Som jeg har skrevet på bloggen tidligere så er året 2007 Maria-året for meg. Helt fra aposteltiden har alle som i sannhet elsker Kristus også hatt ærbødighet for henne som fødte Ham, oppdro Ham og beskyttet Ham under barneårene. Om Gud vår Far utvalgte henne, Gud Den Hellige Ånd kom over henne, og Gud Sønnen tok bolig i henne, underordnet seg henne i sin barndom og ungdom, og var bekymret for henne selv da Han hang på korset, skulle ikke da enhver som kjenner Den Hellige Treenigheten, ha ærbødighet for henne? For meg personlig er Guds mor en veiviser til Sønnen. Og det er først og fremst hvordan hun lever sitt liv i en total overgivelse til Guds vilje, som griper meg så sterkt. Her om dagen, mens jeg oppholdt meg på retreatstedet Johannesgården fikk jeg en overveldende følelse av Guds mors ømhet for Sønnen. Hun var der for Ham, ikke bare mens Han var et lite barn, helt avhengig av hennes morskjærlighet, men gjennnom hele livet. Guds mor valgte å leve et liv i stillhet og tydelig etterfølgelse. Med fare for å bli misforstått, skriver jeg det likevel: I dette året hvor jeg har valgt å følge Marias vei, leder hun meg oftere og oftere til Jesus. Hun viser meg Sønnen. Det skjer både når jeg leser de hellige evangeliene, og det skjer mens jeg ber. Jeg ser Sønnen gjennom henne. Og det er alltid Sønnen som kommer i forgrunnen. Hun peker på Ham. For meg har dette gitt en helt ny dybdedimensjon til mitt forhold til Jesus, når jeg har levd meg inn i hvordan Maria har opplevd Sønnen fra Hans fødsel til Hans død og oppstandelse.
12 kommentarer:
Dette er meg helt ubegripelig! Har virkelig Gud en mor?
Takk for spørsmålet.
Dette handler om inkarnasjonens mysterium, at Gud blir menneske i kjøtt og blod. Den Hellige Skrift er tydelig på at Jesus både er sann Gud og sant menneske. "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud," skriver apostelen Johannes i prologen til sitt evangelium. I sitt brev til menigheten i Rom, skriver apostelen Paulus: "De (jødene) har fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovprist i all evighet.Amen." (Rom 9,5)
Når det barn som fødes er Gud, hvem blir da Maria, som føder ham? Guds mor eller Gudfødersken, som hun også kalles i den ortodokse tradisjonen.
"Maria" har til tider hatt en svært tvilsom rolle i den katolske tradisjonen. Noen mener hun ble guddommeliggjort og brukt strategisk for lettere å kunne tilfredsstille folk fra andre religioner som hadde tradisjon med kvinnelige avguder. At "maria" ble gjort til en avgud er sikkert.
Jeg tror ordet "himmeldronningen" kan gi oss mange ledetråder.
Jesus var sann Gud og sant menneske, men Gud har Han vært fra tidenes morgen, og det er Han i dag og vil være til evig tid. Man kan si at Maria var mor i menneskelig forstand. Men når man sier: "Guds mor" til Ham som er Guds sønn, så gir dette etter min mening veldig lett veldig gale asossiasjoner.
Hva sier Jesus selv?
Luk 11,27-28 Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: "Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet." Men Jesus svarte: "Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det."
Matt 12,47-50 Da var det en som sa til ham: "Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne snakke med deg." Men Jesus svarte ham: "Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?" Og han pekte med hånden på disiplene og sa: "Der er min mor og mine brødre. For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor."
Jeg har ikke noe problem med å se poenget ditt, kjære anonym og du har helt rett i at Maria er blitt misbrukt og gjort til noe som er Bibelen helt fremmed. Ikke minst har Romerkirken gjort seg skyldig i det.
