Driver misjon blant urbefolkningsgruppe i de arktiske nordområdene av Russland

Blant urbefolkningsgruppen Nenets i de nordlige, arktiske områdene av Russland, driver fribaptistene i Russland et stort misjonsarbeid.

I følge den siste folketellingen fra 2010 bor det drøyt 44.000 nenetsere i den russiske føderasjonen. De snakker tre forskjellige språk.

For å komme til disse avsidesliggende landsbyene måtte pastor Eugene Shekhovstov, og et par av hans medarbeidere, bruke både båt og en bil beregnet på bruk i ulendt terreng. De møtte på store vanskeligheter med å ta seg fram. Etter mange besværligheter lykkes de.

De fikk muligheten til å besøke mange bosetninger. Alle steder fikk de gode samtaler om Gud. På et av møtene de holdt bøyde en mann kne og gav sitt liv til Jesus. Det er et svært radikalt steg å ta blant denne urbefolkningsgruppen. Mannen vil nå bli fulgt opp med bibelundervisning. De russiske fribaptistene, som altså er såkalt uregistrerte baptister, og som ikke tilhører den russiske baptistføderasjonen, fortsetter arbeidet blant denne urbefolkningsgruppen. De har som mål å sende ut flere team, og ber om forbønn.

Billedtekst: Et ektepar fra nenets-folket. (Illustrasjonsfoto)

Bøtelagt for å ha holdt høsttakkefest

Fra våre venner blant de uregistrerte baptistene i Kasakhstan, har vi fått innsyn i saken mot Vladimir Ilitsj Pestryakov.

I september i fjor ble en spesiell høsttakkefest holdt i baptistmenigheten i Kokshetau (bildet), i Akmola regionen i Kasakhstan. Den ble brått avbrutt da representanter fra innenriksdepartementets spesialavdeling for bekjempelse av terrorisme, stormet menighetslokalet.

Folkene fra denne spesialavdelingen opptrådte svært truende, de ropte og skrek, og forsøkte å fotografere de som var tilstede på gudstjenesten. Syv av de som var tilstede under gudstjenesten ble utsatt for et knallhardt avhør.

Vladimir Ilyich Pestryakov, Olga Efimovna Pestryakova, Vasil Sarsenbaevich Khayrulina, Vladimir Petrovich Skumbina, og Zhanara Uskenbaevnu Kalieva, ble senere på året innbrakt til avhør hos Kontoret for religiøse affærer i Akmola regionen. De ble forelagt en protokoll hvor det vises til at de har forbrutt seg på kasakhisk lov.

23. januar i år ble så Vladimir Ilitsj Pestryakov ilagt en bot for å ha forbrutt kasakhisk lov ved 'å holde et møte for å dekke åndelige behov, studere Bibelen og utføre en baptistisk gudstjeneste'. Boten ilegges Pestryakov fordi han eide huset hvor gudstjenesten ble holdt.

Boten er på 185.200 tenge eller drøyt 7.400 norske kroner, hvilket er svært mye i Kasakhstan.

Norsk pionermisjonær hedret av fribaptister i Brasil

Nettverket av fribaptister i det nordøstlige Brasil, hedrer den norske pionermisjonæren Ragnhild Kihle (bildet).

Ragnhild Kihle (79) reiste til Brasil som misjonær for De frie evangeliske forsamlinger for første gang 44 år siden. Da reiste hun ut med båt og reisen tok 17 dager. Nå tar den samme reisen 13 timer med fly. Den spreke dama nekter å pensjonere seg.

Hjertet hennes er alltid i Campina Grande, selv om hun skulle befinne seg andre steder i verden. Der har hun bygget en ny skole for 500 barn med støtte fra NORAD. Skolen eies av menigheten i Campina Grande, som også sørger for mat til skolebarna. Menigheten i Campina Grande driver også en rekke utpostmenigheter, blant annet i byen Esperanca. Det er her Ragnhild Kihle har engasjert seg. Her bor det mange fattige mennesker. Byen har 12.000-15.000 mennesker, og menigheten, som har 45 medlemmer, har fått tomt til å bygge forsamlingslokale.

