Bibelen nevner ulike slags hilsener. Enkelte av disse er vanlige hilsener brukt ifølge tradisjoner og vane. Disse varierer fra sted og tid gjennom historiens løp. Men, Bibelen omtaler også en spesiell hilsen for alle kristne gjennom alle tider: det hellige kyss. Vi finner dette nevnt flere steder i de apostoliske brevene: "Hils hverandre med et hellig kyss." (Rom 16,16) "Alle våre søsken her sender sin hilsen. Hils hverandre med et hellig kyss!" (1.Kor 16,20) Mine venner blant de konservative mennonittene klassifiserer det hellige kyss som en kirkeskikk eller forordning, fordi det uttrykker en viktig del av deres liv i fellesskapet med brødrene og søstrene i troen, nemlig vår kjærlighet til hverandre. I familien uttrykker kysset kjærlighet på grunnlag av et jordisk forhold. Det hellige kysset praktiseres på bakgrunn av et åndelig fellesskap. Kristne er medlemmer av Guds familie, og Gud vet at den gjentatte praksisen med å gi hverandre et hellig kyss vil hjelpe oss til å holde den kristne kjærligheten levende i forsamlingen. Apostelen Peter skriver: "Hils hverandre med kjærlighetens kyss!" (1.Pet 5,14) Også i sitt andre brev til forsamlingen i Korint, skriver apostelen Paulus: "Hils hverandre med et hellig kyss." (2.Kor 13,12) For at denne hilsen skal være hellig, må vårt hjerte være fylt med kjærlighet og verdsettelse av våre søsken. Våre hjerter må være rene - fri fra misunnelse, bitterhet, uærlighet og partiskhet. Vi må alle være av ett sinn for å kunne vokse i Kristus sammen. Vår praksis av denne form for hilsen må derfor bli holdt hellig. Alle bør møtes med denne hilsen, vi skulle aldri holde det hellige kyss tilbake som en form for domfellelse, ved at vi tenker at noen ikke er verdige til å motta det. Hvis det er synd i en brors liv, skulle vi overlate dette til forsamlingens eldste, slik at de skulle ta hånd om den situasjonen, for det hellige kyss tilhører ikke de som holder ved å leve i synd.
2 kommentarer:
Interessant å merke seg at dette også praktiseres blant mennonittene, som altså er en del av den anabaptistiske bevegelsen. Forstår også at de har ordnet sitt samfunn slik at de også har biskoper. Stemmer det?
De konservative mennonittene, som vi har kontakt med, har biskoper. Jeg tror mennonittkirken ellers er organisert som et kongregasjonalistisk kirkesamfunn. De konservative mennonittene har sett betydningen av å ha biskoper, som kan ha tilsynsmyndighet med den enkelte menighet. Dette for å sikre at de følger bibelsk lære.
Legg inn en kommentar