Begrepet Guds mor eller Gudfødersken er særlig anvendt i Østkirken, eller Den ortodokse kirke samt de orientalsk ortodokse, og ikke så mye i Romerkirken. Første gang vi støter på det hos kirkefedrene er i skriftene til Origines, død 254, i hans kommentar til Romerbrevet. Bruken av begrepet ble bekreftet og anerkjent av det økumeniske kirkemøtet i Efesos i 431. Patriark Nestorius av Konstantinopel mente at Maria skulle kalles "Christotokos", nemlig hun som gav fødsel til Kristus. Hensikten med dette var å begrense Marias rolle til å være mor til Kristi menneskelige natur, og ikke hans guddommelige natur.
På dette kirkemøtet hadde Nestorius en opponent i Cyril av Aleksandria. Han mente at synet til Nestorius var uakseptabelt, fordi det innebar at man ødela den perfekte enheten mellom den guddommelige og menneskelige naturen til Kristus, og dermed saboterte fylden av inkarnasjonen. Kirkemøtet anerkjente synet til Cyril og beskrev synet til Nestoius som vranglære.
Jeg kan ellers nevne at både Athanasius av Aleksandria, Gregor teologen, Johannes Chrysostomos og Augustin bruker denne benevnelsen på Maria.
Siden noen kanskje undres, så ber jeg ikke til Maria. En oldkirkelig formulering sier at kristen bønn er en bønn til Faderen, ved Sønnen, i Ånden.
BjørnOlav
Historien viser kanskje på mange måter at Nestorius hadde rett.
Kanskje det du skriver også sier noe om den utviklingen som skulle lede kristendommen inn i den mørke middelalderen?
Uansett så føler jeg at begrepet "Guds mor" indikerer at et menneske skal ha blitt opphav til noe gudommelig. I praksis kvalifiserer vel dette til det Bibelen betegner som avgudsdyrkelse.
(i hvert fall slik dette utrykkes med disse norske ordene)
Problemet slik jeg ser det er at vanlige nordmenn ofte er ganske almennreligiøse. De komponerer gjerne sine egne varianter av gudstro. Og det "gudommelige mariabegrepet" er så innarbeidet i de historiske tradisjonenen at det antagelig lett vil kunne bli et nytt innspill i den videre utviklingen av en kommende universalteologi. Det ser ut for meg som om det går den veien.
Tanken på en gudommelig morsskikkelse har jo alt vært presentert i Hamar bispedømme hvis jeg ikke husker feil.
Jeg vil tippe at èn av tusen nordmenn kanskje har så mye som tyve prosent av dine kunnskaper om teologi. Det som for deg kan beskrives gjennom teologisk og historisk kunnskap vil kunne få et helt annet åndelig innhold hos dagens livssyns-shoppere.
Kanskje er dette en liten sak i denne sammenhengen, men i tiden som kommer vil vi antagelig måtte forholde oss til mange slike mulige "knagger" til å henge ny vranglære på.
Jeg tror det er viktig å være føre var på alle områder.
Og for å avsløre hvor "overtroisk" jeg egentlig er, jeg tror "den guddommelige maria" fremdeles representerer en farlig åndsmakt i den åndelige verden. Den kan når som helst maifestere seg som et åndelig bedrag på ny. Beskrivelser jeg har lest om av "mariaopplevelser" tyder også klart på det. Det eneste som trengs er motagelighet. Og det finnes det mye av i dag.
Takk for din saklige kritikk av mitt innlegg. Det setter jeg pris på. Og - som jeg har sagt, jeg har ikke noe problem med å se dine betenkelighter. Jeg deler dem til dels. Dyrkelsen av Maria, særlig i Sør- og Mellom-Amerika, er en horribel avgudsdyrkelse. Vi ser jo dette særlig i noen av de kirkelige festene, som gjerne er blandet med folkelig religiøsitet. Dyrkelsen av Maria også i New Age sammenheng, har heller intet å gjøre med sann kristen tro.Jeg er også meget skeptisk til de såkalte Maria åpenbaringer, som vi av og til blir vitne til ulike steder i verden. Det er også skremmende å se hvor liten forståelse av evangeliet som finnes i "katolske land" som Frankrike, Spania etc.
Nei, det er ikke dette som er den bibelske Maria, og det er heller ikke slik jeg ser henne.
