Familien Vins - trofaste mot Herren gjennom trengsler og forfølgelse, del 4

I 1966 ble Georgij Vins arrestert av KGB i Moskva (bildet). En ny bølge av forfølgelse skyllet over Sovjetunionen i forbindelse med Nikita Khrushchev's anti-religiøse kampanje i 1959. Det førte til staten påla baptistmenighetene nye restriksjoner. De innskrenket deres lille grad av frihet enda mer. Restriksjonene førte til store spenninger blant baptistene. Enkelt fremstilt dreide dette seg om hvorvidt menigheten skulle lyde Gud mer enn mennesker.

Baptistene ble splittet. Georgij Vins ble den ledende skikkelsen i en kampanje som skulle stå imot det nye presset fra myndighetene. Offentlig gikk han imot pastoren i den forsamlingen han tilhørte i Kiev, som hadde akseptert de nye betingelsene.

Det førte til at Georgij Vins dannet sin egen menighet, ble denne menighetens pastor, en menighet som møttes i skogene utenfor Kiev. Når Kirkerådet ble formelt dannet som en undergrunnskirke i 1965, ble Georgij Vins, den første generalsekretæren. Hundrevis av bevegelsens medlemmer var allerede kastet i fengsel.

I forbindelse med en dramatisk protestaksjon kom baptister fra hele det veldige russiske riket sammen i Moskva, for i en massemønstring å demonstrere utenfor selve bygningen til Kommunistpartiets sentralkomite! Noen dager senere dukket Georgij Vins opp samme sted, sammen med andre baptistledere, for å spørre hva som hadde skjedd med de som var blitt arrestert i forbindelse med demonstrasjonen!

Det er på dette tidspunktet Georgij Vins selv blir arrestert. Sammen med formannen i Kirkerådet, pastor Gennadij Krutsjkov, ble Georgij Vins stilt for retten i november 1967 og de to ble dømt til tre års fengsel, som ble tilbrakt i en arbeidsleir i Uralfjellene.

(fortsettes)

50 år siden Reformbaptistene så dagens lys i Russland

Denne måned er det 50 år siden en gruppe med pastorer fra ulike baptistmenigheter i Russland dannet en komite for å utfordre lederskapet i den russiske baptistunionen. Fire år senere, 18. september 1965, brøt denne grupperingen offisielt ut av baptistunionen og dannet sin egen unionen sammen med andre evangelikale kristne. Den direkte årsaken til splittelsen var at Baptistenes Allunionsråd besluttet å akseptere en rekke nye restriksjoner på kirkens virksomhet. Det ble sendt ut to direktiver som blant annet forlangte 'mindre forkynnelse og mindre vekt på åndelige plikter', som påla menighetsforstanderen å 'holde tilbake usunne misjons-foreteelser', ikke å tillate 'avvikelser i gudstjenesten ved å innby til omvendelse', å sørge for at 'dåp av unge i alderen 18-30 år begrenses til et absolutt minimum', osv. De som ikke ville godta direktivene, brøt med Allunionsrådet og gikk sammen under et nytt, uavhengig organ, 'Rådet for evangelisk kristne og baptister.' (EKB kirken) Denne kirken ble ikke godkjent av myndighetene, og lederne ble hardt forfulgt.

Disse baptistene ble også kalt for 'Reformbaptisene' og var etterkommere av de opprinnelige Oncken-baptistene. Deres modige leder, A.F Prokofiev, ble ganske raskt arrestert. Det ble også han som tok over etter Prokofiev, Boris Zdorovets. Den nye lederen Gennadij Krutsjkov (bildet) klarte å komme seg unna, etter et lite opphold i fengsel, mens den nye unionens sekretær, Georgij Vins ble arrestert og tilbrakte mange år i grusomme arbeidsleire for sin tros skyld. Gennadij Krutsjkov holdt seg skjult i 20 år med KGB stadig i hælene. Han døde 15 juli i 2008, 81 år gammel.

Fortsatt en undergrunnskirke

I 1966 var antallet Reformbaptister 155.000, og var da kanskje på sitt høyeste. I dag har tallet sunket til ca 20.000. Hovedårsaken til at tallet er så lavt i dag skyldes hovedsakelig at mange Reformbaptister har emigrert til andre land, særlig til Tyskland og USA. Et viktig nedslagsfelt for Reformbaptistene's aktivitet er et restaurert bedehus (vanlig benevnelse for baptistenes kirker i Russland) i Tula, lokalisert 200 km sør for Moskva. I oktober 2005 ble det holdt en stor og viktig konferanse her. Reformbaptistene holder fast ved det prinsippet som førte til at de organiserte seg, nemlig at staten ikke skal blande seg inn i indre anliggender i menighetene, og deres medlemmer blander seg heller ikke inn i statens anliggender. De anser seg selv fortsatt som en undergrunnskirke, og er også det i praksis i blant annet Sentral-Asia. På FB-siden: Martyrkirkens venner har jeg siden starten dokumentert en rekke tilfeller av forfølgelse av kristne i de sentralasiatiske landene. De som blir forfulgt i disse landene er i hovedsak Reformbaptister.

