Russisk troshelt død

I går ettermiddag forsøkte jeg å finne noen bilder av Georgij Vins, en av de markante lederne for de såkalte reformbaptistene i det tidligere Sovjetunionen. Vins betalte en meget høy pris for sin trofasthet mot evangeliet, og satt mange år i sovjetiske fangeleire for dette. Mens jeg søkte på internett for å finne bilder av Vins, kom jeg til å tenke på en annen mann som var sentral blant reformbaptistene, eller de uregistrerte baptistene, nemlig Gennadij Krutsjkov. Skal tro om han fortsatt lever, tenkte jeg, og søkte på navnet. Da fant jeg en notis som fortalte at Gennadij Krutsjkov, som var en av de aller mest ettersøkte menn i det tidligere Sovjetunionen, døde 15. juli i hjembyen Tula, sør for Moskva, 81 år gammel. Opplysningen om hans død var helt ny for meg. Det kan selvfølgelig ha gått meg hus forbi, men jeg vil anta at avisredaksjonene ikke har visst hvem denne Gennadij Krutsjkov var.

Gennadij Krutsjkov klarte å holde seg skjult for KGB i 20 år. Fra et loftsrom på en låve på en bondegård i Latvia, ledet han Rådet for for evangelisk kristne og baptister, den såkalte EKB kirken. Denne kirken ble ikke godkjent av de kommunistiske myndighetene, og lederne ble hardt forfulgt. Gennadij Krutsjkovs kone Lydia, ble overvåket av KGB, huset deres var avlyttet med skjulte mikrofoner og bildet av Gennadij var spredd over hele Sovjetunionen. Likevel klarte ikke kommunistenes sikkerhetspoliti å avsløre hans skjulested. Men hvilken pris ekteparet Krutsjkov betalte. Hans kone og deres ni barn kunne bare treffes i dypeste hemmelighet, og svært sjeldent.

Det var paradoksalt under den liberale Nikita Krutsjovs ledelse at en ny bølge med forfølgelser mot de russiske kristne ble iverksatt. Det var en måte å slippe unna denne forfølgelsen på, og det var at lederskapet i de ulike kirkene måtte påta seg rollen som støttespillere for regimet og legitimere myndighetenes politikk utad. Kirkens offisielle talsmenn ble dermed også nyttige redskaper i bestrebelsene på å skjule de troendes virkelige situasjon for omverdenen. Nikita Krutsjov sørget for å stenge 15.000 av de kirkene som fortsatt var åpne, og han tvang igjennom nye forordninger som satte enda høyere strengsler for menighetenes bevegelsesfrihet. De nye tiltakene førte blant annet til full splittelse blant baptistene.

Baptistenes såkalte Allunionsråd, som utgjorde den sentrale ledelsen, besluttet nemlig å akseptere en rekke nye restriksjoner på kirkens virksomhet. Det ble sendt ut to direktiver som blant annet forlangte "mindre forkynnelse og mindre vekt på åndelige plikter", som påla menighetsforstanderen å "holde tilbake usunne misjonsforeteelser", ikke tillate "avvikelser i gudstjenesten ved å innby til omvendelse", å sørge for at "dåp av unge i alderen 18-30 år begrenses til et absolutt minimum".
Dette skapte sterke reaksjoner blant baptistene. De som ikke ville godta de nye retningslinjene, brøt med Allunionsrådet og gikk sammen under et nytt, uavhengig organ, "Rådet for evangelisk kristne og baptister."

EKB-kirken organiserte seg raskt over hele Sovjetunionen, under ledelse av Gennadij Krutsjkov og Georgij Vins. Kompromissløst lød de Guds ord som sier at en skal lyde Gud mer enn mennesker, og i årene som fulgte satte disse to sitt sterke preg på russisk kristenliv. Da forfølgelsen av de uregistrerte baptistene økte i omfang og intensitet, opprettet de i begynnelsen av 1960-årene et organ som kom til å spille en svært viktig rolle: "Rådet for de fengsledes familier." Det bestod av kvinner som alle hadde sine ektefeller enten i fengsel eller i fangeleire. Mor til Georgij Vins, Lydia, påtok seg lederansvaret. De kostet henne senere tre års frihesberøvelse.

Nå et både Georgij Vins og Gennadij Krutsjkov hjemme hos Herren. Men de har etterlatt seg en viktig arv: Kirken tilhører ikke staten, Guds rike er ikke som denne verdens riker, og Guds ord står evig fast. Gennadij Krutsjkov hører med blant trosheltene, og skulle Hebreerbrevets trosgalleri vært skrevet i dag, så ville hans navn ha hørt med der.