Å dele ut prospektkort med selvskrevne dikt hvor man oppfordrer folk til å søke Gud gjør man ikke ustraffet i et gudløst kommunistisk regime. Slik var det heller ikke for Aida Skripnikova. Husker du bildet fra første artikkelen? Se på det en gang til. Se så på dagens bilde. Det er tatt etter at Aida hadde sonet sin straff i en arbeidsleir. Det er ikke vanskelig å se at fengselsstraffen har satt sine spor. Oppholdet i arbeidsleiren var preget av hardt arbeid, dårlig mat og sanitærforhold. Hun ble arrestert i 1968 og sonet under disse umenneskelige forholdene til 1971.Før hun måtte sone sin straff i arbeidsleiren ble Aida Skripnikova utsatt for sjikane gjennom media. Hun mistet også arbeidet som laboratorieassistent og fikk heller ikke bo i Leningrad.
Det var ikke bare kveldsaviser i Leningrad som skrev om henne, men også riksaviser som den kjente avisen Izvestija og ungdomsavisen Smena. I Izvestija skrev om "Pirater fra bedehuset" og i Smena var artikkelen utformet som et åpent brev til Aida og hennes venner med oppfordringen: "Vær ikke som et lik blant de levende!"
Det eneste den unge jenta hadde gjort var å skrive et dikt og oppfordret leserne til å søke Gud. Dèt var hennes forbrytelse. Men diktene til Aida ble fanget opp av andre, skrevet av og distribuert over hele det veldige Sovjetunionen.
Etter den skitne kampanjen mot henne i media reiste Aida Skripnikova til en søster i Ukraina. Der bodde hun i noen måneder. Mens hun var der passet hun på å samle materiale om rettssaker, fengelsdommer og andre forfølgelse av kristne. Hun ville forsøke å få dette smuglet ut til Vesten slik at forfølgelsen mot de kristne i Sovjetunionen skulle kunne bli dokumentert.
(fortsettes)
