Georgij Vins og mitt elskede Russland

Når snøen har lagt seg, og kulda setter inn, sånn omtrent ved juleleite, skjer det noe med meg! Jeg føler som om jeg fysisk forflyttes til et annet sted: til Russland. Til en liten landsby, gjerne i Sibir, i hustrig vær. Til en varm liten stue, hvor enkle troende møtes. Det braser i en vedovn. Et lite bord er dekket med en vakker, hvit duk. På bordet en kalk, og en vakker asjett med et brød, dekket av et hvitt klede. Ved siden av: en oppslått, slitt Bibel. Det er ingen drøm.  Det er som om det skjer foran mine øyne. Slik har det vært i flere år nå.

Russland har, siden jeg ble en kristen i 1972, hatt en spesiell plass i mitt hjerte. Det er flere grunner til dette. En av dem er Georgij Vins (bildet), lederen for de såkalte reformbaptistene i det som en gang het Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker. De evangeliske kristne han var leder for kom gjerne sammen i enkle hjem, samlet rundt ordet, bønnen og Herrens måltid. Disse enkle troende ble ofte forfulgt, mange av dem arrestert og fengslet. Slik deres forfedre også ble.

Det er disse troende jeg føler meg mest ett med, også teologisk.

Georgij Vins ble for meg symbolet på et menneske som satte Jesus først - over alt annet. Hans lojalitet var til Guds rike, ikke denne verdens riker, koste hva det koste vil. Som ung gutt og en ung kristen, gjorde dette et kolossalt inntrykk på meg. Mitt engasjement for den forfulgte kirke, for martyrkirken, startet allerede i 1972 og har vart ved til denne dag.

4.august i år var det akkurat 90 år siden Georgij Petrovitsj Vins ble født i Blagoveshchensk i Russland, og i år er det også 20 år siden han døde i Elhart i Indiana, USA. Han ble født i det fjerne østen som tilhører det veldige russiske riket, av foreldre som var menonitter. Peter og Lydia Vins var amerikanske borgere av russisk opprinnelse, som kom til Sibir som misjonærer to år før Georgij ble født. Peter Vins ble arrestert i 1930, satt fri og forble i frihet før han ble arrestert på nytt fem år senere. I 1943 døde Peter Vins i fengsel.  Det skulle ta lang tid før familien ble orientert om Peters død. Peter Vins var forøvrig sønn av mennonitlederen Jacob J. Wiens, født i Borden i Saskatchewan i Canada.

Georgij vokste opp sammen med moren Lydia. Han skulle bli en av de mest markante baptistlederne i det tidligere Sovjetunionen. Kort versjonen er at Vins, sammen med andre baptistledere måtte lide mye for sin tro. I januar 1975 ble han dømt til dem års fengsel og arbeidsleir med etterfølgende fem års landsforvisning. 26. april 1979 ble han utvist av Sovjetunionen og fikk asyl i USA, ikke minst takket være en annen baptist, daværende president i USA, Jimmy Carter.

Fra Elkart i Indiana fortsatte Vins sin kamp for sine fengslede trosfeller i Russland.

Jeg brukte deler av Lille-julaften til å se en gammel film organisasjonen til Georgij Vins laget om de forfulgte kristnes situasjon i hjemlandet. Det er en sterk historisk fremstillling av hvordan det var, med bilder av mange av de pastorene og lekfolkene som betalte den høy pris for sin tros skyld. Vi er med på nattverdmøte i skogen, utendørs dåpshandlinger, gudstjenester, søndagsskole og begravelser. Ta deg tid til å se denne filmen. Jeg ble dypt rørt av å se den, samtidig som den utfordret meg skikkelig. Vi trenger det,  jeg også! Selv i julen, tenk på våre trosfeller som fremdeles blir forfulgt mange steder i verden.

"Husk på dem som er i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp." (Hebr 13,3)

Jeg har vært så heldig å få reist til Russland flere ganger, noe jeg er veldig glad for. Jeg har fått anledning til å forkynne Guds ord i byer og små landsbyer. Min drøm er å få muligheten til å reise tilbake en dag.

