørte jeg om henne første gang. Ti år tidligere, nærmere bestemt på slutten av året 1961, hadde denne russiske jenta opplevd det samme. Hun hadde gjort Jesus til sin Frelser og Herre. Det skjedde omtrent samtidig med at Nikita Khrushchev hadde dratt igang sin landsomfattende anti-religionskampanje.

Det første Aida Skripnikova gjør i dette klima av hat mot de kristne er å kjøpe en bunke med prospektkort. Kortene viste et maleri av kunsteren Claude Lorrain med en havn i solnedgang. På disse prospektkortene skrev Aida "Godt nytt år" og et dikt som hun selv hadde skrevet:

"Våre år flyr bort
ett etter ett uten spor.
Sorger og mismot forsvinner,
båret bort av vårt liv.
Denne verden, denne jord er så flyktig,
alt den har når en slutt.
Livet er viktig, lev ikke sorgløst!
Hvilket svar vil du Skaperen gi?
Hva venter, min venn, bortenfor graven?

Svar på spørsmålet mens lyset varer.
Kanskje allerede innfor Gud i morgen
skal du for alt stå til ansvar.
Tenk på det djupt i din sjel,
for i evighet blir du ikke her.
Kanskje allerede i morgen
skal du for evig bryte
båndene til denne verden.
SØK GUD MENS HAN ENNÅ ER Å FINNE!"

Nyttårsaften i 1961, mens en iskald vind feier over daværende Leningrad når Aida Skripnikova, medlem av byens uregistrerte baptistmenighet, nedover hovedgaten Nevskij Prospekt og stiller seg utenfor Kazankatedralen for å dele ut prospektkortene sine. Kazankatedralen hadde lidd samme skjebne som mange andre kirker i landet, som hadde blitt omgjort til lagerbygg og sportshaller. Den vakre Kazankatedralen var omgjort til museum for vitenskap og ateisme.

Her står den uredde unge jenta og deler ut sitt selvskrevne dikt. Det går ikke upåaktet hen. Hun blir arrestert.

(fortsettes)

Hvorfor er de uregistrerte baptistene så farlige?

Noen av de mest hengitte, oppriktige og radikale kristne jeg har møtt er de uregistrerte baptistene i det tidligere Sovjetunionen. Dette er mennesker som virkelig tok, og fortsatt tar sin tro på ramme alvor. De går ikke kompromissets vei. Så har det da også kostet dem usedvanlig mye, også tap av menneskeliv. Få om noen ble så forfulgt under det gudløse kommunistregimet, og slik er det fortsatt. I dag blir de forfulgt i land som engang var en del av Samveldet av Sosialistiske Sovjetrepublikker. Som Aserbajdsjan, Kasakhstan, Usbekistan, Hvite-Russland og også enkelte steder i Russland. Hva er det som er årsaken til at de oppleves som en trussel for myndighetene? En kan saktens spørre, for mer fredsommelige mennesker enn de uregistrerte baptistene - eller Fribaptistene - skal man vel lete lenge etter. De lever etter Det nye testamentes ikkevolds-prinsipper, og lik både de første kristne og anabaptistene avtjener de ikke militærtjeneste. De synger sine ofte mollstemte sanger, som russiske sanger ofte er, de leser sin Bibel, de tjener i sine lokalsamfunn, de ber. Så hva galt gjør de - egentlig?

Jeg vil tro det skyldes at de ser - som de første kristne - på seg selv som pilegrimer som ikke tilhører denne verden. Dåpen er bruddet med verden og verdenssystemet, de bøyer ikke kne for andre enn Jesus. Dette provoserer nok myndighetene noe voldsomt.

For en del år siden var jeg så heldig å møte en av deres ledere. Peter Peters. En slank, høyreist mann, enkelt kledd. Han har et mildt utseende, stemmen er lav, og han uttaler seg ikke med store ord. Vi kom sammen i et hjem her i Norge, for å snakke sammen. Men før vi kunne begynne samtalen skulle vi be. Peter Peters reiste seg, og vi andre med for å be. I ærbødighet for Herren. De ber gjerne stående, eller på kne. Året var 1992, da var Peter Peters 50 år. Han er født og oppvokst i Oraenburg i Sør-Ural. Hans forfedre var blant den store gruppen tyskere som innvandret til Russland under Katharina den store, på slutten av 1700-tallet. Peter Peters hadde betalt en meget høy pris for sin tro, i form av flere opphold i fengsler og konsentrasjonsleire. Fem ganger satt han bak piggtråden, tilsammen har han tilbrakt 11 år i fangeleire.

Jeg husker han sa:

"Jeg takker Gud for dette, bare Han vet hva som er til vårt beste. Faktisk følte jeg det noen ganger som en befrielse å komme til konsentrasjonsleirene. Der fikk jeg være mye alene, og jeg fikk mer tid sammen med Herren. Slik kunne jeg få ny kraft til tjeneste da jeg slapp ut igjen."

Tenk det! Jo, jeg tror jeg forstår litt om hva som er hemmeligheten til disse menneskene. Det er deres totale overgivelse og avhengighet til Herren. Kanskje det er det som utgjør den største trusselen mot myndighetene og systemet.

På bildet ser vi en rekke dåpskandidater som venter på å bli døpt av en pastor tilhørende Fribaptistene i Russland.