Pastor Eliezer Correra de Souza, som er president for fribaptistene i Brasil, uttrykte anerkjennelse og stor glede over det store arbeidet Ragnhild Kihle har nedlagt, hvor mange mennesker er blitt berørt av Gud og blitt frelst. Det samme uttrykte pastor Jose Felix, som har vært pioner i det samme området som Kihle har arbeidet i.

Familien Vins - trofaste mot Herren gjennom trengsler og forfølgelse, del 6

Om de sovjetiske myndighetene trodde at Georgij Vins ville bli mindre brysom om han ble forvist til et annet land, tok de grundig feil!

Han var ikke før kommet til USA før han satte dagsorden! Han talte og skrev om forfølgelsen av kristne i Sovjetunionen, og ble den lidende kirkes talsmann i Vest. Og han arbeidet uttrettelig med å hjelpe de som satt fengslet for sin tro, deres familier og menigheter.

Han reiste tvers over Amerika, til Sør- og Mellom-Amerika, til Europa og Australia, til den siste fange var løslatt i 1988. Mange kan takke Georgij Vins for at de overlevde torturen og de grusomme sovjetiske arbeidsleirene. Han visste jo hva han snakket om, som selv hadde vært en av dem.

Gjennom Russian Gospel Ministries satte han fokus på viktigheten av å hjelpe lokale russiske forsamlinger med Bibler, og annen hjelp de trengte for å kunne evangelisere. Det var dette som lå Georgij Vins på så på hjertet: at hans kjære landsmenn skulle få høre evangeliet. Russian Gospel Ministries sørget for å trykke russiske Bibler, og få oversatt kristen litteratur til de slaviske språkene.

Selveste Michail Gorbatsjov sørget for å oppheve utvisningsvedtaket til Georgij Vins. Fra 1990 reiste Georgij Vins gjentatte ganger til Russland og Ukraina hvor han preket i mange menigheter, fengsler og skoler og mange mennesker kom til tro gjennom hans forkynnelse.

Høsten 1997 ble det oppdaget at Georgij Vins hadde fått en hjernsvulst. Behandling ble satt i gang, men den var nyttesløst. 11.januar 1998 dør Georgij Vins.

Arbeidet han startet opp i USA fortsatte noen år etter hans død, og ble så overtatt av en ny organisasjon, som ikke lenger arbeider i Øst-Europa, men har fokus på andre land hvor kristne blir forfulgt.

Familien Vins - trofaste mot Herren gjennom trengsler og forfølgelse, del 5

Når Georgij Vins (bildet) kom hjem fra den grusomme arbeidsleiren i Uralfjellene, tok han raskt opp igjen arbeidet som pastor og som leder av det som er blitt kalt Reformbaptistene, eller de uregistrerte baptistene.

Arbeidet pågikk i djupeste hemmelighet, og med stor risiko for å bli tatt. Georgij Vins hadde beregnet omkostningene ved å følge Jesus, og var villig til å lide for Ham.

Georgij Vins ble oppdaget i 1974, og arrestert på nytt. Vi skal huske på at denne mannen ikke hadde gjort noe annet galt, enn å forkynne evangeliet om Guds rike! Han fikk prøvd saken sin for retten i Kiev i januar 1975, og ble der dømt til fem års opphold i fangeleir, og fem år i internt  eksil. Fordi menneskerettighetsaktivisten Andreij Sakharov rettet søkelyset på skjebnen til Georgij Vins, ble Vins Sovjetunionens mest kjente religiøse fange.

Et stort internasjonalt press førte til en svært dramtisk utvisning fra hans hjemland. 26.april 1979 ble Vins brutalt vekket mens han sov i fengselscellen sin. Han ble bedt om å skifte til sine egne klær. Uvitende om hva som nå skulle skje, ble han fløyet til Moskva. Han tilbrakte natten der, og ble nesten morgen informert om at han hadde mistet sitt sovjetiske statsborgerskap 'for anti-sovjetiske virksomhet'. Beslutningen var trukket av presidiet i Det øverste Sovjet. Han ville nå bli utvist fra landet.

