torsdag, september 27, 2007

Hvordan lese Bibelen, del 1



Nylig kom jeg over en artikkel av den kjente ortodokse teologen, erkebiskop Kallistos Ware (bildet), om viktigheten og nødvendigheten av å lese Bibelen. Jeg synes dette var så interessant at jeg har valgt å oversette den til norsk. Foreløpig er jeg innstilt på å oversette hele, men vi får se om tiden strekker til, eller om det bare blir utdrag av den.

”Hvis en jordisk konge, vår keiser,” skrev den hellige Tikhon av Zadonsk (1724-1783), ”skrev et brev til deg, skulle du da lese det med glede? Selvsagt, og med stor begeistring og oppmerksomhet.” Men hvilken holdning, spør han, har vi til et brev som ikke er skrevet av en jordisk konge, men av Gud selv? ”Du har mottatt et brev, ikke fra en jordisk konge, men fra himlenes Konge. Og enda har du nærmest foraktet slik en verdifull gave, en skatt med en uendelig verdi.” For å åpne og lese dette brevet, legger den hellige Tikhon til, er å tre inn i en personlig samtale ansikt til ansikt med Den levende Gud. ”Når som helst du leser Evangeliet, så er det Kristus selv som taler til deg. Og når du leser, ber du og taler du til Ham.”

Dette er den ortodokse holdningen til det å lese Bibelen. Jeg ser på Bibelen som Guds personlige brev sendt spesielt til meg, Ordene er ikke ment hovedsakelig for andre, som befinner seg langt unna både i tid og sted, men er skrevet spesielt og direkte til meg, her og nå. Uansett når vi åpner vår Bibel, tar vi del i en kreativ dialog med Frelseren. Når vi lytter, gir vi også vårt gjensvar. ”Tal, Herre, din tjener hører,” (1.Sam 3,9) er vårt gjensvar til Gud, når vi leser: ”Hvem skal jeg sende?” (Jes 6,8)

To århundrer etter den hellige Tikhon, ble Moskva-konferansen holdt i 1976 mellom Den ortodokse og Den anglikanske kirke. Da ble vår sanne holdning til Skriften uttrykt på forskjellig, men likevel like holdbar måte. Denne felles uttalelsen, signert av begge parter, er en fremragende oppsummering av det ortodokse standpunktet: ”Skriften konstituerer en sammenhengende helhet. Den er på samme tid guddommelig inspirert og menneskelig uttrykt. Den bærer autoritativt vitnesbyrd til Guds åpenbaring av seg selv i skapelsen, i inkarnasjonen av Ordet, og i hele frelseshistorien, og som sådant uttrykker det ordet fra Gud i menneskelig språk. Vi kjenner, mottar og tolker Skriften gjennom Kirken, og i Kirken. Vår tilnærming til Skriften er at vi adlyder den.”

Binder vi sammen den hellige Tikhons uttalelse og uttalelsen fra Moskva-konferansen, så finner vi fire karakteristiske trekk ved Den ortodokse kirkes forståelse av Skriften:

* Først og fremst handler vår lesning av Skriften om lydighet.
* For det andre er den ekklesial, det vil si at den er i enhet eller samsvarer med Kirken.
* Den er Kristus-sentrert
* Den er personlig.


fortsettes

2 kommentarer:

Anonym sa...

En gang for mange år siden kjøpte jeg meg en bok om fluefiske. Mens jeg leste så så jeg for meg "i ånden" hvordan jeg kunne dra på fjelltur med stang og snøre. Hvordan jeg kunne svinge stangen og og fange all verdens fisk i elver og vann.

Jeg kjøpte en stang og dro på fisketur, men jeg hadde selvsagt dannet meg en idyllisk og urealistisk oppfattning av det hele. Flua satte seg fast i trærne. Fisken flyktet bort. Myggen og knotten stakk, og snøret ble tatt av vinden, og alle tørrfluene ble til våte klyser.

Jeg tror det er lett å lese Bibelen på samme måte. Vi "tror" det som står der, men setter det ofte inn i en gal virkelighet.

Jeg ser også for meg at "troen" sakte og sikkert kan forandre seg til en "teoretisk interesse". Akkurat som når jeg leste og drømte om fluefiske.

Jeg kjente en godt betalt pastor en gang. Han satt ofte inne på kontoret sitt og snakket med andre pastorer ol. i telefonen. Og utenfor gikk alle de "ufrelste".

Han kunne faktisk Bibelen på rams, men var tilsynelatende blind for at det "å følge Jesus" var å gjøre nettopp det Jesus gjorde.

Det er mange interessante aspekt ved det å forstå måten vi leser Bibelen på.

Tore Lende sa...

En fornøyelig og treffende refleksjon etter min mening.

Jeg sitter akkurat ganske deprimert/frustrert/spørrende? i Bergen og funderer over helbredelsesmøter jeg er med på i Kristkirken.