Her er filmen:

https://www.youtube.com/watch?v=InKYVS4v7Bs

Fastebetraktninger 2017, del 12: Guds enkle vandringsmenn

Jeg tenker mye på en mann jeg møtte for mange år siden. Hans navn er Peter Peters. Dessverre har jeg ikke noe bilde av ham. Jeg møtte ham mens jeg arbeidet for daværende Norsk Misjon i Øst, tidligere Misjon bak Jernteppet, som redaktør av deres tidsskrift: Ropet fra Øst. Organisasjonen heter i dag Stefanusalliansen. Peter Peters var evangelist blant de såkalte reformbaptistene, eller de uregistrerte baptistene, grunnlagt av Georgij Vins og Gennadij Kryuchkov. Reformbaptistene oppstod som en reaksjon på myndighetenes innblanding i den russiske baptistunionen. Disse uregistrerte baptistene ble utsatt for hard forfølgelse.

Møtet med Peter Peters gjorde så sterkt inntrykk på meg at det sitter i kroppen den dag i dag. Han var en reisende evangelist, som dro fra sted til sted i det veldige russiske riket. Peters hadde sittet i fengsel for sin tro flere ganger, og KGB var stadig på jakt etter ham. Han var nøysom, høyreist og slank, leste i en slitt Bibel, og var en beder. Jeg husker vi var på besøk hos en familie, og når vi skulle be, reiste vi oss alle sammen, slik skikken er blant reformbaptistene i Russland. Man ber stående, eller knelende. Aldri sittende. Disse våre trossøsken er preget av en stor gudsfrykt.

Det er noe ved denne enkelheten, dette rotekte, livet som tiltaler meg så mye. Når jeg tenker på Peter Peters, som jeg gjør med stor takknemlighet, kommer jeg til å tenke på denne sangen:

Her jeg vandrer som en pilegrim gjennom verdens fremmedland,
for jeg har mitt rette hjemland bakom flodens dunkle strand.
Og jeg så en gang i ånden himlens herlighet
og glans, sådan skjønnhet overgår all jordisk sans.

Kor: Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn.
Det får koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen. 
Det er lengselen hjem som driver meg,
jeg kan ei stanse her,
for en fremmed her i verden jeg jo er.

Ofte merkes vel at kristennavnet her et skille står
mellom verden og den pilgrimsskare som mot himlen går.
For den sjel som ei i ånden så Guds stad Jerusalem
han kan ei forstå en pilgrims lengsel hjem.

Selv om jorden her er fager i sin skjønne blomsterskrud,
kan den aldri, aldri måles med min himmel hos min Gud.
Derfor lengter jeg dit hjem til evig sommer, evig vår,
til det land som alt i evig blomstring står.

Jeg tenker: en slik sang kunne neppe bli skrevet i 2017.

Jeg foretrekker å være sammen med Guds enkle vandringsmenn under min vandring her på jord. Jeg finner de i mange sammenhenger. Det er de som klynger seg til korset, og bare korset.

Her er et opptak hvor Ole Abel Sveen synger denne vakre sangen:

https://www.youtube.com/watch?v=CL04MZts2hw

Familien Vins - trofaste mot Herren gjennom trengsler og forfølgelse, del 6

Om de sovjetiske myndighetene trodde at Georgij Vins ville bli mindre brysom om han ble forvist til et annet land, tok de grundig feil!

Han var ikke før kommet til USA før han satte dagsorden! Han talte og skrev om forfølgelsen av kristne i Sovjetunionen, og ble den lidende kirkes talsmann i Vest. Og han arbeidet uttrettelig med å hjelpe de som satt fengslet for sin tro, deres familier og menigheter.

Han reiste tvers over Amerika, til Sør- og Mellom-Amerika, til Europa og Australia, til den siste fange var løslatt i 1988. Mange kan takke Georgij Vins for at de overlevde torturen og de grusomme sovjetiske arbeidsleirene. Han visste jo hva han snakket om, som selv hadde vært en av dem.

Gjennom Russian Gospel Ministries satte han fokus på viktigheten av å hjelpe lokale russiske forsamlinger med Bibler, og annen hjelp de trengte for å kunne evangelisere. Det var dette som lå Georgij Vins på så på hjertet: at hans kjære landsmenn skulle få høre evangeliet. Russian Gospel Ministries sørget for å trykke russiske Bibler, og få oversatt kristen litteratur til de slaviske språkene.

Selveste Michail Gorbatsjov sørget for å oppheve utvisningsvedtaket til Georgij Vins. Fra 1990 reiste Georgij Vins gjentatte ganger til Russland og Ukraina hvor han preket i mange menigheter, fengsler og skoler og mange mennesker kom til tro gjennom hans forkynnelse.