Georgij Vins protesterte. Han hadde ikke bedrevet noen form for anti-sovjetisk virksomhet. Han var en kristen. Protestene førte ikke frem. Georgij Vins måtte bøye seg for vedtaket om utvisning. Han fikk nye klær, og ble bedt om å skrive ned navnene på nære slektninger slik at de kunne forlate landet sammen med ham. Vel vitende om at han ikke fikk se sin kone, sine barn og sin mor og en niese igjen, skrev han opp deres navn, så de kunne bli med ham.

Utveksling med USA
Så ble Georgij Vins kjørt til Lefortovo-fengslet i Moskva, mens sovjetiske myndigheter samlet sammen hans familie. Når det var skjedd ble alle brakt til flyplassen i Moskva. Ombord i flyet som skulle ta dem til USA, var det også to menn fra den amerikanske ambassaden. De fortalte at utvisningen av Vins også handlet om en fangeutveksling med USA. Det var inngått en avtale mellom Det Hvite Hus og Sovjetunionens ambassade i Washington DC.

Men det var ikke før de landet i New York at Vins fikk vite at han var byttet med to spioner! Fangeutvekslingen skjedde i en hangar på Kennedy flyplassen.

(fortsettes)

Politiet beslagla mesteparten av eiendelene til kristen familie

De fikk bare beholde en skje, en mugge og en madrass hver, baptistfamilien i Usbekistan, som nylig fikk politiet på besøk.

Usbekisk politi fortsetter å raide kristne hjem på leting etter kristen litteratur, og kristne bøtelegges og fengsles i stadig økende antall. Noen ganger konfiskerer politiet mesteparten av eiendelene til de kristne familiene.

Artur og Irina Alpayev fikk nylig beslaglagt spisestuebord, kjøleskap, piano og sin DVD-spiller. Ekteparet er medlemmer av en uregistrert baptistmenighet. De har nektet å betale en bot de er ilagt for sin kristne virksomhet. Bøtene er av en slik størrelsesorden at de færreste har muligheten til å betale dem.

Tenk om du selv fikk politiet på besøk på døra di i dag, og de tok med seg mesteparten av det du eide ene og alene fordi du er kristen! Hvordan ville du opplevd det? Har du tid til å be for Artur og Irina i dag?

På globusen finner du Usbekistan markert med rødt.

En troshelt i Moldova er død - 3000 kom i begravelsen

Navnet Michail Chorev er sannsynligvis ukjent i Norge. Men i Moldova var han så høyt elsket at 3000 kom til hans begravelse!

Fribaptisten Michail Ivanovitsj Chorev tilbrakte mange år i fengsel på grunn av sin kristne tro, og for å organisere illegale samlinger for kristne under det tidligere despotiske sovjet-styret. Han spilte også en viktig rolle for å informere Vesten om de grusomme forfølgelsene av kristne under kommunistregimet.

Harde fengselsstraffer
I 1966 ble Michail Chorev arrestert for første gang.  Han fikk to og et halv år for å ha organisert illegale samlinger for kristne ungdommer, og for å ha drevet med evangelisering. Etter at han ble løslatt vokste hans ansvar for de uregistrerte baptistene. Han ble tilsynsmann for mange menigheter, og ble en av ledere for hele nettverket til de uavhengige baptistene, eller reformbaptistene som de også ble kalt. Et spesielt ansvar fikk han for kristne moldoviske bygningsarbeidere, som hadde ansvaret for bedehusene rundt om i landet. Han hjalp også til med de illegale kristne trykkeriene, og sørget for å lære opp andre til å trykke bøker og Bibler.

Elsket Bibelen
Under sine fengselsopphold gav han i sine brev som ble smuglet ut ofte uttrykk for sin sterke lengsel om at 'mine elskede moldovere snart må få Guds ord på deres eget morsmål'. Selv elsket han Bibelen, og leste den flittig gjennom hele livet.