For meg er Marias rolle i inkarnasjonens mysterium svært viktig. Jomfrufødselen er helt avgjørende for vår frelse. For hvis ikke Jesus var blitt født på den måten Han ble, hadde Han ikke kunnet frelse meg og deg. Da hadde Han kun vært et menneske.
Jeg vet ikke om det var bekymringen for en kommende Maria-dyrkelse som gjorde at Nestorius fremmet sitt teologiske syn. Men om det var et element i hans syn, så gir jeg deg rett i at Nestorius hadde rett i dette. Men hans syn holder ikke teologisk. Det åpner derimot for nettopp det du og jeg er bekymret for, vranglære. Hans kristologi førte til at man skilte Kristi guddommelige natur og menneskelige natur fra hverandre på en slik måte at personens enhet gikk tapt.
Den nestorianske kirke var et kirkesamfunn som oppstod på 400-tallet som følge av at patriark Nestorius ble dømt som kjetter på det økumeniske kirkemøtet i Efesos. I dag teller denne kirken ca 500.000, og dens medlemmer befinner seg i Iran (30.000), Irak (50.000)samt India, England og USA.
Kan vi ikke bare la jomfru Maria være det hun er, den jordiske mor som fødte Jesus Kristus. Gud valgte seg ut jomfru Maria til å føde Sønnen til jorden, ved å legge Sønnen i Marias livmor ved Den Hellige Ånd.
Det er svært mange skikkelser/personer i Bibelen som er inspirerende og som man kan beundre og bli glad i. Jomfru Maria er en av de, men står selvsagt i en spesiell posisjon siden det var hun som fødte Jesus til jorden. Jeg deler Bjørn Olavs begeistring for jomfru Maria. Men hun var og er og blir et menneske! Det klarer jeg og det klarer Bjørn Olav å se og det håper jeg så mange som mulig klarer å se og holde fast ved!
Hilsen
Thomas i S.
Jeg har hørt noe om diskusjonen om inkarnasjonens mysterium og om hvorvidt Jesus var menneske eller Gud ol., men jeg har nok ingen store kunnskaper om denne.
For meg selv er det enkle svaret det samme som Paulus skriver i Hebr 10,5
"Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden: Slaktoffer og gave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand til meg;"
Menneskekroppen og sjelen må nødvendigvis være et fysisk utrykk for ett åndelig vesen, eller "livsånde" som det står i GT. Det er menneskekropper som blir til i mors liv, men det er Gud som gir det ånd og liv. Antagelig er det gjennom mannen at egget få denne livsånden som igjen starter utviklingen av fosteret.
Jesus var hos faderen, men han kom til jorden og tok bolig i en menneskekropp på samme måte som vi selv fikk livsånde og en eventuellt gjennfødt ånd i vår kropp.
En menneskekropp uten ånd vil slik jeg forstår det kun være et visst antall uvirksomme mollykyler og atomer.
Kanskje jeg er litt "primitiv", men for meg så virker dette veldig ukomplisert rent teologisk
I praksis derimot ser jeg for meg en helt ufattelig virkelighet som sprenger alt vi kan forestille oss om fysiske lover og oppfattninger av tid og rom.
Det er jo ganske spesiellt å tenke på at Gud kan ta bolig i en menneskekropp!
Han Maria fødte var sann Gud og sant menneske helt fra unnfangelsen.
Kristi guddom og Kristi menneskelighet lar seg ikke adskille uten at det enten blir "en skisofren løsning" - eller, slik Nestorius' lære fremstilles "på folkemålets grunn": "To trestykker av forskjellig slags ved som er limt sammen". Sammenfatningen - ja den utgjøres av limet, intet mer. Men Kristus er én ifølge den athanasianske bekjennelse, "ikke ved guddomsnaturens forvandling til kjød, men ved den menneskelige naturs opptagelse i Gud".
Derfor er Maria Theotokos - Guds mor. Intet mindre. Men heller ikke mer. Legg merke til at hun i den klassiske ikonografien (nesten)alltid fremstilles med Sønnen på armen. Motstykket er ikonet av Marias død. Her holder Frelseren sin mors sjel på armen - i form av en liten pike kledd i hvitt. Rollene er byttet om. Børre skriver i en av sine sanger:
"Sønnen som sprengte graven bånd
Halleluja
lot ikke mor i dødens bånd.