Høsten 1997 ble det oppdaget at Georgij Vins hadde fått en hjernsvulst. Behandling ble satt i gang, men den var nyttesløst. 11.januar 1998 dør Georgij Vins.

Arbeidet han startet opp i USA fortsatte noen år etter hans død, og ble så overtatt av en ny organisasjon, som ikke lenger arbeider i Øst-Europa, men har fokus på andre land hvor kristne blir forfulgt.

Familien Vins - trofaste mot Herren gjennom trengsler og forfølgelse, del 5

Når Georgij Vins (bildet) kom hjem fra den grusomme arbeidsleiren i Uralfjellene, tok han raskt opp igjen arbeidet som pastor og som leder av det som er blitt kalt Reformbaptistene, eller de uregistrerte baptistene.

Arbeidet pågikk i djupeste hemmelighet, og med stor risiko for å bli tatt. Georgij Vins hadde beregnet omkostningene ved å følge Jesus, og var villig til å lide for Ham.

Georgij Vins ble oppdaget i 1974, og arrestert på nytt. Vi skal huske på at denne mannen ikke hadde gjort noe annet galt, enn å forkynne evangeliet om Guds rike! Han fikk prøvd saken sin for retten i Kiev i januar 1975, og ble der dømt til fem års opphold i fangeleir, og fem år i internt  eksil. Fordi menneskerettighetsaktivisten Andreij Sakharov rettet søkelyset på skjebnen til Georgij Vins, ble Vins Sovjetunionens mest kjente religiøse fange.

Et stort internasjonalt press førte til en svært dramtisk utvisning fra hans hjemland. 26.april 1979 ble Vins brutalt vekket mens han sov i fengselscellen sin. Han ble bedt om å skifte til sine egne klær. Uvitende om hva som nå skulle skje, ble han fløyet til Moskva. Han tilbrakte natten der, og ble nesten morgen informert om at han hadde mistet sitt sovjetiske statsborgerskap 'for anti-sovjetiske virksomhet'. Beslutningen var trukket av presidiet i Det øverste Sovjet. Han ville nå bli utvist fra landet.

Georgij Vins protesterte. Han hadde ikke bedrevet noen form for anti-sovjetisk virksomhet. Han var en kristen. Protestene førte ikke frem. Georgij Vins måtte bøye seg for vedtaket om utvisning. Han fikk nye klær, og ble bedt om å skrive ned navnene på nære slektninger slik at de kunne forlate landet sammen med ham. Vel vitende om at han ikke fikk se sin kone, sine barn og sin mor og en niese igjen, skrev han opp deres navn, så de kunne bli med ham.

Utveksling med USA
Så ble Georgij Vins kjørt til Lefortovo-fengslet i Moskva, mens sovjetiske myndigheter samlet sammen hans familie. Når det var skjedd ble alle brakt til flyplassen i Moskva. Ombord i flyet som skulle ta dem til USA, var det også to menn fra den amerikanske ambassaden. De fortalte at utvisningen av Vins også handlet om en fangeutveksling med USA. Det var inngått en avtale mellom Det Hvite Hus og Sovjetunionens ambassade i Washington DC.

Men det var ikke før de landet i New York at Vins fikk vite at han var byttet med to spioner! Fangeutvekslingen skjedde i en hangar på Kennedy flyplassen.

(fortsettes)

En troshelt i Moldova er død - 3000 kom i begravelsen

Navnet Michail Chorev er sannsynligvis ukjent i Norge. Men i Moldova var han så høyt elsket at 3000 kom til hans begravelse!

Fribaptisten Michail Ivanovitsj Chorev tilbrakte mange år i fengsel på grunn av sin kristne tro, og for å organisere illegale samlinger for kristne under det tidligere despotiske sovjet-styret. Han spilte også en viktig rolle for å informere Vesten om de grusomme forfølgelsene av kristne under kommunistregimet.

Harde fengselsstraffer
I 1966 ble Michail Chorev arrestert for første gang.  Han fikk to og et halv år for å ha organisert illegale samlinger for kristne ungdommer, og for å ha drevet med evangelisering. Etter at han ble løslatt vokste hans ansvar for de uregistrerte baptistene. Han ble tilsynsmann for mange menigheter, og ble en av ledere for hele nettverket til de uavhengige baptistene, eller reformbaptistene som de også ble kalt. Et spesielt ansvar fikk han for kristne moldoviske bygningsarbeidere, som hadde ansvaret for bedehusene rundt om i landet. Han hjalp også til med de illegale kristne trykkeriene, og sørget for å lære opp andre til å trykke bøker og Bibler.