I siste nr av deres engelskspråklige nyhetsbulletin skriver de om deres vei som menigheter, og understreker at det er helliggjørelsens vei. Jeg kommer tilbake med utdrag av denne bulletinen senere. Det er Reformbaptistene jeg selv har hatt mest kontakt med gjennom årenes løp. Blant annet var jeg så heldig å få møte en av deres ledere for noen år siden, Peter Peters. Det gjorde et sterkt inntrykk å bli kjent med denne mannen, som så modig fulgte Kristus under så vanskelige kår i kommunisttidens Russland.

Samarbeidet mellom Den russiske baptistunioen (RUECB), og Reformbaptistene har bedret seg med årene etter Sovjetunionens sammenbrudd, og det har skjedd mye legedom fra gamle sår dem imellom. Den russiske baptistunionen har 75.000 voksne medlemmer i 1.300 lokale menigheter og grupper.

Russisk troshelt død

I går ettermiddag forsøkte jeg å finne noen bilder av Georgij Vins, en av de markante lederne for de såkalte reformbaptistene i det tidligere Sovjetunionen. Vins betalte en meget høy pris for sin trofasthet mot evangeliet, og satt mange år i sovjetiske fangeleire for dette. Mens jeg søkte på internett for å finne bilder av Vins, kom jeg til å tenke på en annen mann som var sentral blant reformbaptistene, eller de uregistrerte baptistene, nemlig Gennadij Krutsjkov. Skal tro om han fortsatt lever, tenkte jeg, og søkte på navnet. Da fant jeg en notis som fortalte at Gennadij Krutsjkov, som var en av de aller mest ettersøkte menn i det tidligere Sovjetunionen, døde 15. juli i hjembyen Tula, sør for Moskva, 81 år gammel. Opplysningen om hans død var helt ny for meg. Det kan selvfølgelig ha gått meg hus forbi, men jeg vil anta at avisredaksjonene ikke har visst hvem denne Gennadij Krutsjkov var.

Gennadij Krutsjkov klarte å holde seg skjult for KGB i 20 år. Fra et loftsrom på en låve på en bondegård i Latvia, ledet han Rådet for for evangelisk kristne og baptister, den såkalte EKB kirken. Denne kirken ble ikke godkjent av de kommunistiske myndighetene, og lederne ble hardt forfulgt. Gennadij Krutsjkovs kone Lydia, ble overvåket av KGB, huset deres var avlyttet med skjulte mikrofoner og bildet av Gennadij var spredd over hele Sovjetunionen. Likevel klarte ikke kommunistenes sikkerhetspoliti å avsløre hans skjulested. Men hvilken pris ekteparet Krutsjkov betalte. Hans kone og deres ni barn kunne bare treffes i dypeste hemmelighet, og svært sjeldent.

Det var paradoksalt under den liberale Nikita Krutsjovs ledelse at en ny bølge med forfølgelser mot de russiske kristne ble iverksatt. Det var en måte å slippe unna denne forfølgelsen på, og det var at lederskapet i de ulike kirkene måtte påta seg rollen som støttespillere for regimet og legitimere myndighetenes politikk utad. Kirkens offisielle talsmenn ble dermed også nyttige redskaper i bestrebelsene på å skjule de troendes virkelige situasjon for omverdenen. Nikita Krutsjov sørget for å stenge 15.000 av de kirkene som fortsatt var åpne, og han tvang igjennom nye forordninger som satte enda høyere strengsler for menighetenes bevegelsesfrihet. De nye tiltakene førte blant annet til full splittelse blant baptistene.

Baptistenes såkalte Allunionsråd, som utgjorde den sentrale ledelsen, besluttet nemlig å akseptere en rekke nye restriksjoner på kirkens virksomhet. Det ble sendt ut to direktiver som blant annet forlangte "mindre forkynnelse og mindre vekt på åndelige plikter", som påla menighetsforstanderen å "holde tilbake usunne misjonsforeteelser", ikke tillate "avvikelser i gudstjenesten ved å innby til omvendelse", å sørge for at "dåp av unge i alderen 18-30 år begrenses til et absolutt minimum".
Dette skapte sterke reaksjoner blant baptistene. De som ikke ville godta de nye retningslinjene, brøt med Allunionsrådet og gikk sammen under et nytt, uavhengig organ, "Rådet for evangelisk kristne og baptister."

EKB-kirken organiserte seg raskt over hele Sovjetunionen, under ledelse av Gennadij Krutsjkov og Georgij Vins. Kompromissløst lød de Guds ord som sier at en skal lyde Gud mer enn mennesker, og i årene som fulgte satte disse to sitt sterke preg på russisk kristenliv. Da forfølgelsen av de uregistrerte baptistene økte i omfang og intensitet, opprettet de i begynnelsen av 1960-årene et organ som kom til å spille en svært viktig rolle: "Rådet for de fengsledes familier." Det bestod av kvinner som alle hadde sine ektefeller enten i fengsel eller i fangeleire. Mor til Georgij Vins, Lydia, påtok seg lederansvaret. De kostet henne senere tre års frihesberøvelse.

Nå et både Georgij Vins og Gennadij Krutsjkov hjemme hos Herren. Men de har etterlatt seg en viktig arv: Kirken tilhører ikke staten, Guds rike er ikke som denne verdens riker, og Guds ord står evig fast. Gennadij Krutsjkov hører med blant trosheltene, og skulle Hebreerbrevets trosgalleri vært skrevet i dag, så ville hans navn ha hørt med der.