I Din hånd er mine tider

Så har dagen kommet da jeg runder nok et år, og nærmer meg skremmende de 50. Hvor raskt tiden går. Jeg sitter alene i stua vår når dette skrives. Alt er stille, og det er tid for ettertanke. Jeg kjenner at jeg fylles med en dyp takknemlighet. Gud har sannelig vært god og nådig mot meg. Jeg forundres over Hans kjærlighet. At Han fant meg i unge år, og at jeg er blitt bevart i troen. Det er så stort. Jeg skal ikke unnslå at de siste årene har vært tøffe. Sykdom har satt sitt preg på meg. Men Han har vært trofast. Aldri sviktet en dag. Alltid vært der når jeg har kalt på Ham. "Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil Han væra der..." Noen netter i det siste har jeg kjent at jeg har vært redd. Det er når hjerterytmen ikke lenger slår som den skal, og løper løpsk. Da har jeg tenkt at jeg har krøpet opp i min Fars fang, og lent mitt hode inn til min Fars bryst, og hørt hans hjerteslag. Rolige har de vært, og jeg har talt med Ham om hvordan det er å være menneske. Da med ett er det blitt så klart for meg: Han vet jo hvordan det er. Hans kjære sønn forlot himmelens skjønnhet, for å bli menneske og dele våre kår. Kjenne vår smerte, vår angst, vår lengsel. De som kjenner meg vet at jeg kjenner meg tiltrukket av broder Charles av Jesus og hans livsvei. For broder Charles fremstod som det sentrale i livet, at han i sin tro var bevisst på sitt nære forhold til Ham som han kalte "min høyt elskede bror og herre." Det var et vennskap, fylt av uendelig ærefrykt, ærbødighet, lovprisning og tilbedelse. Jeg ber om at det må forholde seg slik også for meg. For meg er også Jesus blitt "min høyt elskede bror og herre." Bror Charles av Jesus har sagt til sine ordensbrødre- og søstre: "En eneste ting er nødvendig: Elsk Jesus, gå i Hans fotspor, hånd i hånd med ham. Lev Hans liv, tenk Hans tanker, si Hans ord, gjør Hans handlinger."

På en dag som denne vil jeg også benytte anledningen til å takke Gud for alle mine venner og forbedere, og alle lesere av denne bloggen. Jeg setter stor pris på dere alle sammen. Det gode vennskapet betyr mye, og det siste året har gitt meg flere nye bekjentskaper som har ført til nye vennskap, både her i Norge og utenlands.

Ordet jeg har valgt for det 49 året mitt er dette: "I Din hånd er mine tider." (Salme 31,16) Der føler jeg meg trygg for hva fremtiden har å bringe.

Bildet er tatt av min datter Benedicte i bønnekoia for noen uker siden.