'Jeg velger å sitte fengslet'
I 1973 gav myndighetene Chorev et valg: frivillig å flytte til Vesten, eller fortsatt sitte i fengsel. Chorev's svarte; og hans svar er nærmest blitt legendarisk: 'Ærede herrer, jeg velger det russiske fengsel. Når alt kommer til at er min tjeneste i Russland, og jeg er overbevist om at uten at det er Guds vilje kan man ikke bli slått!'

Ved Guds nåde skulle det gå syv år før han ble fengslet på nytt. Syv år som ble brukt effektivt i Herrens vingård. Han besøkte menigheter og forkynte Guds ord, distribuerte Bibler og evangeliserte. Når han ved en anledning ble spurt av dommeren i forbindelse med en fengsling om hvilke byer han hadde besøkt, svarte Chorev: 'Det er vanskelig å si. Det er lettere for meg å fortelle deg hvilke byer jeg ikke har vært i!'

Michail Chorev er også kjent for en bok han skrev. Det er en samling med brev han skrev under sine fengselsopphold. For disse fengselsbrevene fikk han ytterligere fengselsstraff. Han led mye i fengsel, også på grunn av dårlig helse, men myndighetene klarte ikke å knekke hans tro på Jesus.

Idrettsplass
Det kom så mange i begravelsen til Michail Chorev, som ble 81 år gammel, at selve begravelsen måtte holdes på en idrettsarena i hjembyen Chisinau.

På bildet ser vi Chorev sammen med sønnene etter at han ble satt fri fra fengsel siste gangen. Da var sønnene blitt voksne menn.

To baptistmisjonærer myrdet i Mexico

John Casias (76) og hans kone Wanda (67), ble brutalt myrdet i sitt hjem i El Cercado, Santiago, Mexico tirsdag. De to har arbeidet som misjonærer i landet siden 28. oktober 1983. De to var misjonærer for en uavhengig baptistmenighet: Primera Iglesia Bautisa Fundamental Independiente.

Etter de brutale drapene har gjerningsmennene forsynt seg med ekteparets eiendeler, blant annet et TV apparat og en bil. Politiet mener drapene har sammenheng med narkokartellenes virksomhet. Kristne ansees å være en trussel mot disse, og blir derfor ofte offer for den eskalerende volden i landet.

Ekteparet Casias hadde sin hjemmemenighet i Lewisville i Texas, og har arbeidet for Global Independant Baptist Fellowship. De har grunnlagt kristne forsamlinger i Zacatecas, San Luis Potosi, Coahuila og på andre steder i Nuevo Leon området. De har også arrangert og ledet sommerbibelskoler og leire.

Paret har 10 barn, som nå vil fortsette arbeidet.

Tysk baptistpastor satt på isolasjonscelle for å ha tatt barna ut av skoleundervisningen

Johann Braun, som er presbyter for en uavhengig baptistmenighet i den tyske byen, Schloss-Holt-Shtukenbrok (bildet), 9. november arrestert fordi han og hans kone, Maria Braun, ikke ville ha dere barn ta del i seksualundervisningen ved skolen de går i. Han sitter nå i en isolasjonscelle i fengselet i Bielefeld-Brakvede.

I 2009/2010 fikk ekteparet Braun en bot på 850 Euro - i overkant av 6.500 norske kroner - for å ha holdt to av sine døtre borte fra skoleundervisningen. De går i åttende klasse. Det dreide seg om timer hvor undervisningen stred mot foreldrenes tro og overbevisning. Boten ble ilagt av retten i byen Gütersloah. Ekteparet nektet å vedta boten. Saken ble deretter overført til aktoratet i Bielefeld. De gav ordre om at Maria og Johann Braun skulle pågripes, og satte fristen til 17 dager.

