Driver misjon blant urbefolkningsgruppe i de arktiske nordområdene av Russland

Blant urbefolkningsgruppen Nenets i de nordlige, arktiske områdene av Russland, driver fribaptistene i Russland et stort misjonsarbeid.

I følge den siste folketellingen fra 2010 bor det drøyt 44.000 nenetsere i den russiske føderasjonen. De snakker tre forskjellige språk.

For å komme til disse avsidesliggende landsbyene måtte pastor Eugene Shekhovstov, og et par av hans medarbeidere, bruke både båt og en bil beregnet på bruk i ulendt terreng. De møtte på store vanskeligheter med å ta seg fram. Etter mange besværligheter lykkes de.

De fikk muligheten til å besøke mange bosetninger. Alle steder fikk de gode samtaler om Gud. På et av møtene de holdt bøyde en mann kne og gav sitt liv til Jesus. Det er et svært radikalt steg å ta blant denne urbefolkningsgruppen. Mannen vil nå bli fulgt opp med bibelundervisning. De russiske fribaptistene, som altså er såkalt uregistrerte baptister, og som ikke tilhører den russiske baptistføderasjonen, fortsetter arbeidet blant denne urbefolkningsgruppen. De har som mål å sende ut flere team, og ber om forbønn.

Billedtekst: Et ektepar fra nenets-folket. (Illustrasjonsfoto)

Gud gjør under i det arktiske Sibir

Noen ganger tar det litt tid før såkornene som plantes i barnas hjerter på en sommerleir gir frukt.

Svetlana er 25 år gammel, og vokste opp i en Nenets-landsby i det arktiske Sibir. Når hun var 11 kom deten gruppe kristne til landsbyen hennes for å holde en sommerbibelleir. Svetlana elsket å være sammen med disse kristne, og på leiren hørte hun om Jesus for aller første gang.

Nenetserne tilber avguder og ofrer reinsdyr og blod til dem. Svetlana besøkte 'hellige' plasser på tundraen sammen med familien sin, men i hjertet sitt følte hun at dette var helt meningsløst. og at disse avgudene bare var som leker. Når hun hørte budskapet om at det bare var èn Gud, som hadde skapt en vei som gjorde at man kunne bli forsonet med Ham, så kjentes det rett ut for henne.

Mot slutten av leiren omvendte Svetlana seg sammen med en venninne, og bekjente sine synder og gav sitt liv til Kristus. Men når den kristne gruppen hadde reist igjen, hadde ikke Svetlana noe kristent fellesskap før de kom tilbake neste år. Det fantes ingen menighet i landsbyen hennes, og de voksne var imot det kristne budskapet, da de mente at det ødela deres kultur. Uten noen menighet og uten noe fellesskap kjølnet troen hennes. Hun begynte å drikke og feste, ble forelsket og gravid. Gutten hennes var enig i at de skulle gifte seg, og midt oppe i alt dette glemte hun det som hadde med Gud å gjøre. Men i sitt hjerte kjente hun at det livet hun nå levde ikke var rett.

Etter at datteren var født, begynte Svetlanas mann å drikke mye, og holdt deg borte fra hjemmet deres i lange perioder. Svetlana og hennes datter følte seg forlatt og sveket. Det var en periode av håpløshet.

Svetlana vendte seg til Gud igjen og ba Ham forandre hennes og ektefellens liv. I sin nåde, svarte Gud. Svetlanas mann fikk seg jobb i en landsby i Aksarka. I denne landsbyen fantes det en evangelisk menighet, og Svetlana begynte å gå på møtene der. Hun begynte å fortelle ektemannen om Gud. Han hadde også deltatt på kristne barneleire som barn, og hadde gode minner derfra. Snart begynte han også å gå på disse møtene i denne baptistmenigheten.

To måneder senere gav han sitt liv til Gud, og i juli i år ble både Svetlana og hennes mann døpt.

La oss takke Gud for de under Han gjør i det veldige russiske riket!