Halleluja"
En liten tilleggsopplysning: Den assyriske "Østens kirke" er ikke så nestoriansk som sitt rykte. De fikk sterke impulser da en belest mann som Nestorius kom ut dit i eksil, men de benekter at de er "nestorianere" i vestlig dogmatikks betydning. Isak av Ninive, en viktig mystiker som jeg så en referanse til på bloggen her, hørte til Østens kirke".
Og Nestorius' lærer, Teodor av Mopsuestia, ble først kjetterstemplet flere hundre år etter sin død i et "kirkepolitisk" oppgjør. Han var i live en venn av og en inspirasjonskilde for de kappadokiske fedre: Johannes Gullmunn (Chrysostomos), Basilius av Cæsarea og Gregor av Nazians.
Heller ikke de "monofysittiske" kirkene er monofysitter i betydningen av at de følger heretikeren Evtyches fra Alexandria. Langsomt nærmer de bysantinske og de vest-syriske kristne seg i en erkjennelse av at de substansiellt er den samme kirke.
+Johannes Ephrem
tkverno@online.no
Problemet med Nestorius selv er derimot at han ikke vil ha en Gud som har vært spebarn og drukket melk hos sin mor - og gjort i bleia. Omtrent dette er det han sier i en debatt. Det store punktet i historien hvor Guds Logos' guddommelige natur etter denne tenkningen "limer seg inntil" den jordiske menneskenaturen til Jesus fra Nasaret - er dåpen i Jordan, jfr. Røsten fra himmelen og Ånden som en due over vannet.
Merk hvor nært dette blir arianismen, som mener at Jesus ved gode gjerninger arbeider seg opp til en slags halvgud.
Mot dette sier jo Nikenum om Kristus: Lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen, ved ham er alt blitt skapt."
Har Nestorius - eller enda verre: Arius - rett, er det selvsagt at Gud ikke har noen mor. Men har de nikenske fedrene rett, er Maria mor til han som er sann Gud og sant menneske, født av Faderen fra evighet og av Maria i tiden.
"Gud og en jomfru en Sønn har tilhobe,
Faderen hisset og moderen her"
(P. Dass).
Det er klart at det etter det store skisma har vært endel misbruk av Maria i vest. I øst har man holdt mer fast på konsekvensene av konsilvedtakene.
For konsilene tar ikke feil - ikke de konsilene hvis vedtak blir bekreftet av neste konsil som et allkirkelig konsil.
Derimot er det man ge møter som har tatt feil - såkalte "røversynoder" m.m.
Det er nok heller slike møter Luther tenker på når han sier at store kirkemøter kan ta feil. Men hele den lutherske dogmatikken bekrefter vedtakene fra i det minste de fire første ekumeniske konsilene. Luther synger:
"Han som all verden var for trang/
han ligger på Marias fang.
Til moderbrystet blir han lagt/
som bærer verden med sin makt."
(Gelobet seistu Jesu Christ - Luther/M.B.Landstad)
Dette er jo tydelig contra Nestorius.
Sedulius' hymne "A solis ortus cardine" har han også oversatt : Christum wir sollen loben schon".
I tradisjonen fra 1500-tallet finner vi den videreoversatt slik i ett av versene:
"Og da Marias time kom/
da fødtes Herren i fattigdom./
Hun lagde sin skaper til sin barm/
og Gud drakk melken søt og varm."
(Sedulius/Luther/Thommisøn)
Høyst ærede biskop Johannes Ephrem! Først av alt, takk for at du tar deg tid til å skrive på denne bloggen, og for at du øser av dine kunnskaper for å hjelpe oss til bedre å forstå et viktig bibelsk anliggende! Og for at du utdyper synet på den kirke du representerer. Ved anledning skulle jeg gjerne ha samtalt med deg om dette. Hjertelig velkommen tilbake til bloggen, og jeg kommer garantert til å lese din.
Har Jeftas datter, noen plass i dette bildet? som jomfru ble hun ofret til Gud, hadde ikke han nok nok med henne.
Legg inn en kommentar