11. september i år åpnet en ny rettsak mot flere av menighetens medlemmer. Deriblant Johann Braun, men også Isaac Wall, James Pankrats og Andrew Lange - alle anklaget for å ha holdt barna borte fra skolens undervisning. Deres barn går i sjette klasse. Før denne rettsaken tok til, i selve adkomsthallen til rettsalen, ble de fire mennene bedt om å vise legitimasjonspapirer til politiet. Når Johann Braun viste sitt identitetskort, ble han strakspågrepet og arrestert. Politiet ville føre ham bort, men han ble ført inn i rettssalen for å være til stede under saken mot ham. Her ble han senere på nytt pågrepet. Han ble først ført til fengselet i Detmold, men så overført til fengselet i Bielefeld-Brakvede. Her sitter han nå på isolatcelle, som om han skulle være den verste av alle forbrytere.

Saken mot ekteparet Braun og den lille frimenigheten de leder er som tatt rett ut av historien om 1600-tallets anabaptister. Men dette er Tyskland i 2011! La oss huske familien Braun - de har 10 barn - og denne menigheten i våre forbønner. Det eneste disse fredselskende menneskene ønsker er å oppdra barna sine i sann gudfrykt.

I følge tysk lov er foreldrene garantert rett til å utdanne barna i følge deres egen overbevisning.

God og solid bibelundervisning på nett

Om du er interessert i god bibelundevisning vil jeg gjerne få tipse deg om en nettside hvor du finner talene fra årets bibelkonferanse i Temple Baptist Church i Knoxville, Tennessee, arrangert av Independant Baptist Friends International.

Du finner nettsiden her:

http://baptistfriends.org/resources/conference-messages/

Viktig konferanse i historisk kirkebygning i USA

I går ble en to dagers konferanse i den historiske First Baptist Church of Providence (bildet), Rhode Island, USA, avsluttet. Sponset av Independent Baptist Friends International, ble årets konferanse om baptistisk tro og identiet avholdt.

Clarence Sexton, pastor for Temple Baptist Church og presidenten for Crown College of The Bible, i Tennessee og Dr. Stanley Lemons, som er kirkehistoriker, stod for undervisningen.

Pastor Clarence Sexton talte over følgende temaer: "The First Century Church" og "Why I am a baptist".

Det var stor oppslutning om disse møtene.

ABWE - en trosmisjon for å nå verden med evangeliet, del 3

Etter at Wendel Kempton ble pensjonist i 2001 ble Michael Loftis (til høyre) ny leder for Association of Baptists for World Evangelism. Han var en sterk visjonær leder, som ønsket å doble antall misjonærer og antall nasjonale medarbeidere, blant annet for å kunne plante nye menigheter.

Michael Loftis fullførte sin presidentperiode i juni i år. 7. juni ble Al Cockrell, et tidligere styremedlem for ABWE, valgt til interim-president inntil ny president er valgt for denne misjonsorganisasjonen.

I dag tjener 450 ektepar og 100 single personer som misjonærer i ABWE i mer enn 70 land. Bak disse står omlag 500 uavhengige baptistmenigheter som sørger for underholdet. Hovedmålet er å plant nye menigheter som igjen kan lede til en misjonsbevegelse til Guds ære.

Nettsiden til ABWE finner du her:

http://www.abwe.org/

ABWE - en trosmisjon for å nå verden med evangeliet, del 2

I 1935 fikk Association of Baptists for Evangelism in the Orient (ABEO) sin første president på fulltid. Det skjedde etter at Mrs Peabody ble pensjonist. Harold T. Commons (til venstre) ble valgt. Frem til nå hadde veksten i misjonsarbeidet vært liten. Når Commons begynte sitt arbeid var det mindre enn 20 misjonærer som arbeidet på tre forskjellige steder på Filippinene. I 1939 begynte ABEO et arbeid langs Amazonas i Peru. Siden arbeidet ikke lenger kun dreide seg om Asia skiftet også misjonsorganisasjonen navn til Association of Baptists for World Evangelisation (ABWE). Til tross for vanskeligheter i forbindelse med 2. verdenskrig så man vekst i arbeidet, både i antall misjonærer og misjonsfelt.

Harold T. Commons ledet arbeidet i utrolige 35 år! Da han gikk av med pensjon i 1971 ble Dr. Wendell Kempton (til høyre) valgt til ny president. På dette tidspuntet var det omtrent 350 misjonærer som hadde sin tjeneste i 12 land.