Elsket Bibelen
Under sine fengselsopphold gav han i sine brev som ble smuglet ut ofte uttrykk for sin sterke lengsel om at 'mine elskede moldovere snart må få Guds ord på deres eget morsmål'. Selv elsket han Bibelen, og leste den flittig gjennom hele livet.

'Jeg velger å sitte fengslet'
I 1973 gav myndighetene Chorev et valg: frivillig å flytte til Vesten, eller fortsatt sitte i fengsel. Chorev's svarte; og hans svar er nærmest blitt legendarisk: 'Ærede herrer, jeg velger det russiske fengsel. Når alt kommer til at er min tjeneste i Russland, og jeg er overbevist om at uten at det er Guds vilje kan man ikke bli slått!'

Ved Guds nåde skulle det gå syv år før han ble fengslet på nytt. Syv år som ble brukt effektivt i Herrens vingård. Han besøkte menigheter og forkynte Guds ord, distribuerte Bibler og evangeliserte. Når han ved en anledning ble spurt av dommeren i forbindelse med en fengsling om hvilke byer han hadde besøkt, svarte Chorev: 'Det er vanskelig å si. Det er lettere for meg å fortelle deg hvilke byer jeg ikke har vært i!'

Michail Chorev er også kjent for en bok han skrev. Det er en samling med brev han skrev under sine fengselsopphold. For disse fengselsbrevene fikk han ytterligere fengselsstraff. Han led mye i fengsel, også på grunn av dårlig helse, men myndighetene klarte ikke å knekke hans tro på Jesus.

Idrettsplass
Det kom så mange i begravelsen til Michail Chorev, som ble 81 år gammel, at selve begravelsen måtte holdes på en idrettsarena i hjembyen Chisinau.

På bildet ser vi Chorev sammen med sønnene etter at han ble satt fri fra fengsel siste gangen. Da var sønnene blitt voksne menn.

120 år siden Predikantenes fyrste døde

I dag er det på dagen nøyaktig 120 år siden C. H. Spurgeon døde. Charles Haddon Spurgeon, eller Predikantenes fyrste, som han også ble kalt, er en av kirkehistoriens mest innflytelsesrike personer. I sin levetid, han var født 19.juni 1834 og døde 31. januar 1892, preket Spurgeon til omlag 10.000.000 mennesker, ofte opp til 10 ganger i uken, på ulike steder. Talene hans ble oversatt til mange språk, ofte umiddelbart etter at de ble holdt, trykket og spredt omkring i verden.

Spurgeon tilhørte den reformerte baptist tradisjonen, og bekjente seg til London Baptist Confession of Faith fra 1689. Han var kjent for sin Bibeltroskap, og bekjempet datidens liberale teologer. Han var pastor for New Park Street Chapel, senere Metropolitan Tabernacle i London, i 38 år. Menigheten er fremdeles svært aktiv, og under nåværende pastor, Peter Masters (siden 1971), er den i vekst. I sin levetid hadde Spurgeon en rekke kontroverser med den engelske baptistunionen, blant annet på grunn av deres liberale syn på Guds ord. Han kom derfor til å bryte med den, og Metropolitan Tabernacle ble en fribaptist menighet.

Charles Haddon Spurgeon hadde en enorm kapasitet til å skrive. Hans prekener ble håndskrevet, og er utgitt i mange bind. Han skrev også en kommentar til alle salmene i Salmenes Bok (The Treasury of David), som ble utgitt i tre tykke bind. Selv hadde han et bibliotek på over 5000 bøker. En av hans store inspirasjonskilder var en annen baptist, John Bunyan. Hans bok: 'En pilegrims vandring' leste Spurgeon en gang i året. Han hentet også mye inspirasjon hos puritanerne. Og selvsagt var Bibelen hans aller kjæreste inspirasjonskilde.

Både Spurgeon selv og hans kone var mye plaget av sykdom. Spurgeon var mot slutten av sitt liv en giftbrudden mann. Nylig ble en bok med hans brev skrevet i disse sykdomsperiodene utgitt, hvor han skriver svært åpent om sin lidelse. Det er likevel en oppbyggelig bok full av trøst og oppmuntring for den som er syk.