Noen spurver i en fangeleir i Sibir og Guds omsorg

Jeg holder på å lese en bok av lederen for de såkalte reformbaptistene i det tidligere Sovjetunionen, Georgij Vins. Han satt mange år i fangeleir i Sibir for sin tro på Jesus. Etter å ha blitt satt fri, reiste han til USA, hvor han startet en misjonsorganisasjon - Russian Gospel Ministries - for å fortsette å evangelisere og hjelpe trosfanger og menigheter i Sovjet. Georgij Vins, som hadde mennonit-bakgrunn døde for noen år siden av hjernesvulst.

I bokens første kapitel forteller han om sitt møte med noen spurver i fangeleiren. Nå er det ikke så mange fugler som overlever den strenge vinterkulden i Sibir. Rundt fangeleiren fantes det en del kråker og skjærer, og spurver. Vins la merke til disse fuglene som trykket seg sammen i vinterkulden, hvordan de blåste opp fjærdrakten og satt dørgende stille. Av og til, om han kom dem riktig nær, kunne han se at de satt med lukkede øyne og sov.

En dag tok ham med seg noen tørre brødbiter ut. Det var lite mat i fangeleiren, og egentlig trengte Vins selv hver smitt og smule, men han fikk slik omsorg for disse spurvene som han hadde slik glede av å se på. Den tørre brødbiten knuste han mellom fingrene, og lyden tiltrakk seg spurvenes oppmerksomhet. Plutselig var det spurver over alt, og noen av dem satte seg på ham, noen til og med på hånden hans og spiste av den.

Dagen etter gjorde han det samme. Og dagen derpå. Etter hvert ble det slik at fuglene så etter ham, og gjenkjente ham der han gikk rundt i fangeleiren. Han var gråkledd som de alle de andre fangene, men spurvene gjenkjente likevel Vins. Han var blitt deres venn. Gjennom sprengkulden og mørket i fangeleiren hadde han slik glede av disse følgesvennene sine. De minnet ham om det Jesus hadde sagt:

"Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke èn av dem til jorden. Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. Frykt derfor ikke, dere er mer verd enn mange spurver. Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen." (Matt 10,29-33)

Hvorfor er de uregistrerte baptistene så farlige?

For noen år siden traff jeg Peter Peters, en av hovedlederne for de uregistrerte baptistene i Russland. Jeg traff ham i et hjem i Oslo-området. Jernteppet var falt, og det var stor optimisme når det gjaldt den nye tiden for landene som en gang hadde utgjort det veldige Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker. Peter Peters hadde vært fengslet en rekke ganger, men nå var det stor frihet til å forkynne evangeliet overalt uten konsekvenser av noe slag. Jeg husker jeg spurte ham om de uregistrerte baptistmenighetene ville la seg registrere og bli en del av det andre baptitsamfunnet i Russland. Peter Peters så på meg, så sa han sakte: "Nei, dette er kortvarig. Det kommer en ny tid med forfølgelse!" Jeg husker at vi som arbeidet med misjon i det tidligere Sovjetunionen tenkte at Peters nok tok feil. Men det skulle vise seg at Peter Peters og den øvrige ledelsen av de uregistrerte baptistene hadde aldeles rett.


Gjennom http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com/ har vi de siste ukene dokumentert forfølgelse og trakassering av enkeltpersoner og menigheter tilhørende de uregistrerte baptistene, ikke bare i de muslimske landene som en gang var en del av Sovjetunionen. De to siste dagene kunne vi også fortelle om problemer og gryende forfølgelse i både Russland og Ukraina. Se denne bloggen for nærmere informasjon, og les gjerne på etikettene, så finner du også alle artiklene som omhandler disse sakene.


Jeg ble sittende i går og tenke på hvorfor det er de uregistrerte baptistene som ennå en gang blir forfulgt? Hva er det med dem som myndighetene opplever så truende?


Jeg tror det handler om tre ting:


1. Myndighetene vet ikke hva de skal gjøre med dem. De er lojale samfunnsborgere, likevel er det slik at de lyder Gud mer enn mennesker. Man kan ikke bestemme over dem, eller kontrollere dem. De er i denne verden, men samtidig ikke en del av den. De lever på en annen måte, materielle verdier betyr ikke noe for dem.


2. Dåpen blir en trussel. Dåpen er for de uregistrerte baptistene et definitivt brudd med det gamle livet, med verdenssystemet, og en offentlig bekjennelse av troen. Dåpen er samtidig inngangsporten til menigheten, til deltagelse i nattverden. Det virker som om muslimene forstår dåpens innhold og betydning langt bedre enn enkelte kristne. En muslim som blir omvendt til Kristus får problemer, en muslim som omvender seg til Kristus og blir døpt blir forfulgt. Dåpen er å blir så definitiv. Da er det ingen vei tilbake. Dåpen er det endelige bruddet, og begynnelsen til det nye livet.


3. De uregistrerte baptistene forkynner omvendelse og det følger vekkelse i deres fotspor. Overalt hvor deres vitner er forkynnes evangeliet, gjerne i enkle hjem. De trosser farene, er ikke redd for å leve i ugjestmilde og vanskelige områder, de er kort sagt radikale Jesus etterfølgere.


Det er sikkert også andre årsaker, men disse tror jeg er de viktigste. De siste månedene er det blitt frelst mange mennesker, som igjen er lagt til menighetene til de uregistrerte menighetene. Bildene viser en dåp i Chernovtsy, Ukraina.