På de 30 årene Dr Wendall Kempton ledet ABWE vokste antallet misjonærer til over 1000 som arbeidet i over 50 land.

(fortsettes)

ABWE - en trosmisjon for å nå verden med evangeliet, del 1

I dag skal jeg til Oslo for å møte tilsynsmannen for Association of Baptists for World Evangelisation (ABWE) sitt arbeide i Europa. Vi har hatt et forhold til denne organisasjonen i flere år gjennom den gode kontakten med International Baptist Church i Sandvika. De ulike pastorene for denne flotte menigheten har vært utsendinger for ABWE.

Jeg gleder meg til dette besøket, både på grunn av at det alltid er hyggelig å treffe gode venner, men også fordi vi skal drøfte viktige spørsmål med hensyn til det som skjer i vårt eget kjære land. Hvordan skal vi nå flere med evangeliet, slik at flere mennesker blir borgere av Guds rike? Finnes det et viktigere spørsmål?

Historien til ABWE er en spennende troshistorie. Det hele startet med Dr Raphael C. Thomas (bildet), som var misjonær på Filippinene. Han arbeidet der som lege, og brukte legeyrket som et middel for å nå befolkningen med evangeliet.

Men i 1927 - etter 23 år i tjeneste - fikk han beskjed av misjonsstyret for den organisasjonen han ar utsendt for, at han skulle holde seg til arbeidet som lege alene og ikke drive med evangelisering ved siden av. Dette var utenkelig for dr. Thomas, som hadde en brann i sitt hjerte etter å nå andre med evangeliet. Han sa derfor opp stillingen sin. Fem andre misjonærer fulgte også etter og sa opp sine stillinger i sympati med dr. Raphael Thomas. De dro tilbake til USA. Der møtte de flere likesinnede for å snakke om hva de nå skulle gjøre. Utfallet av møtet, som ble holdt på Watch Hill i Rhode Island, var at en ny baptistisk misjonsorganisasjon ble født.

Dette var en trosmisjon. En eksekutivkomite ble nedsatt og den nye organisasjonen fikk navnet Association of Baptists for Evanglism in the Orient (EBEO). Mrs Lucy Peabody (bildet) ble misjonsorganisasjonens første president.

(fortsettes)

180 dagers bønn for vekkelse

10. oktober innledes en 180 dagers bønnekampanje som skal gå i forkant av møtet til Independent Baptist Friends International som samles 10. april neste år.

"La oss forene oss å be om vekkelse," sier pastor Clarence Sexton (bildet) i Temple Baptist Church i Tennesse, som har tatt initiativ til nettverket.

Siden starten har fribaptister i USA og Europa sluttet seg til nettverket, som har til hensikt å inspirere pastorer til å stå på Bibelens grunn i en tid hvor så mye er usikkert og rives i stykker av mennesker som har forrådt troen og kompromisset med sannheten.

Han forfulgte menigheten, så ble han frelst, og søndag ble han døpt

I dag mottok jeg en begeistret meling fra Burma. Pastoren i fribaptistmenigheten Betania Baptistmenighet, som er vår samarbeidspartner i dette landet, kunne fortelle at på søndag kunne de døpe en mann som har forfulgt denne menigheten i lang tid.

Mannen, som var en sterkt overbevist buddhist, har vært en fiende av menigheten. Hver gang noen av menighetens medlemmer har forkynt evangeliet, har han vært der og spottet og sjikanert dem. Denne menigheten driver nemlig med aktivt oppsøkende virksomhet, blant annet dør-til-dør evangelisering.

Men for kort tid siden fikk mannen et radikalt møte med Jesus, og ble frelst. Søndag ble han døpt. Det er fantastisk å oppleve slikt, og det burde fryde en hver som leser dette!

I januar skal menigheten arrangere sin aller første bibelkonferanse. Jeg er invitert til å være der som taler, men det er nok umulig å få til. La oss huske på mannen som ble frelst og døpt, i våre bønner. Og husk også denne menigheten som har måttet tåle mye for Jesu navn skyld. Pastoren, som vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan oppgi navnet på, er blitt slått og mishandlet av myndighetene en rekke ganger for sin tro.