For meg personlig var det en stor opplevelse å tilbringe to dager i Metropolitan Tabernacle i 2007, hvor jeg blant annet fikk en hel dag sammen med nåværende pastor, Peter Masters.

50 år siden Reformbaptistene så dagens lys i Russland

Denne måned er det 50 år siden en gruppe med pastorer fra ulike baptistmenigheter i Russland dannet en komite for å utfordre lederskapet i den russiske baptistunionen. Fire år senere, 18. september 1965, brøt denne grupperingen offisielt ut av baptistunionen og dannet sin egen unionen sammen med andre evangelikale kristne. Den direkte årsaken til splittelsen var at Baptistenes Allunionsråd besluttet å akseptere en rekke nye restriksjoner på kirkens virksomhet. Det ble sendt ut to direktiver som blant annet forlangte 'mindre forkynnelse og mindre vekt på åndelige plikter', som påla menighetsforstanderen å 'holde tilbake usunne misjons-foreteelser', ikke å tillate 'avvikelser i gudstjenesten ved å innby til omvendelse', å sørge for at 'dåp av unge i alderen 18-30 år begrenses til et absolutt minimum', osv. De som ikke ville godta direktivene, brøt med Allunionsrådet og gikk sammen under et nytt, uavhengig organ, 'Rådet for evangelisk kristne og baptister.' (EKB kirken) Denne kirken ble ikke godkjent av myndighetene, og lederne ble hardt forfulgt.

Disse baptistene ble også kalt for 'Reformbaptisene' og var etterkommere av de opprinnelige Oncken-baptistene. Deres modige leder, A.F Prokofiev, ble ganske raskt arrestert. Det ble også han som tok over etter Prokofiev, Boris Zdorovets. Den nye lederen Gennadij Krutsjkov (bildet) klarte å komme seg unna, etter et lite opphold i fengsel, mens den nye unionens sekretær, Georgij Vins ble arrestert og tilbrakte mange år i grusomme arbeidsleire for sin tros skyld. Gennadij Krutsjkov holdt seg skjult i 20 år med KGB stadig i hælene. Han døde 15 juli i 2008, 81 år gammel.

Fortsatt en undergrunnskirke

I 1966 var antallet Reformbaptister 155.000, og var da kanskje på sitt høyeste. I dag har tallet sunket til ca 20.000. Hovedårsaken til at tallet er så lavt i dag skyldes hovedsakelig at mange Reformbaptister har emigrert til andre land, særlig til Tyskland og USA. Et viktig nedslagsfelt for Reformbaptistene's aktivitet er et restaurert bedehus (vanlig benevnelse for baptistenes kirker i Russland) i Tula, lokalisert 200 km sør for Moskva. I oktober 2005 ble det holdt en stor og viktig konferanse her. Reformbaptistene holder fast ved det prinsippet som førte til at de organiserte seg, nemlig at staten ikke skal blande seg inn i indre anliggender i menighetene, og deres medlemmer blander seg heller ikke inn i statens anliggender. De anser seg selv fortsatt som en undergrunnskirke, og er også det i praksis i blant annet Sentral-Asia. På FB-siden: Martyrkirkens venner har jeg siden starten dokumentert en rekke tilfeller av forfølgelse av kristne i de sentralasiatiske landene. De som blir forfulgt i disse landene er i hovedsak Reformbaptister.

I siste nr av deres engelskspråklige nyhetsbulletin skriver de om deres vei som menigheter, og understreker at det er helliggjørelsens vei. Jeg kommer tilbake med utdrag av denne bulletinen senere. Det er Reformbaptistene jeg selv har hatt mest kontakt med gjennom årenes løp. Blant annet var jeg så heldig å få møte en av deres ledere for noen år siden, Peter Peters. Det gjorde et sterkt inntrykk å bli kjent med denne mannen, som så modig fulgte Kristus under så vanskelige kår i kommunisttidens Russland.

Samarbeidet mellom Den russiske baptistunioen (RUECB), og Reformbaptistene har bedret seg med årene etter Sovjetunionens sammenbrudd, og det har skjedd mye legedom fra gamle sår dem imellom. Den russiske baptistunionen har 75.000 voksne medlemmer i 1.300 lokale menigheter og grupper.