En gang fantes det en menighet her med 1500 medlemmer - i dag finnes det fire igjen

I går leste jeg om Michail Cheshev. Navnet er nok ukjent for de fleste av oss. Det er Georgij Vins (bidet), en av lederne for de uregistrerte baptistene i det daværende Sovjetunionen, som forteller om Cheshev. I 1991 var Georgij Vins tilbake i Russland, hvor han blant annet traff Michail Cheshev. Historien han hadde å fortelle gir oss et lite innblikk i historien til kristne som har betalt en høy pris for å være tro mot sin personlige overbevisning. Den forteller oss også noe om seire, og om tap.

Når Georgij Vins skrev om Michail Cheshev var han 83 år gammel. Han var pastor for en uregistret baptistmenighet i Blagoveshchensk, i Russlands fjerne Østen (se kartet). På grunn av sin høye alder hadde Cheshev to yngre medarbeidere som assisterte ham. Fribaptistmenigheten i Blagoveschensk er en menighet hvis medlemmer har måttet utstå mye forfølgelse, I dag teller den omtrent 60 medlemmer.

Bestefaren til Michail, Grigorij Cheshov, flyttet ut fra det sentrale Russland rundt 1890 sammen med sine brødre Fillip, Abram og Ivan. De slo seg ned i Blagoveshchensk området i landsbyen Tambovka. Ikke lenge etter kom det en evangelist til dette området, Yakov Delyakov. Gjennom hans tjeneste satte Michaels far og brødre og mange av de andre nybyggerne i dette ugjestmilde og hardføre området sin lit til Jesus Kristus. Som et resultat av dette ble den aller første fribaptistforsamlingen grunnlagt i Russlands fjerne Østen, grunnlagt i Tambovka. I 1920 hadde den 500 medlemmer.

Michail ble født i Tambovka 14. april i 1908. 13 år gammel ble han en kristen, og ble døpt samme år. Så, i 1934, ble Michail arrestert for sin tro. Han ble holdt fengslet i flere måneder og ble mishandlet på det grusomste. Som en følge av denne mishandlingen ble han lammet for en tid. Etter han ble løslatt fortsatte problemene. Han ble forvist fra by til by. Ofte fikk han bare 24 timer på seg til å komme seg videre.

"Min familie og jeg ble drevet fra sted til sted, ofte uten en kopek. Vi kunne ha omkommet av sult, men Herren viste sin nåde mot oss og bevarte oss. I dag har vi nok brød å spise, og vi er tilfredse. Vi takker Herren," forteller Michail til Georgij Vins.

De kristne i Bogoveshchenk regionen led forferdelig gjennom stadige bølger av forfølgelse. Forfølgelsen tok til i slutten av 1920 årene. På denne tiden hadde den frie baptistmenigheten i Bogoveshchenk 1500 medlemmer. Mange av dem ble nå kastet i fengsel, eller forvist til øde ubefolkede områder. Men det var ikke bare her det var store menigheter. Det var det også på steder som Tolstovka og Aleksandrovka.

Michail hadde en slektning, Andreij, som var en kraftfull forkynner. Han vant mange for Gud. I 1924 ble han skutt i Tambovka. Far til Michail, Ivan Cheshev, ble arrestert i 1932, og døde året etter i et fengsel i Vladivostok-regionen. Et søskenbarn, Alekseij Cheshev, var en svært begavet kordirigent. Han reiste bokstavelig fra Khabarovsk til Novosibirsk, og organiserte menighetskor og trente kordirigenter. Alekseij ble også arrestert for sin tro og døde i et fengsel i Khabarovsk regionen i 1934.

Når Georgij Vins spurte Michail om hvordan det hadde gått med menighetene i landsbyene rundt Blagoveshchensk, ble Michail full av sorg.

"Det er en fullstendig åndelig ødemark! Ingenting har bestått. Alt ble ødelagt, folk ble arrestert og forvist. I Tambovka var det fire hundre troende, i dag (1994) er det bare fire gamle damer igjen. I de andre landsbyene finnes det kanske en eller tro troende, i andre ingen. I Tolstovka er det ingen. Der var det en menighet med 400 medlemmer."

Georgij Vins og Micahil Cheshev ba sammen før de skiltes. De ba om en ny vekkelse i dette området av det veldige russiske riket. Skal vi også be om det?

Møt en pionèr fra Brasils storbyer og villmarker

4. juli hadde baptistmenigheten i Vitoria i Brasil et sjeldent besøk. Da prekte pastor Jose Felix (bildet) i menigheten. Han er litt av en legende blant fribaptistene i det nordlige Brasil, fordi det var han som var selve pioneren som plantet nye menigheter her på begynnelsen av 1960-tallet.

Jose Felix, som kommer fra innlandet, fra Paraiba, fikk høre Guds ord forkynt tidlig på 1950-tallet. Han omvendte seg fra sine synder, og tok imot Jesus som sin Frelser og Herre. Mens han bodde i Parana deltok han på gudstjenester i en fribaptistmenighet der. Styrket i troen gjennom den lokale menighetens undervisning, bestemte han seg for å gå på bibelskole, så dro han til Rio Grande og det var her Jose Felix opplevde Guds kall til å forkynne evangeliet. På dette tidspunktet hadde han utdannet seg som snekker, men han la alt fra seg - og det til tross for at sjefen hans gav ham svært gode betingelser - for å følge Jesus i en radikal overgivelse til Guds rike.

I 1963 opplevde Jose Felix at Gud kalte ham til den nordøstlige delen av Brasil. På det tidspunktet var Felix pastor for en voksende menighet i den sørlige delen av Brasil, men etter å ha funnet noen som kunne føre dette arbeidet videre, brøt han opp og gav seg ut i det ukjente. Ut fra byen Campina Grande har han så arbeidet. Og det har ikke vært en enkel arbeidsmark. Det har til tider kostet blod, svette og tårer, men Felix har sett mennesker frelst, han har døpt dem og lagt dem til nye menigheter. Resultatet så langt er at mange er frelst, nye menigheter plantet og nye arbeidere er hjulpet fram til tjeneste som pastorer og evangelister.

I dag er pastor Jose Felix en gammel mann, men fortsatt i virksomhet, blant annet som president for sammenslutningen av fribaptistmenigheter i det nordlige Brasil. Og sjelevinneren er fortsatt svært ivrig i tjenesten for Jesus.

Burmesisk pastor fengslet - forkynte evangeliet og fem fanger ble kristne

I dag tidlig samtalte jeg med en pastor for en fribaptistmenighet i Burma via Internett. Det har gått noen dager siden jeg hadde kontakt med ham, og jeg bekymret meg litt over det, for vi har hatt daglig kontakt med hverandre den siste tiden. Nå kunne han fortelle meg at han har sittet fengslet i tre dager!

Min venn var på vei ut i provinsen for å møte noen kristne der. Med seg i baggasjen hadde han noen sangbøker og Bibler. Dette ble oppdaget, og min venn ble øyeblikkelig arrestert.

I tre dager satt han fengslet, og i fengslet ble han slått og mishandlet fire ganger. Da jeg snakket med ham i dag tidlig var han nettopp sluppet fri.

Men historien stanser ikke her. I god kristen tradisjon forkynte min venn evangeliet i fengslet for de innsatte, noe som resulterte i at fem av de innsatte tok imot Jesus som sin Frelser og Herre.

Min pastorvenn, som jeg av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan oppgi navnet på, ber oss om å be for ham og menigheten.

Bildet viser en fribaptistmenighet et sted i Burma.

En presentasjon av frimenigheter i Portugal, Spania og Italia

En kort presentasjon med bilder og musikk av ulike fribaptistmenigheter i Portugal, Spania og Italia. Jeg tok den med fordi jeg synes det er spennende og interessant å følg med på det Gud gjør i Europa. Dessverre er det ingen tekt, men jeg skal komme tilbake til en presentasjon av dette arbeidet senere på bloggen.